Verse 1 — Surah Al-Isra 17:1
Ære være Ham, som førte sin tjener nattestid, fra den hellige moské til Aqsa-moskeen, hvis omgivelser Vi har velsignet for å vise ham noen av Våre tegn. For Han er den Hørende, den Seende
Verse 2 — Surah Al-Isra 17:2
Vi gav Moses skriften, og gjorde den til ledelse for Israels barn. «Velg ingen annen enn Meg til beskytter
Verse 3 — Surah Al-Isra 17:3
dere etterkommere av dem Vi lot seile med Noa! Han var en takknemlig tjener!»
Verse 4 — Surah Al-Isra 17:4
Vi bestemte for Israels barn i skriften: «To ganger vil dere anstifte ufred og fordervelse på jorden, og slå dere opp i overmot
Verse 5 — Surah Al-Isra 17:5
Når løftet oppfylles første gang, sender Vi mot dere Våre tjenere med stor slagkraft, som herjer boplassene, og løftet er oppfylt
Verse 6 — Surah Al-Isra 17:6
Derpå vil Vi la det bli deres tur til å vinne overhånd over dem, og Vi vil gi dere velstand og barn og gjøre dere til en stor hærskare
Verse 7 — Surah Al-Isra 17:7
Om dere handler vel, er det for egen regning. Om dere handler ille, likeledes. Når så løftet oppfylles siste gang, skal de herjende gjøre dere fortvilet, og de vil trenge inn i templet, som de gjorde første gang, og ødelegge fullstendig alt de kommer over
Verse 8 — Surah Al-Isra 17:8
Kanskje Herren vil vise dere nåde, men om dere faller tilbake, kommer Vi også tilbake. Og Vi har gjort helvete til fengsel for de vantro.»
Verse 9 — Surah Al-Isra 17:9
Denne Koran leder til det som er rettest, og forkynner et godt budskap til de troende som lever rettskaffent, så de har en stor lønn i vente
Verse 10 — Surah Al-Isra 17:10
mens Vi har gjort klar en smertelig straff for dem som ikke tror på det hinsidige
Verse 11 — Surah Al-Isra 17:11
Mennesket gir ondt fra seg, som han gir godt. Mennesket har det altfor travelt
Verse 12 — Surah Al-Isra 17:12
Vi har gjort natt og dag til jærtegn. Vi utvisker nattens tegn og bringer dagens tegn med muligheten til å se, så dere kan søke lykken ved Herrens gunst. Og for at dere kan holde rede på årenes tall og tidsregningen. Alt har Vi klargjort på en klar måte
Verse 13 — Surah Al-Isra 17:13
Hvert menneskes lodd har Vi festet ved ham selv, om hans hals. På oppstandelsens dag vil Vi bringe frem for ham en bok, som han finner vidt oppslått
Verse 14 — Surah Al-Isra 17:14
«Les din bok! I dag strekker du til som regnskapsmann for deg selv!»
Verse 15 — Surah Al-Isra 17:15
Den som følger den rette vei, gjør det til egen fordel. Den som går på villstrå, gjør det til eget tap. Ingen bærer en annens byrde. Og vi ilegger ingen straff før Vi har sendt et sendebud
Verse 16 — Surah Al-Isra 17:16
Når Vi vil utslette en by, sender Vi påbud til dens folk i vellevnet, som fortsetter i synd. Så bli ordet realitet for byen, og Vi ødelegger den fullstendig
Verse 17 — Surah Al-Isra 17:17
Hvor mange generasjoner har Vi vel utslettet etter Noa? Herren er tilstrekkelig vel underrettet og observant for Sine tjeneres synder
Verse 18 — Surah Al-Isra 17:18
Om noen begjærer det forgjengelige jordiske, så sender Vi straks til ham der det Vi vil, til dem Vi vil. Men så har Vi helvete rede for ham, hvor han stekes, vanæret og forstøtt
Verse 19 — Surah Al-Isra 17:19
Men om noen begjærer det hinsidige liv og streber etter det slik det skal gjøres, og er troende, disse får erkjennelse for sin innsats
Verse 20 — Surah Al-Isra 17:20
Alle sammen, både disse og de andre, forstrekker Vi med Herrens gaver. Herrens gaver kjenner ingen begrensning
Verse 21 — Surah Al-Isra 17:21
Se, hvordan Vi gir noen fortrinn fremfor andre! Men det hinsidige liv innebærer høyere grader og større fortrinn
Verse 22 — Surah Al-Isra 17:22
Sett ingen gud ved Guds side, så du blir sittende der vanæret og forlatt
Verse 23 — Surah Al-Isra 17:23
Herren har bestemt at dere skal tjene Ham alene. Mot foreldre skal dere vise godhet. Om en av dem, eller begge, når høy alder hos deg, så si ikke «Uff», og vær ikke brysk mot dem, men tal respektfullt til dem
Verse 24 — Surah Al-Isra 17:24
Senk vingen ydmykt av godhet overfor dem, og si: «Herre, forbarm Deg over dem, som de tok seg av meg da jeg var liten.»
