Back to Languages

    Norwegian - Chapter 40

    Translation by Einar Berg

    Verse 1

    Ha Mim

    Verse 2

    Skriftens apenbaring er fra Gud, den Mektige, den Allvitende

    Verse 3

    som tilgir synder, som godtar omvendelse, som er streng med straffen, som er langmodig. Det er ingen gud utenom Ham. Hos Ham ender ferden

    Verse 4

    Kun vantro strides om Guds ord. La deg ikke lure av deres farting omkring i landet

    Verse 5

    Før dem holdt Noas folk sannhet for løgn, og etter dem folkene som stod imot. Hvert samfunn ønsket a ta fatt sitt sendebud, og de argumenterte med verdiløs tomhet for a bringe sannheten til fall. Men sa tok Jeg dem fatt, og hvordan var vel Min straff

    Verse 6

    Slik ble Herrens ord realitet for de vantro, sa de blir Ildens folk

    Verse 7

    De engler som bærer tronen og de som er rundt den, lovpriser Herren og tror pa Ham, og ber om tilgivelse for de troende: «Herre, Du omfatter alt i nade og visdom. Sa tilgi dem som har omvendt seg og følger Din vei, og bevar dem for helvetes straff

    Verse 8

    Herre, før dem inn i Edens haver, som Du har lovet dem og de rettferdige blant deres fedre, hustruer og barn! For Du er den Mektige, den Vise

    Verse 9

    Bevar dem for misgjerninger! Den Du verger mot ondt, pa denne dag, ham har Du sannelig vist nade! Dette er den store seier.»

    Verse 10

    Det vil bli ropt til de vantro: «Guds motvilje er større enn den motvilje dere viste mot egne interesser da dere ble kalt til troen, men forble vantro.»

    Verse 11

    De vil si: «Herre, Du har latt oss dø to ganger, og har to ganger gitt oss liv. Vi erkjenner vare synder. Er det noen mulighet til a komme ut?»

    Verse 12

    Dette fordi, da Gud alene ble pakalt, forble dere vantro, men hvis Han ble gitt medguder, sa trodde dere. Dommen tilhører Gud, den Opphøyde, den Store

    Verse 13

    Han er det, som viser dere Sine jærtegn, og sender dere det dere trenger fra oven. Men ingen kommer til ettertanke unntatt den som gjør bot

    Verse 14

    Sa pakall Gud idet dere vier Ham religiøs oppriktighet, selv om det er de vantro imot

    Verse 15

    Høyt i rang er Han, tronens Herre! Han sender Anden av Sin ordning til hvem Han vil av Sine tjenere, sa Han kan advare dem mot møtets dag

    Verse 16

    Den dag de skal tre frem, og intet hos dem er skjult for Gud. Hvem tilhører herredømmet denne dag? Det tilhører Gud, den Ene, den Uovervinnelige

    Verse 17

    Pa denne dag vil enhver bli belønnet for det han har fortjent. Ingen urett pa denne dag! Gud er rask i avregningen

    Verse 18

    Sa advar dem mot den tilstundende dag, nar hjertet sitter i halsen sa de intet far frem. De urettferdige har ingen varm venn, og ingen som taler deres sak, som blir hørt

    Verse 19

    Han kjenner de forræderske øyekast, og hva hjertene skjuler

    Verse 20

    Gud vil dømme med rettferd. De, som de pakaller utenom Ham, har intet med a dømme. Gud er den Hørende, den Seende

    Verse 21

    Har de da ikke reist rundt jorden, og sett hva enden ble for dem som levde før dem? Disse var større enn dem i makt, og satte større spor etter seg pa jorden. Men Gud tok dem fatt for deres synder, og de hadde ingen som kunne verge dem mot Gud

    Verse 22

    Dette fordi sendebudene deres kom til dem med klar beskjed, men de trodde ikke, og Gud tok dem fatt. Han er sannelig sterk, og streng med straffen

    Verse 23

    Vi sendte ogsa Moses med Vare tegn og klar fullmakt

    Verse 24

    til Farao, Haman og Kora, men de sa: «En løgnaktig tryllekunstner!»

    Verse 25

    Og da han brakte dem sannheten fra Oss, sa de: «Sla i hjel sønnene til dem som tror sammen med ham, men la deres kvinner leve.» Men de vantros knep er helt forfeilet

    Verse 26

    Og Farao sa: «La meg drepe Moses, og la ham bare pakalle sin Herre. Jeg er redd for at han vil bytte ut deres religion, eller fremkalle ufred og elendighet i landet.»

    Verse 27

    Og Moses sa: «Jeg søker tilflukt hos min Herre og deres Herre mot enhver hovmodig, som ikke tror pa regnskapets dag.»

