Back to Languages
Norwegian - Chapter 38
Translation by Einar Berg
Verse 1
Ved Koranen, som har formaningen
Verse 2
Nei, de som er vantro befinner seg i overmot og tross
Verse 3
Hvor mange slektledd har Vi vel utslettet før dem? De ropte, men det var ingen tid til a unnkomme
Verse 4
Na undrer de seg over at en advarer er kommet til dem fra deres egen krets, og de vantro sier: «Dette er en trollmann, som farer med løgn
Verse 5
Har han gjort gudene til en eneste Gud? Dette er sannelig en selsom ting.»
Verse 6
Radmennene blant dem fjernet seg, og sa: «Ga hver til sitt, og hold fast ved deres guder! Dette er en planlagt ting
Verse 7
Vi hørte ingenting om dette i den siste læren. Det er bare dikt
Verse 8
Skulle formaningen apenbares ham, av oss alle?» Ja, de er i tvil om Min formaning, men de har enna ikke smakt Min straff
Verse 9
Har de hand om Herrens nadeskatter, den Mektiges, Giverens
Verse 10
Har de herredømmet over himlene og jorden og det som mellom dem er? La dem sa klatre opp i rep
Verse 11
En hel hær av motstandsgrupper er slatt pa flukt her
Verse 12
De holdt sannhet for løgn før deres tid, Noas folk, og Ad, og Farao med pyramidene
Verse 13
og Thamod, og Lots folk, og Skogfolket. Dette var folk som stod imot
Verse 14
Det var ingen som ikke holdt sendebudene for løgnere, og sa ble Min straff realitet
Verse 15
Dere kan bare vente et eneste rop, som ikke kan stanses
Verse 16
men de sier: «Herre, skynd pa med var andel, før regnskapets dag.»
Verse 17
Bær i talmod det de sier, og kom i hu Var tjener David, mektig og effektiv. Han var botferdig
Verse 18
Sammen med ham pala Vi fjellene a gi lovprisning, om aftenen og ved soloppgang
Verse 19
Likesa fuglene i skarer. Alt vendte seg mot Ham
Verse 20
Vi styrket hans kongedømme, og gav ham visdom og domsevne
Verse 21
Beretningen om tvistepartene har vel nadd deg, da de klatret inn i Helligdommen
Verse 22
Da de kom inn til David, ble han redd for dem, og de sa: «Vær ikke redd! Vi er parter i en tvist, hvor den ene har krenket den annen. Døm du med rettferd mellom oss, og gjør ingen avvik, men vis oss en rett vei
Verse 23
Denne min bror har niognitti far, og jeg har et eneste far, og sa sa han: ’Overlat det til meg,’ og gikk hardt inn pa meg i saken.»
Verse 24
David sa: «Han har gjort urett mot deg ved a kreve ditt far i tillegg til sine egne. Mange sameiere gjør urett mot hverandre, unntatt slike som tror og lever rettskaffent, og de er fa.» David trodde at Vi hadde stilt ham pa prøve, og bad Herren om tilgivelse, og kastet seg ned og bøyet seg i bot
Verse 25
Og Vi tilgav ham dette. Han har nærhets plass hos oss, et godt sted a komme til
Verse 26
«David, Vi innsetter deg som en fullmektig pa jorden! Sa døm rett mellom menneskene, og følg ikke egne ideer, sa det fører deg bort fra Guds vei. De som vandrer bort fra Guds vei, har streng straff i vente, fordi de har glemt regnskapets dag.»
Verse 27
Vi har ikke skapt himmel og jord og det som mellom dem er for intet. Dette er de vantros mening. Men ve over de vantro, for Ilden skyld
Verse 28
Skulle Vi sette dem som tror og lever rettskaffent pa linje med dem som anstiller ufred og elendighet pa jorden? Skulle Vi sette gudfryktige pa linje med dem som lever i synd
Verse 29
Dette er en velsignet skrift, som Vi har apenbart deg, sa de ma meditere over dens ord og komme til ettertanke, de som har hjertets forstand
Verse 30
Og Vi gav David Salomo. Hvilken utmerket tjener! Han var visselig botferdig
Verse 31
Da de raske og spenstige hester ble ført frem for ham om aftenen
Verse 32
sa han: «Jeg har nok foretrukket kjærligheten til denne verdens goder fremfor Herrens ihukommen, inntil solen skjulte seg bak nattens forheng
Verse 33
Før dem tilbake til meg!» Og han begynte a stryke dem over lendene og halsene
Verse 34
Vi har visselig satt Salomo pa prøve, idet Vi plasserte pa hans trone en skikkelse. Da gjorde han bot
Verse 35
Han sa: «Herre, tilgi meg, og gi meg et kongedømme, som ikke ma tilkomme noen etter meg! Du er Giveren!»