Verse 25 — Surah Al-Isra 17:25
Herren vet godt hva som bor i deres hjerter, om dere er rettskafne. Han er tilgivende mot de botferdige
Verse 26 — Surah Al-Isra 17:26
Gi din slektning det som tilkommer ham, og den fattige og den veifarende. Men øs ikke ut i sløseri
Verse 27 — Surah Al-Isra 17:27
Sløserne er Satans brødre, og Satan er utakknemlig mot sin Herre
Verse 28 — Surah Al-Isra 17:28
Men om du må avvise dem, idet du ønsker for dem Herrens godhet, som du håper på, så gi dem i hvert fall noen trøsterike ord
Verse 29 — Surah Al-Isra 17:29
La ikke din hånd være lenket til halsen, men strekk den heller ikke ut vid åpen, så du blir sittende der bebreidet og ruinert
Verse 30 — Surah Al-Isra 17:30
Herren gir den Han vil et rikelig eller begrenset underhold. Han er vel underrettet og observant overfor Sine tjenere
Verse 31 — Surah Al-Isra 17:31
Drep ikke deres barn av frykt for fattigdom! Vi vil sørge for dem og dere. Sannelig, å drepe dem er stor synd
Verse 32 — Surah Al-Isra 17:32
Innlat dere ikke på hor. Dette er skjendig adferd og en slett vei å vandre
Verse 33 — Surah Al-Isra 17:33
Drep ikke det liv som Gud har erklært ukrenkelig, med mindre retten krever det. For den som med urett blir drept, har Vi gitt hans nærmeste slektning hevn – autorisasjon. Men han må ikke gå for langt i sin blodhevn. Han vil få hjelp
Verse 34 — Surah Al-Isra 17:34
Kom ikke nær den foreldreløses eiendom unntatt på beste måte, inntil han når moden alder. Overhold forpliktelser. Det vil bli spørsmål om forpliktelsene
Verse 35 — Surah Al-Isra 17:35
Gi fullt mål når dere måler, og vei med riktig vekt! Slik er det godt, og best i siste omgang
Verse 36 — Surah Al-Isra 17:36
Fest deg ikke ved ting du ikke har kjennskap til. Øre, øye og hjerte – alt dette vil det bli spørsmål om
Verse 37 — Surah Al-Isra 17:37
Gå ikke i overmot omkring på jorden. Du kan ikke rive jorden sund eller bli stor som fjellene
Verse 38 — Surah Al-Isra 17:38
Det onde i alt dette vekker mishag hos Herren
Verse 39 — Surah Al-Isra 17:39
Dette hører til den visdom som Herren har åpenbart for deg. Sett ingen gud ved Guds side, så du blir kastet i helvete, fordømt og forstøtt
Verse 40 — Surah Al-Isra 17:40
Er det slik at Herren har hedret dere med sønner, mens Han selv har lagt seg til døtre blant englene? Sannelig, det er svære ting dere sier
Verse 41 — Surah Al-Isra 17:41
Vi har snudd og vendt på det i denne Koran for at de skal komme til ettertanke, men det øker bare deres motvilje
Verse 42 — Surah Al-Isra 17:42
Si: «Om det hadde vært guder sammen med Ham, slik de påstår, så ville de nok søkt en utvei til å nå tronens Herre.»
Verse 43 — Surah Al-Isra 17:43
Ære være Ham! Høyt er Han hevet over det de sier
Verse 44 — Surah Al-Isra 17:44
De syv himler og jorden og alle som i dem er, priser Ham. Det finnes intet som ikke lovpriser Ham, men dere oppfatter ikke deres lovprisning. Han er mild, tilgivende
Verse 45 — Surah Al-Isra 17:45
Når du fremsier Koranen, senker Vi et beskyttende slør mellom deg og dem som ikke tror på det hinsidige
Verse 46 — Surah Al-Isra 17:46
Og Vi legger et dekke over deres hjerter og tunghørthet i deres ører, så de ikke forstår den. Når du nevner Herren, og Ham alene, i Koranen, vender de ryggen til i motvilje
Verse 47 — Surah Al-Isra 17:47
Vi vet vel om hvordan de lytter når de hører på deg, og når de har hemmelige overlegninger og de urettferdige sier: «Dere følger bare en forhekset mann!»
