Back to Languages

    Norwegian - Chapter 24

    Translation by Einar Berg

    Verse 1

    Dette er et avsnitt som Vi har apenbart og gjort bindende. Vi har i det apenbart klare ord, sa dere ma komme til ettertanke

    Verse 2

    Horkvinnen og horkarlen, gi hver av dem hundre piskeslag, La ingen medlidenhet for dem gripe dere nar det gjelder Guds religion, om dere tror pa Gud og dommens dag. Og la en gruppe troende overvære deres avstraffelse

    Verse 3

    En horkarl ma bare gifte seg med en horkvinne eller avgudsdyrker. Og en horkvinne, ingen skal gifte seg med henne, unntatt en horkarl eller en avgudsdyrker. Dette er forbudt for de troende

    Verse 4

    De som kaster tvil over ærbare kvinner, og sa ikke skaffer fire vitner, gi dem atti piskeslag, og motta aldri deres vitnemal mer. Disse er ugudelige

    Verse 5

    Unntatt er slike som angrer etterpa, og forbedrer seg. Gud er tilgivende, naderik

    Verse 6

    Den som kaster tvil over sin hustru, og ikke har andre vitner enn seg selv, la hans vitnesbyrd være at han sverger en firfoldig ed ved Gud, at han taler sant

    Verse 7

    Og en femte gang, at Guds forbannelse ma ramme ham, om han er løgner

    Verse 8

    Det vil avvende straffen fra henne, om hun sverger en firfoldig ed ved Gud at han lyver

    Verse 9

    og en femte gang, at Guds vrede ma ramme henne om han har snakket sant

    Verse 10

    Hadde det ikke vært for Guds godhet mot dere, og Hans nade, og at Gud viser miskunn, er vis

    Verse 11

    De som kom med bakvaskelsen er en liten gruppe blant dere. Anse ikke dette som noe ondt for dere, det er tvert imot godt. Hver enkelt av dem skal belastes det han har fortjent av synd, og hovedmannen, ham venter en svær straff

    Verse 12

    Hvorfor tok ikke de troende menn og kvinner for sitt vedkommende alt i beste mening da de hørte det, og sa: «Dette er klar bakvaskelse?»

    Verse 13

    Hvorfor brakte de ikke fire vitner i saken? Da de ikke har brakt vitner, sa er de overfor Gud løgnere

    Verse 14

    Hadde det ikke vært for Guds godhet og nade mot dere i denne verden og den hinsidige, sa ville en svær straff rammet dere

    Verse 15

    for det dere har spredt ut, da dere tok imot det og la det pa tungen, og uttalte det med munnen det dere ikke har noe kjennskap til, og ansa det for en liten ting. Men i Guds øyne er det en stor sak

    Verse 16

    Hvorfor sa dere ikke da dere hørte det: «Det tilkommer ikke oss a snakke om dette! Ære være Deg! Dette er en svær beskyldning.»

    Verse 17

    Gud formaner dere ikke a falle tilbake til noe slikt noen gang, om dere er troende

    Verse 18

    Gud klargjør ordet for dere. Gud vet, er vis

    Verse 19

    De som liker at skammeligheter spres ut om dem som tror, dem venter en smertelig straff i denne verden og den hinsidige. For Gud vet, mens dere ikke vet

    Verse 20

    Hadde det ikke vært for Guds godhet mot dere, og Hans nade, og at Gud er velvillig, naderik

    Verse 21

    Dere som tror, følg ikke i Satans fotspor, for den som følger i Satans fotspor, se, han oppfordrer til skjendighet og urett. Hadde det ikke vært for Guds godhet mot dere, og Hans nade, sa ville ikke en eneste en av dere noen gang blitt ren. Men Gud renser den Han vil. Gud hører, vet

    Verse 22

    De blant dere som har rikelighet og velstand, ma ikke forsverge a gi noe til nærbeslektede og fattige og dem som har utvandret for Guds sak. La dem unnskylde og vise overbærenhet. Vil dere ikke gjerne at Gud skal tilgi dere? Gud er tilgivende, naderik

    Verse 23

    De som kaster tvil over ærbare kvinner, sorgløse, men rettroende, de er under forbannelse i denne verden og den hinsidige. Dem venter en svær straff

    Verse 24

    den dag da tunger, hender og føtter vitner om det de bedrev

    Verse 25

    Pa denne dag vil Gud gi dem fullt ut det de rettelig har til gode, og de vil vite at Gud er den apenbare rettferd

    Verse 26

    Darlige kvinner er for darlige menn, og darlige menn for darlige kvinner. Gode kvinner er for gode menn, og gode menn for gode kvinner. Disse er uberørt av hva folk sier. Dem tilkommer tilgivelse og verdig omsorg

    Verse 27

    Dere som tror, ga ikke inn i andres hus enn deres egne uten først a ha gitt deres nærvær til kjenne og hilst beboerne. Dette er bedre for dere, sa dere ma tenke etter

