Norwegian - Chapter 71 - Nuh

Vi sendte Noa til hans folk: «Advar ditt folk, før en smertelig straff kommer over dem.»

Han sa: «Hør, mitt folk, jeg er en klar advarer for dere

Tjen Gud, og frykt Ham, og adlyd meg

så vil Han tilgi deres synder og gi dere en viss frist! Når Guds frist kommer, gis ingen utsettelse, om dere bare visste!»

Han sa videre: «Herre, jeg har kalt på mitt folk natt og dag

men mitt kall har forsterket deres avstandtagen

Så ofte som jeg kalte dem, så Du kunne tilgi dem, satte de fingrene i ørene og gjemte seg i sine klær, og turet frem i største hovmod

Så kalte jeg på dem åpent

og så talte jeg både offentlig og privat

og jeg sa: ’Be om Herrens tilgivelse! Han er det som tilgir

og så vil Han sende dere strømmende regn fra oven

og forstrekke dere med rikdom og barn, og gi dere haver, og gi dere bekker

Hva er det med dere, at dere ikke håper på Guds langmodighet

da Han jo har skapt dere i utviklingsfaser

Har dere ikke sett hvordan Gud har skapt syv himler lagvis

og satt månen der som et bluss, og solen som en lysende lampe

Gud har latt dere vokse opp av jorden

og så lar Han dere vende tilbake dit, og så bringer Han dere frem på nytt

Gud har bredt ut jorden for dere som et teppe

så dere kan vandre på dens vide veier.’»

Han fortsatte: «Herre, de har ikke adlydt meg, men fulgt ham, hvis rikdom og barn kun øker hans fortapelse

og de har smidd svære renker

og sier: ’Oppgi ikke deres guder! Forlat ikke Wadd og Suwa, og ikke Yaroth, Yahok eller Nasr.’

De har ført mange vill. La de urettferdige bare tilta i villfarelse!»

For sine overtredelsers skyld ble de druknet, og ført inn i en ild, og de fant ingen hjelpere utenom Gud

Og Noa sa: «Herre, etterlat ikke en eneste av de vantro på jorden

Om Du lar dem tilbake, så vil de føre dine tjenere vill, og de vil ikke fostre annet enn syndefulle vantro

Herre, tilgi meg og mine foreldre, og enhver som kommer inn i mitt hus som troende, og de troende menn og kvinner! Og la de urettferdige bare tilta i fordervelse.»