Back to Languages

Norwegian - Chapter 35 - Fatir

Translation by Einar Berg — Permalink

Verse 1 — Surah Fatir 35:1

Lovet være Gud, himlenes og jordens skaper, Han som har gjort englene til budbringere, med vinger, to, tre, eller fire. Han øker på i skapningen som Han vil! Gud evner alle ting

Verse 2 — Surah Fatir 35:2

Den nådesbevisning Gud tildeler menneskene, kan ingen holde tilbake, og det Han holder tilbake, kan ingen slippe løs. Han er den Mektige, den Vise

Verse 3 — Surah Fatir 35:3

Dere mennesker, kom i hu Guds godhet mot dere. Finnes det vel noen skaper annen enn Gud, som gir dere det dere trenger fra himmel og jord? Det er ingen gud unntatt Ham! Hvordan kan dere være så forvridde

Verse 4 — Surah Fatir 35:4

Om de kaller deg for løgner, så har de holdt sendebud før deg for løgnere. Til Gud blir alle ting brakt tilbake

Verse 5 — Surah Fatir 35:5

Dere mennesker, Guds løfte er sannhet! Så la ikke jordelivet forlede dere! La ikke forføreren forlede dere når det gjelder Gud

Verse 6 — Surah Fatir 35:6

Satan er visselig en fiende for dere, så ta ham for en fiende! Han kaller bare på sine for at de skal bli Ildens folk

Verse 7 — Surah Fatir 35:7

De som er vantro, dem venter en hard straff. Men de som tror og lever rettskaffent, dem venter tilgivelse og stor lønn

Verse 8 — Surah Fatir 35:8

Hva med ham, hvis gjerningers ondskap synes ham prydelig, så han anser dem gode? Gud lar seile sin egen sjø den Han vil, og gir ledelse til den Han vil! Så kast deg ikke bort i klager over dem! Gud vet om det de steller i stand

Verse 9 — Surah Fatir 35:9

Det er Gud som sender vindene som bringer opp skyer. Så driver Vi dem til det døde land, og gir derved jorden liv, etter dens dvale. Slik er oppstandelsen

Verse 10 — Surah Fatir 35:10

Om noen ønsker seg makt, så tilhører all makt Gud. Til Ham stiger opp det gode ord, og den rette handling løfter Han opp til seg. Men de som smir sammen ondt, de har i vente en hard straff, og deres renker blir til intet

Verse 11 — Surah Fatir 35:11

Gud skapte dere av jord. Senere av en sæddråpe, så gjorde Han dere til par. Ingen kvinne blir svanger eller føder uten at Han vet det, og ingen gis et langt liv, eller hans liv forkortes, uten at det er i en Bok. Dette er lett for Gud

Verse 12 — Surah Fatir 35:12

Heller ikke er de to hav like. Det ene er søtt, forfriskende og behagelig å drikke, det andre er salt og bittert. Men fra begge får dere fersk føde, og dere henter prydsaker, som dere kan bære. Og du kan se skipene pløye seg vei gjennom det, så dere kan søke hans gode haver, så dere måtte vise takknemlighet

Verse 13 — Surah Fatir 35:13

Han lar natten gå over i dag, og lar dagen bli natt. Han har satt sol og måne i tjeneste. Begge løper med sin bestemte tid. Dette er Gud, deres Herre! Ham tilhører herreveldet, og de dere påkaller utenom Ham, eier ikke så meget som et daddelskinn

Verse 14 — Surah Fatir 35:14

Om dere påkaller dem, så hører de ikke deres bønn, og om de hørte, kunne de ikke bønnhøre dere. På oppstandelsens dag vil de fornekte deres avgudsdyrkelse. Ingen kan underrette deg som en som er vel underrettet

Verse 15 — Surah Fatir 35:15

Dere mennesker, det er dere som trenger Gud. Gud, Han er den Selvtilstrekkelige, den Lovpriste

Verse 16 — Surah Fatir 35:16

Om Han vil, kan Han fjerne dere, og bringe en ny skapning

Verse 17 — Surah Fatir 35:17

Dette er ingen stor sak for Gud

Verse 18 — Surah Fatir 35:18

Ingen kan bære en annens byrde! Om en hardt belastet ber om hjelp til å bære den, så kan intet av den bæres, selv om det var ens nærmeste. Du bare advarer dem som frykter Herren i det skjulte, og som forretter bønnen. Den som renser seg, gjør det kun til eget beste. Til Gud er reisens mål

Verse 19 — Surah Fatir 35:19

Den blinde og den seende er ikke like

Verse 20 — Surah Fatir 35:20

heller ikke mørke og lys

Verse 21 — Surah Fatir 35:21

skygge og solens brann

Verse 22 — Surah Fatir 35:22

De levende og de døde er ikke like. Gud lar den høre som Han vil. Du kan ikke få dem i gravene til å høre

Verse 23 — Surah Fatir 35:23

Du er bare en advarer

Verse 24 — Surah Fatir 35:24

Vi har sendt deg med sannheten, med gledesbudskap og advarsler. Det er intet folk uten at en advarer var hos dem

