Norwegian - Chapter 14

En skrift har Vi apenbart deg, sa du ma føre menneskene fra mørket til lyset med Herrens velvilje, til den Mektiges, den Lovpristes vei

til Guds vei, Han, som alt i himlene og pa jorden tilhører. Ve de vantro for en hard straff

dem som foretrekker jordelivet fremfor det hinsidige, som legger hindringer pa Guds vei og vil gjøre den kroket. Disse er kommet langt i villfarelse

Vi har ikke sendt et sendebud uten i sitt folks sprak, sa han kan gjøre alt klart for dem. Sa lar Gud seile sin egen sjø dem Han vil, og gir dem Han vil ledelse. Han er den Mektige, den Vise

Vi sendte Moses med Vare tegn: «Før ditt folk fra mørket til lyset, og paminn dem om Herrens dager.» I dette er sannelig jærtegn for den som er standhaftig og takknemlig

Den gang Moses sa til sitt folk: «Kom i hu Guds godhet mot dere, da Han frelste dere fra Faraos folk, som hjemsøkte dere med onde plager, og drepte deres sønner, men lot kvinnene leve.» I dette la en stor prøvelse fra Herren

Da Herren forkynte: «Om dere viser takknemlighet, vil Jeg gi dere mer! Men om dere viser utakknemlighet, sannelig, Min straff blir hard!»

Og Moses sa: «Om dere er utakknemlige, dere, og alle som pa jorden er, sa er visselig Gud uavhengig og selvtilstrekkelig, verdig all pris.»

Dere har vel hørt fortellingen om dem som levde før dere, Noas folk, Ad og Thamod, og dem som kom etter dem som bare Gud kjenner? Deres sendebud kom til dem med klar beskjed, men de satte hendene for munnen og ropte: «Vi fornekter det budskap dere er sendt med! Vi har foruroligende tvil om det dere kaller oss til!»

Deres sendebud svarte: «Er det noen tvil om Gud, himmelens og jordens Skaper? Han kaller dere for a tilgi deres synder og gi dere en viss frist.» Og de sa: «Dere er bare vanlige mennesker som oss som prøver a holde oss borte fra det vare fedre dyrket. Legg frem en klar fullmakt!»

Sendebudene svarte: «Vi er bare vanlige mennesker som dere, men Gud gir Sin nade til hvem Han vil av Sine tjenere. Det er ikke var sak a bringe dere en fullmakt, med mindre Gud samtykker. Pa Gud ma de troende forlate seg

Skulle ikke vi forlate oss pa Gud, som har ledet oss pa vare veier? Vi skal bære det dere plager oss med! Pa Gud ma de fortrøstningssøkende fortrøste seg!»

De vantro sa da til sine sendebud: «Vi skal fordrive dere fra vart land, eller dere far ga tilbake til var tro!» Sa apenbarte Herren for dem: «Vi skal visselig tilintetgjøre illgjerningsmennene

og bosette dere i landet etter dem! Dette, for dem som frykter Min maktstilling og Min advarsel.»

De bad om en avgjørelse, og enhver sta voldshersker ble gjort til skamme

Foran ham er helvete, med sarveske a drikke, i sma slurker

nesten uten a greie a svelge det. Døden er over ham fra alle kanter, men han kan ikke dø. Foran ham ligger en hard straff

Slik forholder det seg med dem som fornekter Herren. Deres gjerninger er som aske for vinden en stormfull dag. De oppnar intet ved det de har prestert. Dette er villfarelse, langt fremskreden

Innser du ikke at Gud har skapt himlene og jorden pa alvor? Om Han vil, kan Han la dere forga og frembringe en ny skapning

Dette er ingen stor sak for Gud

Alle vil tre frem for Gud! Da vil de svake si til de sterke og hovmodige: «Vi var deres følgesvenner, kan ikke dere na hjelpe oss av med litt av Guds straff?» Men de svarer: «Om Gud hadde veiledet oss, ville vi veiledet dere. Det spiller ingen rolle for oss om vi gir oss over eller bærer med talmod, vi har ingen tilflukt.»

