Norwegian - Chapter 54 - Al-Qamar

Timen kommer nær. Månen spalter seg

Men om de får se et jærtegn, vender de seg bort og sier: «Mer trolldom!»

De fornekter sannhet og følger egne meninger, men alle ting står fast

Det er kommet til deres kunnskap meddelelser med et avskrekkende innhold

med dyp visdom, men advarsler hjelper ikke

Så vend deg bort fra dem! Den dag når utroperen kaller inn til en fryktelig ting

med nedslåtte blikk vil de komme frem fra gravene, som om de var svermende gresshopper

med halsen utstrakt mot utroperen. De vantro vil si: «Dette er en hard dag!»

Noas folk fornektet sannhet før dem, og kalte Vår tjener for løgner, og sa: «Mannen er besatt!» Han ble forjaget

Men han ropte til Herren: «Jeg er underlegen, så hjelp til Du!»

Så åpnet Vi himmelens porter for strømmende vann

og lot kilder bryte frem av jorden, og vannene møttes som bestemt var

som seilte for Våre øyne, en belønning for en som høstet utakk

Vi etterlot det som et jærtegn. Men er det noen som vil la seg formane

Hvordan var vel Min straff og Min advarsel

Nå har Vi gjort Koranen lett tilgjengelig til formaning! Men finnes det noen som lar seg formane

Ad forkastet, og hvordan var vel Min straff og Min advarsel

Vi sendte over dem en hylende vind på en dag fylt av ulykke

Den sopte menneskene med seg som stammer av opprevne palmetrær

Hvordan var vel Min straff og Min advarsel

Nå har Vi gjort Koranen lett tilgjengelig til formaning! Men finnes det noen som lar seg formane

Thamod forkastet advarslene, og sa

«Skal vi følge et vanlig menneske fra vår egen krets? Da ville vi sannelig befinne oss i villfarelse og galskap

Er formaningen blitt overlatt ham av oss alle? Nei, han er en frekk løgner.»

Men, i morgen skal de få vite hvem som er den frekke løgner

Vi skal sende kamelhoppen som en prøvelse for dem. Så følg med, og bevar tålmodigheten

Fortell dem at vannet skal fordeles blant dem, hver rasjon i sin tid

Så ropte de på sin anfører, og han tok og lemlestet henne

Hvordan var vel Min straff og Min advarsel

Vi sendte over dem et eneste skrik, og de ble som tørt gjerdemateriale

Nå har Vi gjort Koranen lett tilgjengelig til formaning! Men finnes det noen som lar seg formane

Lots folk forkastet advarslene

Vi sendte over dem en skur av småstein, unntatt Lots familie. Vi reddet dem ved daggry

Som en nåde fra Oss. Slik belønner Vi den takknemlige

Han hadde jo advart dem mot at Vi skulle slå til, men de tvilte på advarslene

De hadde bedt ham overlevere sine gjester, så Vi slo dem med blindhet: «Smak nå Min straff og Min advarsel!»

Om morgenen kom over dem den bestemte straff

«Smak Min straff og Min advarsel!»

Nå har Vi gjort Koranen lett tilgjengelig til formaning! Men finnes det noen som lar seg formane

Advarslene kom også til Faraos folk

De forkastet Våre tegn, alle sammen. Så tok Vi dem fatt med et mektig, effektivt grep

Er de vantro blant dere mer enn disse? Eller har dere fribrev i skriftene

Eller hevder de: «Vi er folk som finner hjelp?»

Skaren skal bli slått, og de vil vende ryggen til flukt

Nei, timen er fastsatt tid for dem, og timen er hard og bitter

Sannelig, synderne befinner seg i villfarelse og galskap

Den dag når de slepes hodekulls inn i Ilden: «Smak nå berøringen med Ilden!»

Vi har visselig skapt alt med beregning

Vårt bud er bare ett eneste ord, som et blink med øyet

Vi har utslettet deres likemenn, men finnes det noen som lar seg formane

Alt de har gjort finnes i bøkene

alt stort og smått er notert

De gudfryktige skal være i paradisets haver, blant bekker

på en sikker plass hos en effektiv konge