Norwegian - Chapter 26 - Ash-Shuara

Ta Sin Mim

Dette er den klare skriftens ord

Kanskje gremmer du deg til døde over at de ikke vil anta troen

Om Vi vil, kan Vi sende ned over dem et tegn fra oven, som deres nakker vil forbli bøyet under

Ingen ny formaning kommer til dem fra den Barmhjertige uten at de snur seg bort fra den

De forkaster, men snart vil nyheter nå dem om det de drev ap med

Legger de ikke merke til jorden, hvor mange herlige sorter Vi har latt vokse frem på den

I dette er sannelig et jærtegn, men folk flest tror ikke

Herren er i sannhet den Mektige, den Nåderike

En gang kalte Herren på Moses: «Gå til det urettferdige folk

Faraos folk! Vil de da ikke frykte Gud?»

Han svarte: «Herre, jeg frykter at de vil kalle meg løgner

og mitt bryst vil snøre seg sammen og mitt tungebånd ikke løses. Så henvend Deg til Aron

De har også en skyldanklage mot meg, og jeg frykter at de vil drepe meg.»

Han sa: «Å neida, men gå begge to med Vårt ord, og Vi skal være med dere og lytte til

Gå til Farao, og si: ’Vi er sendebud for all verdens Herre

Send med oss Israels barn!’»

Farao svarte: «Har vi ikke oppdratt deg blant oss som barn? Var ikke du hos oss mange år av ditt liv

Og du gjorde den gjerning du gjorde, og var utakknemlig!»

Moses sa: «Jeg gjorde det den gang, da jeg var av dem som fór vill

og så flyktet jeg, da jeg fryktet dere. Men Herren gav meg visdom, og gjorde meg til sendebud

Er denne godhet du har vist meg en unnskyldning for å trellbinde Israels barn?»

Farao svarte: «Hva er da all verdens Herre?»

Han sa: «Herren over himlene og jorden og alt som mellom dem er, om dere hadde visshet.»

Da sa Farao til dem rundt seg: «Har dere hørt på maken!»

Moses sa: «Deres og deres henfarne fedres Herre.»

Da sa Farao: «Det sendebud som er sendt til dere, er visselig forrykt.»

Moses fortsatte: «Herren over øst og vest og alt som derimellom er, om dere forstår.»

Da sa Farao: «Hvis du antar en annen gud enn meg, vil jeg kaste deg rett i fengsel!»

Moses svarte: «Enn om jeg brakte deg noe som klargjør?»

Farao sa: «Så bring det, hvis du snakker sant.»

Så kastet Moses staven sin, og se, den ble en slange, tydelig og klart

Og han trakk frem sin hånd, og se, den syntes hvit for dem som så på

Da sa Farao til rådet rundt ham: «Dette er sannelig en habil trollmann

Han vil fordrive dere fra deres land med trolldomskunstene sine. Hva foreslår dere?»

De svarte: «La det bero med ham og hans bror, og send oppbud til alle byer

så de bringer deg alle dyktige trollmenn.»

Trollmennene ble samlet til fastsatt tid og dag

Folket ble spurt: «Vil dere komme sammen

Kanskje vi vil følge trollmennene om de blir vinnere.»

Da trollmennene hadde innfunnet seg, sa de til Farao: «Får vi en belønning om vi vinner?»

Og han svarte: «Ja, da blir dere av min nærmeste krets.»

Moses sa til dem: «Kast det dere vil kaste!»

Så kastet de sine tau og staver, og sa: «Ved Faraos makt, vi skal sannelig vinne!»

Så kastet Moses sin stav, og se, den slukte det de hadde svindlet i hop

Og trollmennene måtte kaste seg ned i ærefrykt, og sa

«Vi tror på all verdens Herre

– Mose og Arons Herre!»

Da sa Farao: «Tror dere denne mannen før jeg har gitt dere tillatelse? Han er vel deres læremester som har lært dere trolldom. Nå skal dere får å vite! Jeg skal sannelig hugge av deres hender og føtter i kryss, og så korsfeste dere alle sammen.»

De svarte: «Det gjør ingenting! Vi vender tilbake til vår Herre

Vi ønsker inderlig at vår Herre må tilgi oss våre feiltrinn, siden vi er de første troende.»

Så gav Vi Moses denne inspirasjon: «Dra av gårde med Mine tjenere nattestid! Dere blir nok forfulgt.»

Så sendte Farao opprop til byene

«Disse er bare en liten flokk

men de har forarget oss

skjønt vi er tallrike og på vakt.»

Så Vi fordrev dem fra haver og kilder

og skatter og et fint bosted

Slik var det. Og Vi lot Israels barn arve det

Men egypterne forfulgte dem på vei østover, og

da de to hærskarer fikk øye på hverandre, sa folket til Moses: «Vi blir innhentet!»

Moses sa: «Å nei, Herren er med meg! Han vil lede meg.»

