Back to Languages

Norwegian - Chapter 29 - Al-Ankabut

Translation by Einar Berg — Permalink

Verse 1 — Surah Al-Ankabut 29:1

Verse 2 — Surah Al-Ankabut 29:2

Tror menneskene at de blir latt i fred ved at de sier: «Vi tror,» og at de ikke vil bli satt på prøve

Verse 3 — Surah Al-Ankabut 29:3

Vi satte på prøve dem som levde før. Gud vil visselig vite om de sannferdige og de løgnaktige

Verse 4 — Surah Al-Ankabut 29:4

Eller tror de som gjør onde gjerninger at de kan løpe fra Oss? Dårlig er deres dømmekraft

Verse 5 — Surah Al-Ankabut 29:5

Den som håper å møte Gud, se, Guds tid kommer, og Han er den Hørende, den Allvitende

Verse 6 — Surah Al-Ankabut 29:6

Den som strever, strever for seg selv. For Gud er uavhengig av denne verden

Verse 7 — Surah Al-Ankabut 29:7

De som tror og handler vel, sannelig, for Dem vil Vi utviske Deres misgjerninger og belønne dem for det beste de har gjort

Verse 8 — Surah Al-Ankabut 29:8

Vi har pålagt mennesket å vise godhet mot sine foreldre. Men hvis de prøver å få deg til å sette slikt ved Min side som du intet vet om, så adlyd dem ikke. Til Meg går hjemreisen, og Jeg skal gjøre dere kjent med hva dere gjorde

Verse 9 — Surah Al-Ankabut 29:9

De som tror og handler vel, Vi vil føre dem inn blant de rettferdige

Verse 10 — Surah Al-Ankabut 29:10

Blant folk er slike som sier: «Vi tror på Gud,» men blir de påført fortred for Guds sak, så anser de menneskers forfølgelse for Guds straffedom. Kommer så hjelp (til seier) fra Herren, da vil de si: «Vi var med dere.» Er ikke Gud den som vet best hva som bor i all verdens hjerter

Verse 11 — Surah Al-Ankabut 29:11

Gud kjenner de troende, og Han kjenner også hyklerne

Verse 12 — Surah Al-Ankabut 29:12

De som er vantro, sier til dem som tror: «Følg vår vei, og vi skal bære deres overtredelser.» Men de kan ikke bære det ringeste av deres overtredelser, de er løgnere

Verse 13 — Surah Al-Ankabut 29:13

Men sine egne byrder skal de bære, i godt monn. På oppstandelsens dag skal de trekkes til ansvar for det de har oppdiktet

Verse 14 — Surah Al-Ankabut 29:14

Vi sendte Noa til hans folk, og han var blant dem 950 år. Så tok syndfloden dem, idet de var urettferdige

Verse 15 — Surah Al-Ankabut 29:15

Men Vi reddet ham og de som var i arken, og gjorde dem til et tegn for all verden

Verse 16 — Surah Al-Ankabut 29:16

Og Abraham, da han sa til sitt folk: «Tjen Gud og frykt Ham. Dette er bedre for dere, om dere bare visste

Verse 17 — Surah Al-Ankabut 29:17

Istedenfor Gud tilber dere avgudsbilder, og skaper løgn. Det dere tilber istedenfor Gud, makter ikke å skaffe dere det dere trenger. Søk det dere trenger hos Gud, tilbe Ham, og vær takknemlige mot Ham. Til Ham skal dere bringes tilbake

Verse 18 — Surah Al-Ankabut 29:18

Om dere holder dette for løgn, så har folk før dere gjort det samme. Sendebudet påligger det bare å overbringe budskapet klart.»

Verse 19 — Surah Al-Ankabut 29:19

Ser de ikke hvordan Gud frembringer alt skapt, og så gjør det på nytt. Dette er en lett sak for Gud

Verse 20 — Surah Al-Ankabut 29:20

Si: «Reis rundt på jorden og se hvordan Han har frembrakt skapningen. Så vil Gud la fremstå det siste verk. Gud evner alt

Verse 21 — Surah Al-Ankabut 29:21

Han straffer dem Han bestemmer, og viser barmhjertighet mot dem Han bestemmer, til Ham vil dere vende om

Verse 22 — Surah Al-Ankabut 29:22

og dere kan intet forpurre, verken i himmel eller på jord. Dere har ingen til å ta seg av deres sak og til å hjelpe utenom Gud

Verse 23 — Surah Al-Ankabut 29:23

De som fornekter Guds ord og møtet med Ham, de vil fortvile for Min nåde. Dem venter det en smertelig straff.»