Verse 36
Vi stilte vinden til hans disposisjon, sa den pa hans bud sakte beveget seg dit han ønsket
Verse 37
Likeledes satanene, alle byggmestere og dykkere blant dem
Verse 38
og andre, bundet sammen i lenker
Verse 39
«Dette er Var gave! Vær raus eller paholdende uten regnskap!»
Verse 40
Han har nærhets plass hos Oss, et godt sted a komme til
Verse 41
Omtal ogsa Var tjener Job, da han ropte til sin Herre: «Satan har rammet meg med elendighet og pine!»
Verse 42
Vi sa: «Stamp med foten! Her er kjølig bad, og drikke.»
Verse 43
Og Vi gav ham hans familie og andre nære, som en nadesbevisning fra oss, og en formaning for folk som har forstand
Verse 44
Og videre. «Ta et knippe ris i din hand, og sla med det, og svikt ikke!» Vi fant ham visselig standhaftig. Hvilken utmerket tjener! Han var botferdig
Verse 45
Omtal ogsa Vare tjenere Abraham, Isak og Jakob, mektige og effektive, og med innsikt
Verse 46
Vi viet dem særlig til Husets ihukommelse
Verse 47
De hører hos oss til de utvalgte, de beste
Verse 48
Omtal ogsa Vare tjenere Ismael, Elisa og Dhul-Kifl! Alle hørte til de beste
Verse 49
Dette er en formaning. De gudfryktige har et godt sted a komme til
Verse 50
Edens haver med vidapne porter
Verse 51
hvor de ligger tilbakelenet, og ber om rikelig med frukt og drikke
Verse 52
De har hos seg jevnaldrende kvinner med blyge blikk
Verse 53
«Dette er det dere ble lovet til regnskapets dag
Verse 54
Dette er Var omsorg, som ikke tar ende.»
Verse 55
Slik er det. Men de oppsetsige har et darlig sted a komme til
Verse 56
helvete, hvor de stekes, et sørgelig hvilested
Verse 57
Slik er det. Sa la dem smake det, kokende vann og eiter
Verse 58
og annet av samme slag, alt slatt sammen
Verse 59
Her er en flokk, som kommer hodekulls inn til dere! Det er ingen velkomsthilsen for dem, de skal stekes i Ilden
Verse 60
De vil si: «Nei, ingen velkomsthilsen for dere! Det er dere som har stelt i stand dette for oss.» For et sørgelig sted a være
Verse 61
Og de fortsetter: «Herre, gi dem som har stelt i stand dette for oss, dobbelt straff i Ilden!»
Verse 62
Og videre: «Hvordan kan det ha seg at vi ikke ser menn her
Verse 63
som vi regnet blant de onde. Drev vi spott med dem med urette? Eller har vi sett forbi dem?»
Verse 64
Dette er visselig sant, helvetesfolket krangler innbyrdes
Verse 65
Si: «Jeg er bare en advarer. Det er ingen gud utenom Gud, den Ene, den Uovervinnelige
Verse 66
Herren over himlene og jorden, og det som mellom dem er, den Mektige, den Ettergivende.»
Verse 67
Si: «Det er stor meddelelse
Verse 68
som dere vender dere bort fra
Verse 69
Jeg har ingen kunnskap om det himmelske rad, da de diskuterte
Verse 70
Kun dette er meg apenbart, jeg er bare en klar advarer.»
Verse 71
En gang sa Herren til englene: «Jeg vil skape mennesket av leire
Verse 72
Nar Jeg har formet ham og innblast Min and i ham, sa skal dere falle ham til fote.»
Verse 73
Og englene falt ned alle sammen
Verse 74
unntatt Iblis. Han var hovmodig, og hørte til de vantro
Verse 75
Han sa: «Na Iblis, hva hindret deg i a falle ned for det Jeg har skapt med mine hender? Er du hovmodig, eller er du blitt stor pa det?»
Verse 76
Han svarte: «Jeg er bedre enn ham! Du skapte meg av ild, og ham skapte Du av leire.»
Verse 77
Han sa: «Ut med deg herfra! Du er forkastet
Verse 78
Min forbannelse skal hvile over deg til dommens dag.»
Verse 79
Han svarte: «Se det an med meg til den dag de gjenoppvekkes.»
Verse 80
Han sa: «Du er av dem det vil bli sett an med
Verse 81
til en bestemt tids dag.»
Verse 82
Han svarte: «Ved Din allmakt! Jeg skal føre dem vill alle sammen
Verse 83
unntatt Dine oppriktige tjenere blant dem.»
Verse 84
Han sa: «Dette star fast, det Jeg sier star fast
Verse 85
Jeg vil fylle helvete med deg og alle dem som følger deg.»
Verse 86
Si: «Jeg ber dere ikke om noen lønn for dette, og jeg er ikke av dem som gir seg av med geskjeftighet.»
Verse 87
Dette er en formaning for all verden
Verse 88
Dere vil nok lære nyheten om den a kjenne etter noen tid