Og Vi gav Moses denne inspirasjon. «Slå havet med din stav!» Og det delte seg, og hver side var som et stort fjell

Vi lot de andre komme derhen

Og Vi reddet Moses og dem som var med ham, alle sammen

og så druknet Vi de andre

I dette er visselig et tegn! Men folk flest tror ikke

Sannelig, Herren er den Mektige, den Nåderike

Les frem for dem historien om Abraham

En gang sa han til sin far og sitt folk: «Hva er det dere tilber?»

De svarte: «Vi tilber avguder, og fortsetter å holde oss til dem.»

Da sa han: «Hører de dere, når dere ber

Eller gir de dere gagn eller skade?»

De svarte: «Nei, men vi fant at våre fedre gjorde dette.»

Han sa: «Hva mener dere om dem dere har tilbedt

dere og deres henfarne fedre

De er en fiende for meg. Ikke så med all verdens Herre

Som har skapt meg, og gir meg ledelse

som gir meg mat og drikke

som helbreder meg når jeg er syk

som lar meg dø og så gir meg liv

som jeg inderlig håper vil tilgi meg mine feiltrinn på dommens dag

Herre, gi meg visdom, og foren meg med de rettferdige

og gi meg et godt ettermæle blant kommende slekter

Gjør meg til arving av lykksalighetens have

Tilgi min far! Han var av de villfarende

Gjør meg ikke til skamme på den dag da alle gjenoppvekkes

den dag da verken rikdom eller barn gagner

kun den som kommer til Gud med et rent hjerte.»

Og paradiset bringes nær de gudfryktige

Og helvete bringes for øynene på de villfarende

Det sies til dem: «Hvor er nå det som dere tilbad

utenom Gud? Kan de hjelpe dere, eller seg selv?»

Så kastes de inn i det, både de og forførerne

og Satans skarer, alle sammen

Og de sier, mens de krangler

«Ved Gud, vi var sannelig i klar villfarelse

da vi satte dere på linje med all verdens Herre

Det var synderne som villedet oss

Og nå har vi ingen til å tale vår sak

ingen god venn

Kunne vi bare gjøre det hele om igjen, og bli troende!»

I dette er visselig et jærtegn! Men folk flest tror ikke

Herren er den Mektige, den Nåderike

Noas folk kalte sendebudene for løgnere

da deres bror Noa sa til dem: «Vil dere ikke være gudfryktige

Jeg er et pålitelig sendebud til dere

så frykt Gud, og adlyd meg

Jeg ber dere ikke om noen lønn for dette, min lønn er en sak for all verdens Herre

Så frykt Gud, og adlyd meg.»

De svarte: «Skal vi ha tiltro til deg, som bare de laveste lag slutter seg til?»

Han sa: «Jeg kjenner ikke til hva de har gjort

Deres regnskap er Herrens sak, om dere bare ante

Jeg driver ikke de troende bort

Jeg er bare en klar advarer.»

De sa de: «Hvis du ikke holder opp, Noa, vil du bli steinjaget.»

Han sa: «Herre, mitt folk kaller meg løgner

Finn Du en ordning mellom meg og dem, og redd meg og de troende som er med meg.»

Så reddet Vi ham og dem som var med ham i det fullastede skip

Derpå druknet Vi dem som var igjen

Heri er visselig et tegn! Men folk flest tror ikke

Herren er den Mektige, den Nåderike

Folket Ad kalte sendebudene for løgnere

da deres bror Hod sa til dem: «Vil dere ikke være gudfryktige

Jeg er et pålitelig sendebud til dere

så frykt Gud, og adlyd meg

Jeg ber dere ikke om noen lønn for dette. Min lønn er en sak for all verdens Herre

Bygger dere på hver høyde et symbolsk tegn til ingen nytte

og legger dere til borger, kanskje dere skal leve evig

Og når dere går til angrep, angriper dere som voldsmenn

Så frykt Gud, og adlyd meg

frykt Ham som har hjulpet dere til alt dere vet

hjulpet dere til fe og sønner

haver og kilder

Jeg frykter for at dere vil rammes av en svær dags straff.»

De svarte: «Det er det samme for oss om du formaner eller ikke formaner

Dette er bare tradisjoner fra de henfarne

Vi rammes ikke av straff!»

De kalte ham løgner, og Vi tilintetgjorde dem. Heri er visselig et tegn! Men folk flest tror ikke

Herren er den Mektige, den Nåderike

Folket Thamod kalte sendebudene for løgnere

da deres bror Salih sa til dem: «Vil dere ikke være gudfryktige

Jeg er et pålitelig sendebud til dere

så frykt Gud, og adlyd meg

Jeg ber dere ikke om noen lønn for dette. Min lønn er en sak for all verdens Herre

Vil dere bli latt i fred med alt som her er

haver og kilder

åkerland og palmer med fine fruktkolber

Og glade og fornøyde å hugge dere ut boliger i fjellsidene

Så frykt Gud, og adlyd meg

Hør ikke etter de lettsindiges påbud

de som anstifter fordervelse på jorden og ikke setter tingene på rett plass.»