Verse 48 — Surah Al-Isra 17:48
Se, hvordan de lager sammenligninger om deg, så de kommer på villstrå, og er ute av stand til å finne vei
Verse 49 — Surah Al-Isra 17:49
De sier: «Når vi er morkne ben, skal vi da gjenoppvekkes i en ny skapning?»
Verse 50 — Surah Al-Isra 17:50
Si: «Om dere er stein eller jern
Verse 51 — Surah Al-Isra 17:51
eller noe dere finner enda verre!» Da vil de svare: «Hvem skal så bringe oss tilbake til livet?» Si: «Han som skapte dere første gang!» Og de vil riste på hodet og si: «Og når skal så dette skje?» Svar: «Kanskje inntreffer det snart
Verse 52 — Surah Al-Isra 17:52
Den dag Han kaller på dere og dere svarer med lovprisning, vil dere tro at dere har ventet bare en kort tid i graven.»
Verse 53 — Surah Al-Isra 17:53
Si til Mine tjenere at de skal ordlegge seg på beste måte. For Satan vil skape strid mellom dem. Satan er en klar fiende for menneskene
Verse 54 — Surah Al-Isra 17:54
Herren kjenner dere best. Hvis Han vil det slik, viser Han nåde, og hvis Han vil det slik, ilegger Han straff. Vi har ikke sendt deg som ombudsmann for dem
Verse 55 — Surah Al-Isra 17:55
Herren kjenner best de som er i himlene og på jorden. Vi har gitt noen profeter fortrinn fremfor andre. Til David gav Vi salmene
Verse 56 — Surah Al-Isra 17:56
Si: «Påkall dem dere hevder er ved Hans side!» De makter ikke å fjerne nød fra dere eller fremkalle noen forandring
Verse 57 — Surah Al-Isra 17:57
De som de påkaller, søker selv en måte til å komme Herren nær, og hvem som kan komme nærmest. De håper på Hans nåde, og frykter Hans straff. Sannelig, Herrens straff må man ta seg i akt for
Verse 58 — Surah Al-Isra 17:58
Det finnes ingen by som Vi ikke vil utslette før oppstandelsens dag, eller hjemsøke med streng refselse. Dette er opptegnet i Boken
Verse 59 — Surah Al-Isra 17:59
Det er intet annet som har avholdt oss fra å sende jærtegn enn at de henfarne fornektet dem. Vi gav jo Thamod kamelhoppen til innsikt, men de forgrep seg på den. Vi sender jærtegnene for å skremme
Verse 60 — Surah Al-Isra 17:60
Vi sa jo til deg: «Herren har menneskene under kontroll.» Og Vi gjorde den visjon Vi lot deg se til en anstøtsstein for menneskene. Likeledes treet, som er forbannet, i Koranen. Vi vil sette skrekk i dem, men det øker dem bare i stor oppsetsighet
Verse 61 — Surah Al-Isra 17:61
Eller da Vi sa til englene: «Fall ned for Adam!» Og de falt ned, unntatt Iblis (Satan). Han sa: «Skal jeg falle ned for en Du har skapt av leire!»
Verse 62 — Surah Al-Isra 17:62
Og han fortsatte: «Hva mener Du? Denne, som Du har vist ære fremfor meg? Om Du gir meg frist til oppstandelsens dag, vil jeg sannelig underlegge meg hans etterkommere, unntatt få!»