    Verse 28

    Da sa en troende av Faraos folk, som skjulte sin tro: «Vil dere drepe en mann fordi han sier: ’Min Herre er Gud!’ Og han er kommet med klar beskjed fra deres Herre? Er han en løgner, sa er det hans egen sak. Men snakker han sant, sa vil noe av det han truer med ramme dere. Gud leder ikke den som er lettsindig og løgnaktig

    Verse 29

    Mitt folk, i dag er makten deres og dere er herrer i landet. Men hvem vil hjelpe oss mot Guds voldsmakt, om den kommer over oss?» Men Farao sa: «Jeg viser dere bare til det jeg selv mener. Jeg leder dere bare pa rett vei.»

    Verse 30

    Den som trodde, sa: «Mitt folk, jeg er redd for at det vil ramme dere det samme som rammet folkene som var imot, i deres tid

    Verse 31

    det samme som Noas folk, Ad, og Thamod, og dem som kom etter dem. Gud ønsker ikke urettferdighet mot Sine tjenere

    Verse 32

    Mitt folk, jeg frykter for dere ropenes dag

    Verse 33

    den dag dere vender dere til flukt, og ikke har noen til a beskytte dere mot Gud. Den Gud lar seile sin egen sjø, har ingen veileder

    Verse 34

    Josef kom jo tidligere med klar beskjed, men dere forble i tvil om det han brakte dere, inntil, da han døde, da sa dere: ’Gud vil aldri sende et sendebud etter ham.’ Slik lar Gud fare vill den som er lettsindig og tvilende.»

    Verse 35

    De som diskuterer om Guds ord uten at noen autoritet er kommet til dem, stor er avskyen hos Gud og de troende. Slik setter Gud segl pa hvert hovmodig og arrogant hjerte

    Verse 36

    Farao sa: «Haman, bygg meg et tarn sa jeg kan na repene

    Verse 37

    himlenes rep, og stige opp til Mose Gud, for jeg tror han farer med løgn!» Slik ble det onde i hans gjerninger gjort prydelig for Farao, og han ble sperret ute fra veien. Og Faraos knep førte bare til forderv

    Verse 38

    Da sa han som trodde: «Mitt folk, følg meg, og jeg vil føre dere til det rettes vei

    Verse 39

    Mitt folk, dette jordelivet er bare en kort nytelse, men i det hinsidige er et varig hjem

    Verse 40

    Den som gjør en ond gjerning, belønnes bare med dens like, men den som handler rett, mann eller kvinne, og er troende, disse føres inn i paradisets haver, og der blir de sørget for, uten at det regnes pa det

    Verse 41

    Mitt folk, hvordan har det seg med meg, jeg kaller dere til frelse, og dere kaller meg til Ilden

    Verse 42

    Dere kaller meg til a fornekte Gud og gi Ham medguder som jeg ikke vet noe om, mens jeg kaller dere til den Mektige, Benaderen

    Verse 43

    Det star fast, at det dere kaller meg til, har ingen appell, verken i denne verden eller den hinsidige, og at til Gud skal vi vende tilbake, og at de lettsindige, disse er Ildens folk

    Verse 44

    Dere vil komme i hu det jeg har sagt til dere. Jeg overgir min sak i Guds hand. Gud holder øye med Sine tjenere.»

    Verse 45

    Og Gud bevarte ham mot deres onde renker, og en slem straff omsluttet Faraos folk

    Verse 46

    Ilden, som de utsettes for sent og tidlig. Og den dag nar timen kommer: «Før Faraos folk til den skarpeste straff!»

    Verse 47

    Nar de tretter med hverandre i Ilden, vil de svake i samfunnet si til de hovmodige: «Vi var deres følgesvenner! Kan dere skaffe oss av med noe av Ilden?»

    Verse 48

    Og de hovmodige svarer: «Vi er alle i den. Gud har allerede felt dom blant Sine tjenere.»

    Verse 49

    De som er i Ilden, vil si til helvetes voktere: «Kall pa deres Herre at Han ma ettergi oss en dag av straffen.»

    Verse 50

    De vil svare: «Brakte ikke deres sendebud dere klar beskjed?» Og de vil si: «Jo,» og vokterne fortsetter: «Sa pakall, dere!» Men de vantros pakallen er helt fafengt

    Verse 51

    Vi skal visselig bista Vare sendebud og de troende i dette liv, og pa den dag nar vitnene star frem

    Verse 52

    den dag nar deres unnskyldninger ikke gagner de urettferdige, og forbannelsen og et ondt oppholdssted blir dem til del

    Verse 53

    Vi gav ogsa Moses ledelsen, og Vi lot Israels barn arve skriften

    Verse 54

    til ledelse og formaning for dem som har hjertets forstand

    Verse 55

    Sa vær talmodig! Guds løfte er sannhet! Be om tilgivelse for din synd, og lovpris Herren morgen og kveld

    Verse 56

    De som diskuterer om Guds tegn uten at autoritet er blitt dem til del, i deres hjerter er kun hovmod som de aldri kan overvinne. Søk tilflukt hos Gud. Han er den Hørende, den Seende

    Verse 57

    Sannelig, skapelsen av himlene og jorden er større verk enn skapelsen av menneskene. Men folk flest vet det ikke

    Verse 58

    Den blinde og den seende er ikke like, og heller ikke de som tror og handler rettskaffent, og den som gjør ondt. Lite tenker dere etter

    Verse 59

    Timen vil visselig komme, det er ingen tvil om det, men folk flest tror ikke

    Verse 60

    Herren sier: «Be til Meg, og Jeg vil bønnhøre dere. De som er for stolte til a tjene Meg, vil ga inn i helvete i ydmykelse.»