De svarte: «Du er bare en forhekset mann

du er bare et vanlig menneske som oss! Kom med et jærtegn, om du snakker sant.»

Han sa: «Dette er en kamelhoppe. Hun skal ha drikke, og dere skal ha drikke på bestemte dager

Gjør henne ikke noe ondt, så ikke en svær dags straff tar dere.»

Men de mishandlet henne, og det kom de til å angre

For straffen tok dem. Heri er visselig et tegn! Men folk flest tror ikke

Herren er den Mektige, den Nåderike

Lots folk kalte sendebudene for løgnere

da deres bror Lot sa til dem: «Vil dere ikke være gudfryktige

Jeg er et pålitelig sendebud til dere

så frykt Gud, og adlyd meg

Jeg ber dere ikke om noen lønn for dette. Min lønn er en sak for all verdens Herre

Er det slik at dere holder dere til menn fortrinnsvis

og forsømmer deres hustruer som Herren har skapt for dere? Nei, dere er et folk som går over grensen.»

De svarte: «Hvis du ikke holder opp, Lot, vil du bli jaget bort.»

Da sa han: «Jeg avskyr i sannhet det dere gjør

Herre, redd meg og mine fra det de bedriver.»

Så reddet Vi ham og hans, alle sammen

unntatt en gammel kone blant de gjenværende

Så ødela Vi de andre

Vi lot et regn regne over dem. Ondt er regnet til dem som er advart

Heri er visselig et tegn! Men folk flest tror ikke

Herren er den Mektige, den Nåderike

Skogfolket kalte sendebudene for løgnere

da Shoaib sa til dem: «Vil dere ikke være gudfryktige

Jeg er et pålitelig sendebud til dere

så frykt Gud, og adlyd meg

Jeg ber dere ikke om noen lønn for dette. Min lønn er en sak for all verdens Herre

Gi fullt mål, og vær ikke av dem som snyter

Vei med riktig vekt

og snyt ikke folk på det som er deres. Stift ikke urett og fordervelse i landet

Frykt Ham som har skapt dere og de henfarne slekter.»

De svarte: «Du er bare en forhekset mann

du er bare et vanlig menneske som oss! Vi holder deg for å være en løgner

La falle over oss stykker av himmelen, om du snakker sant.»

Han sa: «Herren kjenner vel til hva dere bedriver.»

De kalte ham løgner, men så tok skyggens dags straff dem. Det var i sannhet en svær dags straff

Heri er visselig et tegn! Men folk flest tror ikke

Herren er den Mektige, den Nåderike

Dette er en åpenbaring fra all verdens Herre

den betrodde Ånd steg ned med den

til ditt hjerte, så du kunne bli en advarer

på klart, arabisk språk

Den finnes i de gamles skrifter

Er det da ikke et tegn for dem at Israels skriftlærde kjenner til den

Hadde Vi sendt den til noen blant de fremmede folk

og han hadde fremlest den for dem, så ville de ikke ha trodd på den

Slik bringer Vi den inn i syndernes hjerter

Men de tror ikke på den, før de ser den smertefulle straff

så den vil komme over dem plutselig, uten at de aner noe

Og de vil si: «Kan vi få utsettelse?»

Skulle de be om å få Vår straff påskyndet

Hva synes du? Vi har latt dem nyte livet i årevis

og så kommer det over dem som er stilt dem i utsikt

De gode dager de fikk nyte hjelper dem ikke

Ingen by har Vi ødelagt uten at den hadde fått advarere

til påminnelse. Vi var ikke urettferdige

Satanene har ikke brakt Koranen ned

Det passer seg ikke for dem, og de kan det heller ikke

De er avskåret fra å snappe opp noe

Så påkall ingen gud ved Guds side, så du havner blant dem som lider straff

Advar din familie og dine nærmeste

Brus ikke med vingene, men senk din vinge overfor de troende som følger deg

Om de ikke lyder deg, så si: «Jeg er ansvarsfri for det dere gjør.»

Forlat deg på den Mektige, den Nåderike

som ser deg der du står

og når du ferdes blant de bedende

Han er den Hørende, den Allvitende

Skal Jeg fortelle dere hvem satanene slår seg ned på

De slår seg ned på enhver som er syndbelastet og falsk

og forteller ham hva de har hørt. Men de fleste av dem er løgnere

Likeledes skaldene, de forførte følger dem

Har du ikke sett at de streifer om i alle daler

og uttaler det de ikke selv praktiserer

Unntatt er de som tror og lever rettskaffent og ideligen kommer Gud i hu, som finner hjelp når de har lidt urett. De som gjør urett skal få vite hvilken skjebne de vender seg mot