Verse 25 — Surah Fatir 35:25

Om de holder deg for løgner, så har de før dem gjort det samme. Deres sendebud kom til dem med klar beskjed, og den opplysende skrift

Verse 26 — Surah Fatir 35:26

Men så tok Jeg de vantro fatt, og hvordan var vel Min irettesettelse

Verse 27 — Surah Fatir 35:27

Du har vel lagt merke til hvordan Gud sender vann fra oven, og med det frembringer Vi frukt av forskjellige farger? I fjellene finnes forskjellige lag, hvite, røde og svarte

Verse 28 — Surah Fatir 35:28

også blant mennesker, dyr og kveg finnes forskjellige farger. Slik er det. Men kun de av Hans tjenere frykter Gud, som har kunnskap. Gud er mektig, tilgivende

Verse 29 — Surah Fatir 35:29

De som fremleser Guds ord, forretter bønnen, og gir av det som Vi har gitt dem, i det skjulte eller åpent, kan håpe å ha gjort en handel som ikke er bortkastet

Verse 30 — Surah Fatir 35:30

at Han må gi dem full lønn og mer til av Sin godhet. Han er tilgivende, full av anerkjennelse

Verse 31 — Surah Fatir 35:31

Det Vi har åpenbart deg av skriften er sannheten, til stadfestelse av det som foreligger før den. Gud er velunderrettet, observant når det gjelder Hans tjenere

Verse 32 — Surah Fatir 35:32

Og så har Vi gitt skriften i arv til dem av Våre tjenere, som Vi har utvalgt. Blant dem er slike som pådrar seg syndens lodd, andre er lunkne. Men noen er i første rekke med gode gjerninger – med Guds hjelp. Dette er den store velvilje

Verse 33 — Surah Fatir 35:33

I Edens haver skal de tre inn! Der blir de prydet med armbånd av gull og med perler og klær av silke

Verse 34 — Surah Fatir 35:34

Og de vil si: «Gud være lovet, som har fjernet all sorg fra oss! Herren er i sannhet tilgivende, full av anerkjennelse

Verse 35 — Surah Fatir 35:35

som i Sin godhet lar oss bo i den blivende bolig, hvor ingen plage eller tretthet kan røre oss.»

Verse 36 — Surah Fatir 35:36

Men de vantro, dem venter helvetes ild, hvor det ikke gjøres ende på dem så de dør, og heller ikke lettes straffen for dem. Slik belønner Vi enhver utakknemlig

Verse 37 — Surah Fatir 35:37

Der roper de: «Herre, slipp oss ut, så vi kan leve rettskaffent, og ikke slik som vi gjorde.» Har Vi da ikke gitt dere så langt liv, at den som ville tenke etter, kunne ha kommet til ettertanke i løpet av det? Advareren kom til dere, så nå kan dere få føle! De urettferdige har ingen til å hjelpe seg

Verse 38 — Surah Fatir 35:38

Gud kjenner det skjulte i himlene og på jord. Han kjenner det som bor i hjertene

Verse 39 — Surah Fatir 35:39

Han er det som har latt dere overta på jorden. Den som er vantro, blir belastet sin vantro. Vantroen øker bare de vantro i avskyelighet i Herrens øyne. Vantroen øker bare de vantro i fortapelse

Verse 40 — Surah Fatir 35:40

Si: «Hva mener dere om deres medguder som dere påkaller utenom Gud? Vis meg det de har skapt på jorden, eller har de noen andel i himmelen? Har Vi gitt dem en Bok, så de har klar beskjed fra den å stå på?» Nei, de urettferdige lover hverandre bare bedrag

Verse 41 — Surah Fatir 35:41

Gud holder fast himlene og jorden, så de ikke kommer ut av lage. Om de kom ut av lage, så kunne ingen holde dem på plass etter Ham. Han er mild, tilgivende

Verse 42 — Surah Fatir 35:42

De har svoret sine dyreste eder ved Gud, at hvis en advarer kom til dem, så ville de visselig bli mer på rett vei enn noe annet folk. Men når så en advarer kom til dem, øket det dem bare i motvilje

Verse 43 — Surah Fatir 35:43

og i hovmod på jorden, og i onde renker. Men onde renker fanger bare sin opphavsmann. Kan de vel vente noe annet enn den vanlige skjebne for de henfarne? Du finner aldri noen veksling i Guds praksis. Du finner aldri noen forandring i Guds praksis

Verse 44 — Surah Fatir 35:44

Har de da ikke reist rundt i landet, så de kunne se hva enden ble for dem som levde før dem? De var sterkere enn de nålevende i makt. Men Gud, det er intet i himlene eller på jord som kan sette Ham ut av spillet. Han vet, og Han evner

Verse 45 — Surah Fatir 35:45

Om Gud skulle ta menneskene fatt for det de fortjente, ville Han ikke la igjen et kryp på jordens overflate. Men Han gir dem utsettelse, til en fastsatt frist. Men når så deres frist utløper, visselig, Gud er observant når det gjelder hans tjenere