Verse 63 — Surah Al-Isra 17:63
Gud sa: «Gå med deg! Om noen av dem følger deg, blir helvete deres belønning, en rikelig belønning
Verse 64 — Surah Al-Isra 17:64
Forfør dem du kan med din røst, fall over dem med ditt rytteri og ditt fotfolk, vær deres kompanjong i eiendom og barn, og gi dem løfter,» men det Satan lover dem, er bare skinn og bedrag
Verse 65 — Surah Al-Isra 17:65
«Over Mine tjenere skal du ikke ha makt!» Og Herren strekker til som beskytter
Verse 66 — Surah Al-Isra 17:66
Herren er det, som driver skipet frem på havet for at dere kan søke lykken ved Hans gunst. Sannelig, Han viser dere nåde
Verse 67 — Surah Al-Isra 17:67
Når dere er i havsnød, da er de borte, de dere påkaller, utenom Ham. Men når Han så redder dere i land, da vender dere dere bort. Mennesket er utakknemlig
Verse 68 — Surah Al-Isra 17:68
Er dere sikre på at Han ikke lar kyststripen oppsluke dere, eller sender en skur av stein over dere? Da finner dere ingen som kan ta seg av deres sak
Verse 69 — Surah Al-Isra 17:69
Og er dere sikre på at Han ikke sender dere inn i havsnød på nytt, og sender en stormvind mot dere og drukner dere for deres utakknemlighet? Da finner dere ingen som kan følge opp deres sak overfor Oss
Verse 70 — Surah Al-Isra 17:70
Vi har vist Adams barn ære! Vi har latt dem reise over land og hav, og gitt dem gode ting til underhold, og gitt dem store fortrinn fremfor mangt som vi har skapt
Verse 71 — Surah Al-Isra 17:71
En dag vil Vi kalle inn alle mennesker til deres regnskapsbok. De som får boken i sin høyre hånd, de leser boken opp, og de lider ikke urett så meget som en daddeltrevle
Verse 72 — Surah Al-Isra 17:72
Men den som er blind i denne verden, er også blind i den neste, og enda mer på villstrå
Verse 73 — Surah Al-Isra 17:73
Sannelig, de var nær ved å bringe deg i fristelse, bort fra det Vi har åpenbart deg og til å dikte opp noe annet enn det om Oss! Da ville de saktens trykket deg til sitt bryst
Verse 74 — Surah Al-Isra 17:74
Hadde Vi ikke styrket deg, kunne du vært på nippet til å gå på akkord med dem aldri så lite
Verse 75 — Surah Al-Isra 17:75
Men da ville Vi latt deg smake dobbelt i livet og dobbelt i døden. Og du ville ikke funnet deg noen til å hjelpe deg mot Oss
Verse 76 — Surah Al-Isra 17:76
De var nær ved å skremme deg bort fra landet for å bli kvitt deg. Men så ville de nok ikke blitt der lenge selv, etter deg
Verse 77 — Surah Al-Isra 17:77
den vanlige praksis for våre sendebud før deg. Du finner ingen endring i Vår bruk
Verse 78 — Surah Al-Isra 17:78
Forrett bønnen ved solnedgang frem til nattens frembrudd, og Koran-lesning ved daggry. Daggryets Koran-lesning blir bevitnet
Verse 79 — Surah Al-Isra 17:79
Og våk og be en del av natten som en ekstra fromhetsgjerning. Kanskje Herren vil oppvekke deg til en herlig rang
Verse 80 — Surah Al-Isra 17:80
Og si: «Herre, gi meg en inngang i rettferd, og en utgang i rettferd! Gi meg Din hjelpende kraft!»
Verse 81 — Surah Al-Isra 17:81
Og si: «Sannheten er kommet! Det falske er forsvunnet! Det falske er forgjengelig.»
Verse 82 — Surah Al-Isra 17:82
I Koranen åpenbarer Vi det som er legedom og nåde for de troende. Men det øker bare fortapelsen hos de urettferdige
Verse 83 — Surah Al-Isra 17:83
Viser Vi mennesket godhet, vender han seg bort og går til side. Men når ondt hjemsøker ham, er han fortvilet
Verse 84 — Surah Al-Isra 17:84
Si: «Enhver handler på sitt vis. Herren kjenner vel til hvem som er på rettest vei!»
Verse 85 — Surah Al-Isra 17:85
De spør deg om Ånden. Si: «Ånden er ledd i Herrens styring, men dere er gitt liten kunnskap.»
Verse 86 — Surah Al-Isra 17:86
Om Vi vil, kan vi ta bort det Vi har åpenbart for deg. Og du finner ingen som i den anledning kan fremme din sak overfor Oss
Verse 87 — Surah Al-Isra 17:87
unntatt Herrens nåde. Men Hans godhet mot deg er stor
Verse 88 — Surah Al-Isra 17:88
Si: «Om mennesker og dsjinner slo seg sammen for å legge frem noe tilsvarende denne Koran, kunne de aldri lage dens like, selv om de hjalp hverandre.»
