Norwegian - Chapter 75 - Al-Qiyamah

Nei! Jeg sverger ved oppstandelsens dag

og enhver sjel som irettesetter seg selv

Tror mennesket at Vi aldri kan samle sammen hans knokler

Jo, sannelig, Vi kan til og med forme hans fingertupper

Mennesket vil fortsette et syndefullt liv

og han spør: «Nar kommer sa oppstandelsens dag?»

Nar synet blendes

og manen formørkes

nar sol og mane blir ett

– denne dag vil mennesket si: «Hvor finnes tilflukt?»

Nei! Det finnes intet fristed

Pa denne dag blir oppholdsstedet hos Herren

Pa denne dag far mennesket vite hva han har utrettet og hva han har forsømt

Mennesket blir avklaring mot seg selv

selv om han bringer sine unnskyldninger

La ikke tungen løpe for a skynde pa apenbaringen

Var oppgave er dens sammensetning og dens fremføring

Sa nar Vi resiterer den, sa følg med i dens resitasjon

Derpa er det Var oppgave a utlegge den

Nei, dere elsker det som iler hen

og lar det hinsidige ligge

Pa den dag finnes stralende ansikter

som ser pa Herren

og pa den dag finnes ansikter som er formørkede

sa man kunne tro at noe skrekkelig er over dem

Nei, nar sjelen kommer opp i halsen, og man sier

«Hvem kan gjøre en besvergelse?»

Og den døende forstar at det er avskjeden

og snor bena om hverandre

Denne dag gar turen til Herren

Ikke trodde han, og ikke bad han

men han fornektet og snudde seg bort

og gikk sa hjem til sine med stolte steg

Ve deg, ve

Ja, ve deg, ve

Tror mennesket at det overlates til seg selv

Var det ikke en drape utstøtt sæd

Sa ble det det minste foster. Og Han skapte og formet

og laget det til to sorter, mann og kvinne

Skulle ikke Han være i stand til a gi de døde liv