Back to Languages

    Norwegian - Chapter 38

    Translation by Einar Berg

    Verse 1

    Ved Koranen, som har formaningen

    Verse 2

    Nei, de som er vantro befinner seg i overmot og tross

    Verse 3

    Hvor mange slektledd har Vi vel utslettet før dem? De ropte, men det var ingen tid til a unnkomme

    Verse 4

    Na undrer de seg over at en advarer er kommet til dem fra deres egen krets, og de vantro sier: «Dette er en trollmann, som farer med løgn

    Verse 5

    Har han gjort gudene til en eneste Gud? Dette er sannelig en selsom ting.»

    Verse 6

    Radmennene blant dem fjernet seg, og sa: «Ga hver til sitt, og hold fast ved deres guder! Dette er en planlagt ting

    Verse 7

    Vi hørte ingenting om dette i den siste læren. Det er bare dikt

    Verse 8

    Skulle formaningen apenbares ham, av oss alle?» Ja, de er i tvil om Min formaning, men de har enna ikke smakt Min straff

    Verse 9

    Har de hand om Herrens nadeskatter, den Mektiges, Giverens

    Verse 10

    Har de herredømmet over himlene og jorden og det som mellom dem er? La dem sa klatre opp i rep

    Verse 11

    En hel hær av motstandsgrupper er slatt pa flukt her

    Verse 12

    De holdt sannhet for løgn før deres tid, Noas folk, og Ad, og Farao med pyramidene

    Verse 13

    og Thamod, og Lots folk, og Skogfolket. Dette var folk som stod imot

    Verse 14

    Det var ingen som ikke holdt sendebudene for løgnere, og sa ble Min straff realitet

    Verse 15

    Dere kan bare vente et eneste rop, som ikke kan stanses

    Verse 16

    men de sier: «Herre, skynd pa med var andel, før regnskapets dag.»

    Verse 17

    Bær i talmod det de sier, og kom i hu Var tjener David, mektig og effektiv. Han var botferdig

    Verse 18

    Sammen med ham pala Vi fjellene a gi lovprisning, om aftenen og ved soloppgang

    Verse 19

    Likesa fuglene i skarer. Alt vendte seg mot Ham

    Verse 20

    Vi styrket hans kongedømme, og gav ham visdom og domsevne

    Verse 21

    Beretningen om tvistepartene har vel nadd deg, da de klatret inn i Helligdommen

    Verse 22

    Da de kom inn til David, ble han redd for dem, og de sa: «Vær ikke redd! Vi er parter i en tvist, hvor den ene har krenket den annen. Døm du med rettferd mellom oss, og gjør ingen avvik, men vis oss en rett vei

    Verse 23

    Denne min bror har niognitti far, og jeg har et eneste far, og sa sa han: ’Overlat det til meg,’ og gikk hardt inn pa meg i saken.»

    Verse 24

    David sa: «Han har gjort urett mot deg ved a kreve ditt far i tillegg til sine egne. Mange sameiere gjør urett mot hverandre, unntatt slike som tror og lever rettskaffent, og de er fa.» David trodde at Vi hadde stilt ham pa prøve, og bad Herren om tilgivelse, og kastet seg ned og bøyet seg i bot

    Verse 25

    Og Vi tilgav ham dette. Han har nærhets plass hos oss, et godt sted a komme til

    Verse 26

    «David, Vi innsetter deg som en fullmektig pa jorden! Sa døm rett mellom menneskene, og følg ikke egne ideer, sa det fører deg bort fra Guds vei. De som vandrer bort fra Guds vei, har streng straff i vente, fordi de har glemt regnskapets dag.»

    Verse 27

    Vi har ikke skapt himmel og jord og det som mellom dem er for intet. Dette er de vantros mening. Men ve over de vantro, for Ilden skyld

    Verse 28

    Skulle Vi sette dem som tror og lever rettskaffent pa linje med dem som anstiller ufred og elendighet pa jorden? Skulle Vi sette gudfryktige pa linje med dem som lever i synd

    Verse 29

    Dette er en velsignet skrift, som Vi har apenbart deg, sa de ma meditere over dens ord og komme til ettertanke, de som har hjertets forstand

    Verse 30

    Og Vi gav David Salomo. Hvilken utmerket tjener! Han var visselig botferdig

    Verse 31

    Da de raske og spenstige hester ble ført frem for ham om aftenen

    Verse 32

    sa han: «Jeg har nok foretrukket kjærligheten til denne verdens goder fremfor Herrens ihukommen, inntil solen skjulte seg bak nattens forheng

    Verse 33

    Før dem tilbake til meg!» Og han begynte a stryke dem over lendene og halsene

    Verse 34

    Vi har visselig satt Salomo pa prøve, idet Vi plasserte pa hans trone en skikkelse. Da gjorde han bot

    Verse 35

    Han sa: «Herre, tilgi meg, og gi meg et kongedømme, som ikke ma tilkomme noen etter meg! Du er Giveren!»

    Verse 36

    Vi stilte vinden til hans disposisjon, sa den pa hans bud sakte beveget seg dit han ønsket

    Verse 37

    Likeledes satanene, alle byggmestere og dykkere blant dem

    Verse 38

    og andre, bundet sammen i lenker

    Verse 39

    «Dette er Var gave! Vær raus eller paholdende uten regnskap!»

