Norwegian - Chapter 74 - Al-Muddaththir

Du som ligger innhyllet i din kappe

Lovpris din Herre

Hold dine klær rene

Sky det urene

Gi ikke i håp om å få mer igjen

Vis standhaftighet overfor din Herre

Når det støtes i basunen

det vil bli en hard dag

for de vantro alt annet enn lett

La Meg alene med ham Jeg har skapt

Jeg gav ham rikdom i overflod

og sønner som han har om seg

Jeg tilrettela alt for ham

Så begjærer han at Jeg gir ham mer

Nei, så sannelig! Han viser tross mot Våre tegn

Jeg skal gi ham en tung vei

Han tenkte og vurderte

du verden som han vurderte

Ja, du verden, som han vurderte

Derpå så han opp

rynket pannen og så bister ut

snudde ryggen til i hovmod

og sa: «Dette er intet annet enn overlevert magi

Dette er bare et vanlig menneskes ord!»

Jeg skal steke ham i Saqar

Vet du hva Saqar er

Det er helvetes ild, som ikke sparer eller skåner

Den svir huden

Den voktes av nitten

Det er alene engler som Vi har satt som Ildens voktere. Deres antall har Vi satt som en prøvelse for de vantro, for at troende skal søke i tro. For at skriftfolkene og de troende ikke skal være i tvil, for at de i hvis hjerter er sykdom, og de vantro, kan si: «Hva kan vel Gud ha ment med noe slikt?» Således lar Gud hvem Han vil fare vill, og veileder hvem Han vil. Ingen kjenner Herrens hærskarer, uten Han selv. Dette er en påminnelse for menneskene

Nei, ved månen

Ved natten når den heller

Ved morgenen når den gryr

Dette er sannelig en av de største ting

en advarsel til menneskene

Til den av dere som vil gå fremover, eller henge etter

Enhver står i pant for det han har gjort

Unntatt er høyrehåndsflokken

I havene vil de forhøre seg

om synderne

«Hva har ført dere til helvetes ild?»

De vil svare: «Vi var ikke av dem som bad

og vi gav ikke den fattige mat

Vi bare pratet med likesinnede

og fornektet dommens dag

inntil vissheten kom til oss.»

Nå nytter det dem ikke om noen taler deres sak

Hva feiler det dem, siden de vender seg bort fra påminnelsen

Som forskremte esler

som flykter for en løve

Joda, hver og én av dem ønsker at utbredte blader legges frem for ham

Nei så sannelig! De frykter ikke det hinsidige

Nei. Dette er en formaning

Og den som vil kan legge seg den på minnet

Men de legger seg den ikke på minnet, uten at Gud vil. Ham tilligger gudsfrykten, og Ham tilligger tilgivelsen