Norwegian - Chapter 80 - Abasa

Han rynket pannen og vendte seg bort

fordi den blinde kom til ham

Men hva vet du, kanskje vil han rense seg

eller komme til ettertanke, sa formaningen kan være til gagn for ham

Men den som er seg selv nok

ham tar du vel imot

skjønt det er ikke ditt ansvar om han ikke renser seg

Men den som kommer til deg full av iver

og frykt

ham overser du

Nei sannelig, dette er en paminnelse

og den som vil, legger seg den pa minne

pa ærverdige blad

opphøyde og rene

ved skriveres hender

edle og fromme

Død over mennesket! Hvor utakknemlig han er

Av hva har Han vel skapt ham

Av en sæddrape har Han skapt ham, og sa fastsatt rammen for ham

Derpa har Han lagt til rette hans vei

Sa lar Han ham dø og bringer ham i graven

Derpa, nar Han vil, gjenoppvekker Han ham

Nei, sannelig, han har ikke utført det Han pala ham

Sa la da mennesket betrakte sin føde

Vi har latt vannet strømme rikelig

og sa laget Vi sma sprekker i jorden

Og i dem har Vi latt korn vokse

og vinstokker og grønnsaker

oliven og palmer

og trefylte haver

og frukt, og for

til glede for dere og deres fe

Men nar drønnet kommer

Pa denne dag flyr mannen bort fra sin bror

sin mor og sin far

sin hustru og sine barn

Pa denne dag har enhver en sak som opptar ham fullt

Pa denne dag vil det være ansikter som straler

og ler og er fulle av fryd

Pa denne dag vil det være ansikter fylt av støv

og dekket av mørke

Disse er de vantro, de syndefulle