Norwegian - Chapter 80 - Abasa

Han rynket pannen og vendte seg bort

fordi den blinde kom til ham

Men hva vet du, kanskje vil han rense seg

eller komme til ettertanke, så formaningen kan være til gagn for ham

Men den som er seg selv nok

ham tar du vel imot

skjønt det er ikke ditt ansvar om han ikke renser seg

Men den som kommer til deg full av iver

og frykt

ham overser du

Nei sannelig, dette er en påminnelse

og den som vil, legger seg den på minne

på ærverdige blad

opphøyde og rene

ved skriveres hender

edle og fromme

Død over mennesket! Hvor utakknemlig han er

Av hva har Han vel skapt ham

Av en sæddråpe har Han skapt ham, og så fastsatt rammen for ham

Derpå har Han lagt til rette hans vei

Derpå, når Han vil, gjenoppvekker Han ham

Nei, sannelig, han har ikke utført det Han påla ham

Så la da mennesket betrakte sin føde

Vi har latt vannet strømme rikelig

og så laget Vi små sprekker i jorden

Og i dem har Vi latt korn vokse

og vinstokker og grønnsaker

oliven og palmer

og trefylte haver

og frukt, og fôr

til glede for dere og deres fe

Men når drønnet kommer

På denne dag flyr mannen bort fra sin bror

sin mor og sin far

sin hustru og sine barn

På denne dag har enhver en sak som opptar ham fullt

På denne dag vil det være ansikter som stråler

og ler og er fulle av fryd

På denne dag vil det være ansikter fylt av støv

og dekket av mørke

Disse er de vantro, de syndefulle