    Verse 40

    Han har nærhets plass hos Oss, et godt sted a komme til

    Verse 41

    Omtal ogsa Var tjener Job, da han ropte til sin Herre: «Satan har rammet meg med elendighet og pine!»

    Verse 42

    Vi sa: «Stamp med foten! Her er kjølig bad, og drikke.»

    Verse 43

    Og Vi gav ham hans familie og andre nære, som en nadesbevisning fra oss, og en formaning for folk som har forstand

    Verse 44

    Og videre. «Ta et knippe ris i din hand, og sla med det, og svikt ikke!» Vi fant ham visselig standhaftig. Hvilken utmerket tjener! Han var botferdig

    Verse 45

    Omtal ogsa Vare tjenere Abraham, Isak og Jakob, mektige og effektive, og med innsikt

    Verse 46

    Vi viet dem særlig til Husets ihukommelse

    Verse 47

    De hører hos oss til de utvalgte, de beste

    Verse 48

    Omtal ogsa Vare tjenere Ismael, Elisa og Dhul-Kifl! Alle hørte til de beste

    Verse 49

    Dette er en formaning. De gudfryktige har et godt sted a komme til

    Verse 50

    Edens haver med vidapne porter

    Verse 51

    hvor de ligger tilbakelenet, og ber om rikelig med frukt og drikke

    Verse 52

    De har hos seg jevnaldrende kvinner med blyge blikk

    Verse 53

    «Dette er det dere ble lovet til regnskapets dag

    Verse 54

    Dette er Var omsorg, som ikke tar ende.»

    Verse 55

    Slik er det. Men de oppsetsige har et darlig sted a komme til

    Verse 56

    helvete, hvor de stekes, et sørgelig hvilested

    Verse 57

    Slik er det. Sa la dem smake det, kokende vann og eiter

    Verse 58

    og annet av samme slag, alt slatt sammen

    Verse 59

    Her er en flokk, som kommer hodekulls inn til dere! Det er ingen velkomsthilsen for dem, de skal stekes i Ilden

    Verse 60

    De vil si: «Nei, ingen velkomsthilsen for dere! Det er dere som har stelt i stand dette for oss.» For et sørgelig sted a være

    Verse 61

    Og de fortsetter: «Herre, gi dem som har stelt i stand dette for oss, dobbelt straff i Ilden!»

    Verse 62

    Og videre: «Hvordan kan det ha seg at vi ikke ser menn her

    Verse 63

    som vi regnet blant de onde. Drev vi spott med dem med urette? Eller har vi sett forbi dem?»

    Verse 64

    Dette er visselig sant, helvetesfolket krangler innbyrdes

    Verse 65

    Si: «Jeg er bare en advarer. Det er ingen gud utenom Gud, den Ene, den Uovervinnelige

    Verse 66

    Herren over himlene og jorden, og det som mellom dem er, den Mektige, den Ettergivende.»

    Verse 67

    Si: «Det er stor meddelelse

    Verse 68

    som dere vender dere bort fra

    Verse 69

    Jeg har ingen kunnskap om det himmelske rad, da de diskuterte

    Verse 70

    Kun dette er meg apenbart, jeg er bare en klar advarer.»

    Verse 71

    En gang sa Herren til englene: «Jeg vil skape mennesket av leire

    Verse 72

    Nar Jeg har formet ham og innblast Min and i ham, sa skal dere falle ham til fote.»

    Verse 73

    Og englene falt ned alle sammen

    Verse 74

    unntatt Iblis. Han var hovmodig, og hørte til de vantro

    Verse 75

    Han sa: «Na Iblis, hva hindret deg i a falle ned for det Jeg har skapt med mine hender? Er du hovmodig, eller er du blitt stor pa det?»

    Verse 76

    Han svarte: «Jeg er bedre enn ham! Du skapte meg av ild, og ham skapte Du av leire.»

    Verse 77

    Han sa: «Ut med deg herfra! Du er forkastet

    Verse 78

    Min forbannelse skal hvile over deg til dommens dag.»

    Verse 79

    Han svarte: «Se det an med meg til den dag de gjenoppvekkes.»

    Verse 80

    Han sa: «Du er av dem det vil bli sett an med

    Verse 81

    til en bestemt tids dag.»

    Verse 82

    Han svarte: «Ved Din allmakt! Jeg skal føre dem vill alle sammen

    Verse 83

    unntatt Dine oppriktige tjenere blant dem.»

    Verse 84

    Han sa: «Dette star fast, det Jeg sier star fast

    Verse 85

    Jeg vil fylle helvete med deg og alle dem som følger deg.»

    Verse 86

    Si: «Jeg ber dere ikke om noen lønn for dette, og jeg er ikke av dem som gir seg av med geskjeftighet.»

    Verse 87

    Dette er en formaning for all verden

    Verse 88

    Dere vil nok lære nyheten om den a kjenne etter noen tid

    Unexpected Application Error!

    Unexpected token '<', "<!DOCTYPE "... is not valid JSON

    SyntaxError: Unexpected token '<', "<!DOCTYPE "... is not valid JSON