    Verse 28

    Om dere ikke finner noen hjemme, sa ga ikke inn før dere har fatt tillatelse. Og sier man til dere: «Vend om!» sa vend om. Det er mest sømmelig for dere. Gud vet om det dere gjør

    Verse 29

    Det hviler ingen skyld pa dere om dere gar inn i ubebodde hus, hvor noe kan være dere til nytte. Gud vet om det dere bærer apent frem, og det dere skjuler

    Verse 30

    Si til de troende menn at de skal dempe sine øyekast og holde sitt kjønnsliv i tømme. Dette er mer sømmelig for dem. Gud er vel underrettet om det de foretar seg

    Verse 31

    Og si til de troende kvinner at de skal dempe sine øyekast og holde sitt kjønnsliv i tømme, og ikke vise sin pryd, unntatt det av den som kommer til syne. La dem trekke sløret over sine bryst og ikke vise sin pryd til andre enn sine menn, sine fedre, svigerfedre, sønner, stesønner, brødre, nevøer eller deres hustruer, eller sine slaver, eller menn som betjener dem, men er hinsides kjønnsbegjær, eller barn som ikke forstar seg pa kvinners nakenhet. La dem heller ikke trampe med føttene slik at det kan erkjennes hva de skjuler av pryd. Omvend dere alle til Gud, dere troende, sa det ma ga dere godt

    Verse 32

    Sørg for ekteskap for den enslige blant dere, og rettskafne slaver og slavinner. Om de er fattige, sa vil Gud gjøre dem rike ved sin gunst, Gud er storsinnet, og vet

    Verse 33

    La dem som ikke finner utvei til ekteskap, være avholdne til Gud beriker dem ved sin gunst. Om noen av de slaver dere eier, ønsker frihetsbrev, sa la dem fa det, om dere vet om noe godt i dem. Og gi dem noe av den rikdom som Gud har gitt dere. Tving ikke deres slavepiker til prostitusjon, om de vil leve i ærbarhet, i begjær etter denne verdens gods. Men om noen tvinger dem, sa er Gud etter tvangen tilgivende, nadig

    Verse 34

    Na har Vi apenbart dere ordet som gjør alt klart, eksemplet til dem som gikk bort før dere, og en formaning til de gudfryktige

    Verse 35

    Gud er himlenes og jordens lys. Hans lys kan lignes med en nisje hvor det er et bluss. Blusset er omgitt av glass, som om det var en funklende stjerne. Det tennes med brenne fra et velsignet tre, et oljetre, som ikke hører hjemme verken i øst eller vest, hvis olje nesten lyser uten at ild kommer den nær. Lys over lys! Gud leder dem Han vil til Sitt lys. Han lager lignelser for menneskene. Gud kjenner til alle ting

    Verse 36

    Hans lys er i hellige hus som er reist med Hans bifall, hvor Han vil at Hans navn skal pakalles, hvor menn priser Ham morgen og kveld

    Verse 37

    menn som ikke distraheres fra Guds ihukommen av varer og handel, fra a forrette bønnen, og a gi gode gaver, idet de frykter en dag da hjerter og blikk blir omsnudd

    Verse 38

    og haper at Gud vil belønne dem for det beste de har gjort, og gi dem mer av Sin godhet. Gud forsørger hvem Han vil, uten a regne pa det

    Verse 39

    Men de vantro, deres gjerninger er som en luftspeiling over sletten, som den tørstende tror er vann, til han nar dit og intet finner. Men han finner Gud ved sin side, og Han gjør opp hans regning. Og Gud er rask i avregningen

    Verse 40

    Eller de er som mørket i havets dyp, dekket av en bølge, og atter en bølge, og sa skyene, mørke pa mørke. Om noen strekker frem handen, kan han nesten ikke se den. Den ikke Gud gir lys, han har intet lys

    Verse 41

    Du har vel sett at alt som er i himlene og pa jord priser Gud, og fuglene, nar de brer ut sine vinger. Enhver, Gud kjenner hans bønn og hans lovprisning. Gud vet om hva de gjør

    Verse 42

    Gud tilhører herredømmet over himlene og jorden. Hos Gud er reisen slutt

    Verse 43

    Du har vel sett hvordan Gud driver frem skyene, føyer dem sammen og stabler dem i hauger, og du ser regnet strømme ut blant dem. Og Han sender ned fra oven berg av hagl og rammer dermed hvem Han vil, og holder det borte fra hvem Han vil. Hans lysglimt blender nesten

    Verse 44

    Gud lar natt og dag veksle. I dette er noe a lære for dem som har øyne

    Verse 45

    Gud har skapt alle vesener av vann, noen gar pa buken, noen pa to ben og noen pa fire. Gud skaper det Han vil. Gud evner alt