Satan sier nar saken er avgjort: «Gud gav dere et sant løfte. Jeg gav dere ogsa et løfte, men jeg svek dere. Jeg hadde ingen makt over dere. Jeg kunne bare kalle pa dere, og sa hørte dere pa meg. Skyld ikke pa meg, men skyld pa dere selv. Jeg kan ikke hjelpe dere, og dere kan ikke hjelpe meg. Jeg trodde ikke at dere tidligere satte meg pa linje med Gud.» De urettferdige gar en smertelig straff i møte

Men de som tror og lever rettskaffent, vil bli ført inn i paradisets haver, hvor bekker sildrer. Her skal de være og bli med Herrens samtykke. Der lyder deres hilsen: «Fred!»

Du har vel bemerket at Gud bruker lignelse for et godt ord? Det er som et godt tre, med fast rot og grenene inn i himmelen

som gir sine frukter i sin tid med Herrens velvilje. Gud bruker lignelser for menneskene, sa de ma komme til ettertanke

Et darlig ord er som et darlig tre, som slites opp av jorden, uten hold

Gud befester dem som tror med det faste ord, i denne verden og det hinsidige. Gud lar de urettferdige seile sin egen sjø. Gud gjør det Han vil

Du har vel lagt merke til dem som setter vantro istedenfor Guds nade, og bringer sitt folk i fortapelsens hus

i helvete, hvor de møter Ilden? Et sørgelig sted a være

Og de har gitt Gud likemenn for a lede bort fra Hans vei. Si: «Ha det sa bra! Deres endelikt er Ilden!»

Si til Mine tjenere som tror at de skal forrette bønnen og gi av det som Vi har gitt dem, i det skjulte eller apent, før den dag opprinner hvor det ikke finnes kjøpmannskap eller vennskap

Gud er det, som har skapt himlene og jorden. Han sender regn fra oven, og frembringer derved frukter som dere kan leve av. Han har stilt skipene til deres tjeneste, for a seile pa havet pa Hans bud. Han har stilt elvene til deres tjeneste

og solen og manen som gar trutt i sine baner, og natten og dagen

Han har gitt dere alt dere har bedt Ham om. Om dere ville telle Guds velgjerninger, kunne dere ikke regne dem opp! Men sannelig, mennesket er urettferdig og utakknemlig

En gang sa Abraham: «Herre, gjør denne by til et trygt sted, og hold meg og mine barn borte fra a dyrke avguder

Herre, de har ført mange mennesker pa villspor. Den som følger meg, tilhører meg. Om noen er ulydige mot meg, sa er Du tilgivende, naderik

Herre, jeg har bosatt noe av mitt avkom i en dal hvor intet gror, ved Ditt hellige hus. Herre, matte de forrette bønnen, og la menneskenes hjerter føle velvilje mot dem. La dem fa frukt a spise, sa de ma vise takknemlighet

Herre, Du kjenner til det vi skjuler og det vi bærer apent frem. Intet er skjult for Gud pa jorden eller i himmelen

Gud være lovet som gav meg tross min alder Ismael og Isak. Sannelig, Herren hører min bønn

Herre, la meg og mine etterkommere forrette bønnen. Herre, ta imot var bønn

Herre, tilgi meg og mine foreldre og de troende pa regnskapets dag.»

Regn ikke med at Gud overser det de urettferdige bedriver. Han gir dem bare utsettelse, til den dag de blir stive i blikket

med halsen strukket og hodet reist, de blunker ikke med øynene, deres hjerter er tomme

Advar menneskene mot den dag nar straffen kommer over dem! De som handlet ondt, vil si: «Herre, gi oss en liten utsettelse, sa vi kan høre etter Ditt kall, og følge sendebudene.» Har dere ikke svoret tidligere at det blir ingen slutt for dere

Dere har bodd pa boplassene til dem hvis urett slo tilbake pa dem selv, og det ble klart for dere hva Vi gjorde med dem, Vi har laget eksempler for dere

og de smidde sine renker, men Gud har hand om deres renker, selv om det var renker som kunne flytte fjell

Tro ikke at Gud sviker Sitt løfte til Sine sendebud. Gud er mektig og innehar hevnen

Den dag forvandles jorden til en annen jord, og ogsa himlene, og alle trer frem for Gud den Ene, den Uovervinnelige

Pa denne dag vil du se synderne bundet sammen i lenker

i kjortler av tjære, med ansiktene dekket av ild

slik at Gud kan belønne enhver etter fortjeneste. Sannelig, Gud er rask i avregningen

Dette er en meddelelse til menneskeheten, at de ma ta advarsel derved, og vite at Han er en Gud, sa alle med hjertets forstand ma tenke over det