Verse 89 — Surah Al-Isra 17:89
Vi har snudd og vendt på det for folk, med alskens sammenligninger i denne Koran. Men folk flest avviser alt, unntatt vantro
Verse 90 — Surah Al-Isra 17:90
og sier: «Vi kan aldri tro på deg før du lar en kilde velle frem av jorden for oss
Verse 91 — Surah Al-Isra 17:91
eller du får en have med palmer og druer, og lar bekker sprudle mellom dem i overflod
Verse 92 — Surah Al-Isra 17:92
eller du lar himmelen falle ned over oss i småstykker, slik du har sagt, eller bringer Gud og englene som garanti
Verse 93 — Surah Al-Isra 17:93
eller du får et gullprydet hus, eller du stiger opp til himmelen! Og vi vil ikke tro på din himmelferd før du sender ned til oss et skriftstykke som vi kan lese!» Si: «Ære være Herren! Er jeg noe annet enn et menneske, et sendebud?»
Verse 94 — Surah Al-Isra 17:94
Intet annet har avholdt disse mennesker fra å tro når ledelsen kom til dem, enn at de sa: «Har Gud sendt et vanlig menneske som sendebud?»
Verse 95 — Surah Al-Isra 17:95
Si: «Om det var engler på jorden som vandret omkring i fred og ro, ville Vi saktens sendt ned til dem en engel fra himmelen som sendebud.»
Verse 96 — Surah Al-Isra 17:96
Si: «Gud strekker til som vitne mellom meg og dere. Han er vel underrettet når det gjelder Hans tjenere, og observant.»
Verse 97 — Surah Al-Isra 17:97
Den Gud leder er på rett vei. Dem Han lar seile sin egen sjø, for dem finner du aldri hjelpere utenom Ham. På oppstandelsens dag vil Vi samle dem, liggende hodekulls, blinde, stumme, døve. Deres herberge blir helvete. Hver gang det er i ferd med å slukne, frisker Vi på varmen for dem
Verse 98 — Surah Al-Isra 17:98
Dette er deres belønning for at de ikke trodde på Vårt ord og sa: «Når vi er morkne ben, skal vi da gjenoppvekkes i ny skapning?»
Verse 99 — Surah Al-Isra 17:99
Innser de ikke at Gud som har skapt himlene og jorden, evner å skape slikt som dem? Han har satt en frist for dem, derom er ingen tvil. Men de urettferdige avviser alt, unntatt vantro
Verse 100 — Surah Al-Isra 17:100
Si: «Om dere disponerte Herrens forråd av nåde, ville dere være påholdne av frykt for å gi bort noe. Mennesket er gjerrig!»
Verse 101 — Surah Al-Isra 17:101
Vi gav Moses ni klare jærtegn. Spør bare Israels barn. Han kom til dem, og Farao sa til ham: «Moses, jeg mener du er forhekset!»
Verse 102 — Surah Al-Isra 17:102
Og han svarte: «Du vet godt at ingen annen enn Herren over himlene og jorden har sendt dem som jærtegn til innsikt. Jeg mener at du, Farao, er fortapt!»
Verse 103 — Surah Al-Isra 17:103
Så bestemte han å jage dem ut av landet. Og Vi lot ham og hans folk drukne alle sammen
Verse 104 — Surah Al-Isra 17:104
Og etter hans tid sa vi til Israels barn: «Slå dere ned i landet!» Og når det hinsidige livs løfte innfris, vil Vi føre dere frem i flokk og følge
Verse 105 — Surah Al-Isra 17:105
Med sannhet har Vi sendt Koranen ned, og med sannhet er den kommet. Deg har Vi sendt som gledesbudbringer og advarer
Verse 106 — Surah Al-Isra 17:106
Koranen har vi delt opp, slik at du kan fremlese den i ro og mak for folk. Vi har sendt den i mange åpenbaringer
Verse 107 — Surah Al-Isra 17:107
Si: «Tro på den, eller tro ikke!» De som før ble gitt visdommen, kaster seg ned når den resiteres for dem
Verse 108 — Surah Al-Isra 17:108
og sier: «Ære være Herren! Herrens løfte er gått i oppfyllelse!»
Verse 109 — Surah Al-Isra 17:109
De kaster seg ned på sine ansikter under tårer, og deres ydmykhet øker
Verse 110 — Surah Al-Isra 17:110
Si: «Påkall Gud» eller «påkall den Barmhjertige». Hva dere enn kaller Ham, Hans er de vakreste navn: Vær ikke høyrøstet i din bønn, og vær ikke hviskende, følg en middelvei
Verse 111 — Surah Al-Isra 17:111
Og si: «Lov og pris hører Gud til, som ikke har lagt seg til barn, som ingen har å dele herredømmet med, som ikke har noen hjelper utav svakhet!» Pris Hans storhet, med stor pris