    Verse 61

    Gud er det, som har gjort natten til hvile for dere, og dagen til a gi lys. Gud har godhet for menneskene, men folk flest er utakknemlige

    Verse 62

    Dette er Gud, deres Herre, alle tings Skaper. Det er ingen Gud utenom Han. Hvordan kan dere være sa forvridde

    Verse 63

    Slik forvris de som bestrider Guds ord

    Verse 64

    Gud er det, som har gjort jorden til et fast bosted for dere, og himmelen til et overbygg. Og Han formet dere, og formet dere vel, og gav dere gode ting til underhold. Dette er Gud, deres Herre. Velsignelsesrik er Gud, all verdens Herre

    Verse 65

    Han er den Levende. Det er ingen gud utenom Ham. Sa pakall Ham, idet dere vier Ham religiøs oppriktighet. Lov og pris tilhører Gud, all verdens Herre

    Verse 66

    Si: «Jeg er blitt forbudt a dyrke dem dere pakaller utenom Gud, etter at klar beskjed er kommet til meg fra min Herre, og jeg er pabudt a gi meg inn under all verdens Herre.»

    Verse 67

    Han er det, som skapte dere av jord, sa av en sæddrape, sa av et begynnende foster, og sa bringer Han dere frem som spedbarn, for at dere sa skal na manndomskraft, for sa a bli gamle, om enn noen av dere dør før denne tid, for at dere skal na en bestemt frist, sa dere ma forsta

    Verse 68

    Han er det, som gir liv, og lar dø. Nar Han bestemmer en ting, sier Han bare: «Bli!» – og sa er den

    Verse 69

    Du har vel sett dem som diskuterer om Guds ord? Hvordan de lar seg bringe pa avveie

    Verse 70

    De som holder skriften for løgn og det Vi har sendt Vare sendebud med, skal snart fa a vite

    Verse 71

    Nar de far lenker og kjeder om halsen, og de slepes inn

    Verse 72

    i kokende vann, og sa styrtes i Ilden

    Verse 73

    Sa blir det sagt til dem: «Hvor er na deres medguder?»

    Verse 74

    Og de vil svare: «De har latt oss i stikken! Nei, vi pakalte tidligere intet.» Slik lar Gud de vantro fare vill

    Verse 75

    «Dette fordi dere frydet dere pa jorden uten rett, og var overmodige

    Verse 76

    Ga inn gjennom helvetes porter, for der a være og bli!» Et sørgelig husly for de hovmodige

    Verse 77

    Sa vær talmodig! Guds løfter er sannhet. Om Vi lar deg se noe av det Vi har stilt dem i utsikt, eller Vi kaller deg bort, til Oss blir de brakt tilbake

    Verse 78

    Vi sendte sendebud før deg. Noen har Vi fortalt deg om, andre har Vi ikke omtalt for deg. Intet sendebud far komme med et tegn uten Guds bifall. Nar sa Guds beslutning inntreffer, vil det bli dømt med rettferd. Da taper de som fremmet falskhet og løgn

    Verse 79

    Gud er det, som har gitt dere kveget, sa dere kan ri pa noe av det, og spise annet

    Verse 80

    Dere har det ogsa til annen nytte, og til a utrette gjøremal som dere har pa hjertet ved hjelp av det. Pa det og pa skipene blir dere baret av sted

    Verse 81

    Han lar dere se Sine jærtegn. Hvilke av Guds jærtegn vil dere benekte

    Verse 82

    Har de ikke reist rundt pa jorden og sett hva enden ble for dem som levde før dem? Disse var tallrikere enn dem, og større i makt, og satte større spor etter seg pa jorden. Men det hjalp dem ingenting, alt de hadde ervervet

    Verse 83

    Sa da deres sendebud kom til dem med klar beskjed, var de glade og fornøyde med det de hadde av kunnskap, men det de drev ap med, ringet dem inn

    Verse 84

    Og da de stod overfor Var voldsmakt, sa de: «Vi tror pa Gud alene, og forkaster alt vi satte ved Hans side.»

    Verse 85

    Men deres tro nyttet dem ikke, da de stod overfor Var voldsmakt, Guds vanlige praksis fra gammel tid overfor Sine tjenere. Da taper de som er vantro

    Unexpected Application Error!

    Unexpected token '<', "<!DOCTYPE "... is not valid JSON

    SyntaxError: Unexpected token '<', "<!DOCTYPE "... is not valid JSON