Verse 24 — Surah Al-Ankabut 29:24

Men hans folk hadde intet annet svar enn at de sa: «Drep ham eller brenn ham!» Så reddet Gud ham fra ilden. I dette er jærtegn for folk som tror

Verse 25 — Surah Al-Ankabut 29:25

Og han sa: «Dere har laget avgudene som et tegn på samhørighet under jordelivet, men på oppstandelsens dag vil noen av dere fornekte og forbanne andre. Deres herberge blir Ilden, og dere har ingen hjelpere.»

Verse 26 — Surah Al-Ankabut 29:26

Men Lot trodde på ham, og sa: «Jeg søker tilflukt hos min Herre, Han er den Mektige, den Vise.»

Verse 27 — Surah Al-Ankabut 29:27

Så gav Vi ham Isak og Jakob, og la profetiens gave og skriften blant hans etterkommere. Vi gav ham hans lønn på jorden, og i det hinsidige vil han være blant de rettferdige

Verse 28 — Surah Al-Ankabut 29:28

Og Lot, en gang sa han til sitt folk: «Dere gjør en skjendighet som ingen før dere på jorden har drevet det til

Verse 29 — Surah Al-Ankabut 29:29

Dere går til menn, driver landeveisrøveri, gjør ondt på rådsmøtene!» Men hans folk hadde intet annet svar enn at de sa: «Så send over oss Guds straff, om det du sier er sant!»

Verse 30 — Surah Al-Ankabut 29:30

Han sa: «Herre, hjelp meg mot dette folk som lager ufred og elendighet.»

Verse 31 — Surah Al-Ankabut 29:31

Da Våre budbringere kom til Abraham med det gledelige budskap, sa de: «Vi skal tilintetgjøre folket i denne byen, for de er illgjerningsmenn.»

Verse 32 — Surah Al-Ankabut 29:32

Han svarte: «Men Lot bor der!» Og de sa: «Vi vet vel hvem som bor der, vi skal redde ham og hans hus, unntatt hans hustru. Hun er av dem som blir tilbake.»

Verse 33 — Surah Al-Ankabut 29:33

Da Våre budbringere kom til Lot, følte han seg fortvilet og maktesløs for deres skyld, men de sa: «Frykt ikke, og vær ikke bedrøvet. Vi skal redde deg og ditt hus, unntatt din hustru. Hun er av dem som blir tilbake

Verse 34 — Surah Al-Ankabut 29:34

Vi skal sende over folket i denne by en straffedom fra himmelen, for deres ugudelighet.»

Verse 35 — Surah Al-Ankabut 29:35

Og Vi har etterlatt den som et klart tegn, for folk som forstår

Verse 36 — Surah Al-Ankabut 29:36

Til Midian sendte Vi deres bror Shoaib, og han sa: «Mitt folk, tjen Gud, imøtese dommens dag, og driv det ikke til ufred og elendighet på jorden.»

Verse 37 — Surah Al-Ankabut 29:37

Men de holdt ham for løgner. Så tok jordskjelvet dem, og om morgenen lå de utstrakte på sine boplasser

Verse 38 — Surah Al-Ankabut 29:38

Eller Ad og Thamod? Dere ser det klart fra deres boplasser. Satan lot deres gjerninger fremtre prydelige, og holdt dem borte fra veien, enda de hadde skarpt syn

Verse 39 — Surah Al-Ankabut 29:39

Eller Kora og Farao og Haman. Moses kom til dem med klar beskjed, men de var hovmodige på jorden og kom ikke unna oss

Verse 40 — Surah Al-Ankabut 29:40

Enhver tok Vi fatt for hans synder. Over noen sendte Vi en storm av småstein, andre tok braket, noen ble oppslukt av jorden og noen lot Vi drukne. Gud gjør ikke urett mot noen, men deres egen urett vendte seg mot dem selv

Verse 41 — Surah Al-Ankabut 29:41

De som har funnet seg beskyttere utenom Gud, ligner edderkoppen, som har bygget seg hus. Edderkoppens hus er i sannhet det skrøpeligste av alle hus, om de bare forstod

Verse 42 — Surah Al-Ankabut 29:42

Gud vet hva dere påkaller utenom Ham. Han er den Mektige, den Vise

Verse 43 — Surah Al-Ankabut 29:43

Disse lignelser har Vi satt frem for folk, men bare de som har kunnskap, forstår dem

Verse 44 — Surah Al-Ankabut 29:44

Gud har skapt himlene og jorden på alvor. I dette er tegn for dem som tror

Verse 45 — Surah Al-Ankabut 29:45

Les frem det som er blitt åpenbart deg av skriften, og utfør bønnen! Bønnen holder skjendighet og ondskap borte. Å komme Gud i hu er det største. Og Gud vet hva dere foretar dere

Verse 46 — Surah Al-Ankabut 29:46

Diskuter ikke med skriftfolket annet enn på beste måte, unntatt med de urettferdige blant dem, og si: «Vi tror på det som er åpenbart for oss, og det som er åpenbart for dere. Vår Gud og deres Gud er én, og til Ham har vi gitt oss hen.»