    Verse 46

    Vi har na apenbart ordet som klargjør. Gud leder dem Han vil til rett vei

    Verse 47

    Folk sier: «Vi tror pa Gud og pa Sendebudet, og vi adlyder.» Etter dette vender noen av dem seg bort. Disse er ikke troende

    Verse 48

    Nar de kalles til Gud og Hans sendebud sa han kan dømme mellom dem, da er det en flokk av dem som trekker seg bort

    Verse 49

    Men har de retten pa sin side, da kommer de til ham og føyer seg

    Verse 50

    Har de en sykdom i sine hjerter, har de tvil eller frykter de at Gud og Hans sendebud skal gjøre dem urett? Nei, disse er i sannhet urettferdige

    Verse 51

    Alt de troende sier nar de kalles til Gud og Hans sendebud, at han ma felle dom mellom dem, er: «Vi hører og vi adlyder.» Disse vil det ga godt

    Verse 52

    Den som adlyder Gud og Hans sendebud og frykter Gud i ærefrykt, disse vil det ga godt

    Verse 53

    Folk sverger sine dyreste eder ved Gud, at om du gir dem ordre, sa vil de visselig rykke ut. Si: «Sverg ikke! Vanlig lydighet er nok. Gud er vel underrettet om det dere gjør.»

    Verse 54

    Si: «Adlyd Gud, og adlyd Sendebudet!» Men om dere sa vender ryggen til, sa paligger ham kun det han er palagt, og dere det dere er palagt. Om dere adlyder ham, har dere funnet rett vei. Sendebudet paligger kun a forkynne klart og greit

    Verse 55

    Gud har lovet dem av dere som tror og lever rettskaffent, at Han vil la dem overta landet, som Han i sin tid lot dem som var før dem overta, og at Han vil befeste deres religion, som Han har godkjent for dem, og bytte deres frykt med sikkerhet. «Meg skal de tjene, og ikke sette noe ved Min side.» De som er vantro etter dette, de er ugudelige

    Verse 56

    Forrett bønnen, betal ritualbidraget, og adlyd Sendebudet, sa dere ma finne nade

    Verse 57

    Tro endelig ikke at de vantro kan gjøre Gud avmektig pa jorden! Deres herberge blir Ilden, et sørgelig endelikt

    Verse 58

    Dere som tror, la deres slaver og dem blant dere som enna ikke har nadd puberteten, be dere om tillatelse tre ganger, før morgenbønnen, nar dere tar av klærne i middagsheten og etter aftenbønnen, de tre tider for nakenhet hos dere. Utenfor disse er det ingen feil hos dem eller dere om dere gar om hverandre. Slik klargjør Gud ordet for dere. Gud vet, er vis

    Verse 59

    Nar barna deres nar puberteten, la dem be om tillatelse, slik det ble gjort før dem. Slik klargjør Gud sitt ord for dere. Gud vet, er vis

    Verse 60

    Kvinner hinsides overgangsalderen og som ikke haper pa giftermal, rammes ikke av skyld om de legger bort klærne, om de ikke fremviser pryd. Men om de avstar, er det bedre for dem. Gud hører, vet

    Verse 61

    Verken en blind, en krøpling, en syk trenger a gjøre seg noen bebreidelser, og heller ikke dere selv, om dere spiser i eget hus, i fedres, mødres, brødres, søstres, onklers og tanters, et hus dere har nøkkelen til, eller hos en venn av dere. Dere rammes ikke av skyld om dere spiser sammen, eller adskilt. Nar dere gar inn i et hus, sa hils hverandre med fredshilsenen, en velsignet og god hilsen, kommet fra Gud. Slik klargjør Gud ordet for dere, sa dere ma forsta

    Verse 62

    De er troende, som tror pa Gud og Hans sendebud, som, nar de er sammen med ham i et felles anliggende, ikke gar sin vei før de har bedt ham om tillatelse. De som ber om din tillatelse, disse er det som tror pa Gud og Hans sendebud. Ber de om tillatelse for et privat anliggende, sa gi tillatelse til dem du vil, og be Gud tilgi dem. Gud er tilgivende, naderik

    Verse 63

    Anse ikke Sendebudets innkallelse som et opprop dere imellom. Gud kjenner dem av dere som sniker seg vekk og gjemmer seg. La dem akte seg som gar imot Hans sak, at ikke en prøvelse overgar dem, eller at de rammes av en smertelig straff

    Verse 64

    Tilhører ikke alt i himlene og pa jord Gud? Han vet hva dere har fore. Den dag de bringes tilbake til Ham, vil Han fortelle dem hva de bedrev. Gud kjenner til alle ting

    Unexpected Application Error!

    Unexpected token '<', "<!DOCTYPE "... is not valid JSON

    SyntaxError: Unexpected token '<', "<!DOCTYPE "... is not valid JSON