Verse 47 — Surah Al-Ankabut 29:47

Således har Vi åpenbart deg skriften. De som Vi før har gitt skriften, tror på den. Av disse finnes dem som tror på den nye åpenbaringen. Fornekter Vårt ord gjør bare vantro

Verse 48 — Surah Al-Ankabut 29:48

Før dette fremleste du ingen skrift, og skrev ingen med din hånd. I så fall kunne de som hevder falskhet, sannelig tvilt

Verse 49 — Surah Al-Ankabut 29:49

Nei, dette er klare ord i deres bryst som er gitt viten. Bare de som gjør urett, bestrider Vårt ord, og sier

Verse 50 — Surah Al-Ankabut 29:50

«Hvorfor er ingen tegn sendt ham fra hans Herre?» Si: «Tegnene er i Guds hånd, jeg er bare en klar advarer.»

Verse 51 — Surah Al-Ankabut 29:51

Er det ikke nok for dem at Vi har åpenbart skriften for deg, så den kan fremleses for dem? I dette er sannelig nåde og formaning for folk som tror

Verse 52 — Surah Al-Ankabut 29:52

Si: «Gud er nok som vitne mellom meg og dere.» Han vet hva som er i himlene og på jord. De som tror på tomhet og fornekter Gud, disse er taperne

Verse 53 — Surah Al-Ankabut 29:53

De ber deg påskynde straffen. Hadde det ikke vært en fastsatt tid, så ville straffen kommet over dem. Men den vil komme plutselig over dem, uten at de aner

Verse 54 — Surah Al-Ankabut 29:54

De ber deg påskynde straffen. Helvete vil omslutte de vantro

Verse 55 — Surah Al-Ankabut 29:55

Den dag straffen dekker dem ovenfra og undenfra, og Han vil si: «Smak nå hva dere har gjort!»

Verse 56 — Surah Al-Ankabut 29:56

Mine tjenere som tror, Min verden er stor! Så tjen Meg

Verse 57 — Surah Al-Ankabut 29:57

Hvert menneske skal smake døden! Så bringes dere tilbake til Meg

Verse 58 — Surah Al-Ankabut 29:58

De som tror og handler vel, dem vil Vi huse i saler i paradisets have, hvor bekker sildrer, og her skal de være og bli, en herlig lønn for dem som strever

Verse 59 — Surah Al-Ankabut 29:59

som er standhaftige, og setter sin lit til Gud

Verse 60 — Surah Al-Ankabut 29:60

Hvor mange dyr er det ikke som ikke fører med seg det de trenger? Gud underholder dem, og dere. Han er den Hørende, den Allvitende

Verse 61 — Surah Al-Ankabut 29:61

Hvis du spør dem: «Hvem har skapt himlene og jorden, og satt sol og måne i tjeneste?» Da vil de nok si: «Gud.» Men hvordan kan de da være så forvridde

Verse 62 — Surah Al-Ankabut 29:62

Gud gir rikelig eller tilmålt underhold til dem Han vil av Sine tjenere. Gud vet om alle ting

Verse 63 — Surah Al-Ankabut 29:63

Om du spør dem: «Hvem sender regn fra oven, og dermed gir jorden liv etter dvalen?» Da vil de nok si: «Gud.» Si: «Lovet være Gud!» Men de fleste fatter ikke

Verse 64 — Surah Al-Ankabut 29:64

Dette jordelivet er tidsfordriv og lek, men det hinsidige hjem er livet! Om de bare visste

Verse 65 — Surah Al-Ankabut 29:65

Når folk går om bord i skip, ber de til Gud i religiøs oppriktighet. Men når Han har reddet dem til land, setter de andre ved Hans side

Verse 66 — Surah Al-Ankabut 29:66

i utakk for hva Vi har gitt dem, og for å leve glade dager. Men de vil få å vite

Verse 67 — Surah Al-Ankabut 29:67

Ser de da ikke at Vi har gitt dem en fredlyst helligdom, mens folk rykkes bort omkring dem? Skulle de da tro på tomhet, og fornekte Guds godhet

Verse 68 — Surah Al-Ankabut 29:68

Hvem gjør større urett enn den som dikter opp løgn mot Gud, eller fornekter sannheten når den er kommet til ham? Er det ikke i helvete herberge for de vantro

Verse 69 — Surah Al-Ankabut 29:69

Men de som strever for Vår sak, dem vil Vi lede på Våre veier! Gud er med dem som gjør det gode