Norwegian

[1] I Guds, den Barmhjertiges, den Naderikes navn

[2] Lovet være Gud, all verdens Herre

[3] Han, den Barmhjertige, den Naderike

[4] Han, Herren over dommens dag

[5] Deg tilber vi, vi søker hjelp hos Deg

[6] Led oss pa den rette vei

[7] Deres vei, som Du har beredt glede, ikke deres, som har vakt Din vrede, eller deres, som har valgt den falske vei

[1] Alif Lam Mim

[2] Dette er skriften, tvil har ingen plass. Den gir ledelse for de gudfryktige

[3] for dem som tror pa det skjulte, forretter bønnen, og som gir av det som Vi har gitt dem

[4] for dem som tror pa det som er apenbart for deg, og som er apenbart før din tid, og som er fullt forvisset om det hinsidige

[5] Disse er det som følger Herrens ledelse. Dem vil det ga godt

[6] De vantro, for dem er det likegyldig om du advarer dem eller ikke. De vil ikke tro

[7] Gud har forseglet deres hjerter og ører, og deres øyne er dekket. For dem er en svær straff i vente

[8] Det er slike som sier: «Vi tror pa Gud og dommens dag,» men de er ikke troende

[9] De vil lure Gud og de troende, men de lurer ingen, unntatt seg selv. Men de fatter det ikke

[10] De har en sykdom i sine hjerter, og Gud har latt sykdommen øke pa. For dem er en smertelig straff i vente, fordi de har løyet

[11] Og blir det sagt til dem: «Skap ikke ufred pa jorden,» sa sier de: «Vi setter bare tingene pa rett plass.»

[12] Sannelig, ufredsskapere er de. Men de fatter det ikke

[13] Og sier man til dem: «Tro na, slik som godtfolk gjør,» sa svarer de: «Skal vi tro som alminnelige tosker?» Sannelig, det er de selv som er tosker. Men dette forstar de ikke

[14] Nar de sa møter troende, sier de: «Vi tror,» men nar de er alene med sine demoner, sier de til dem: «Vi star last og brast med dere. Vi bare drev ap.»

[15] Men Gud skal lære dem a drive ap! Han vil la dem ture frem i deres oppsetsighet pa deres blinde ferd

[16] De har kjøpt villfarelse for rettlednings pris. Men dette er en darlig handel, og de er ikke pa rett vei

[17] De kan sammenlignes med at noen tenner opp ild, men nar den lyser opp, tar Gud deres lys bort og lar dem sitte i mørket uten a se

[18] Døve, stumme, blinde, finner de ingen vei tilbake

[19] Eller, det er som om det var i et skybrudd fra oven, med mørke, torden og lyn. De putter fingrene i ørene for tordenen, livende redde. Gud har makt over de vantro

[20] Lynglimtene nesten blender dem. Hver gang det lyser opp for dem, gar de fremover, men nar det blir mørkt rundt dem, star de stille. Hvis det var Guds vilje, kunne Han frata dem bade hørsel og syn! Gud evner alt

[21] Dere mennesker, tjen Herren, Han som har skapt dere og dem som var før dere, sa dere ma bli gudfryktige –

[22] Han som har gjort jorden til leie og himmelen til tak, Han som sender regn fra oven, hvorved Han frembringer frukter til næring for dere. Sett ingen ved Guds side, nar dere vet bedre

[23] Om dere huser tvil om det Vi har apenbart for Var tjener, sa bring en sure like godt, og kall frem de vitner dere har, som ikke er Gud, om dere snakker sant

[24] Men greier dere det ikke, og dere vil aldri greie det, sa pass dere for Ilden, hvis brensel er mennesker og steiner, gjort klar for de vantro

[25] Men bebud for dem som tror og lever rettskaffent, at det venter dem haver, hvor bekker sildrer. Nar frukt derfra blir gitt dem a spise, sier de: «Dette er jo som det vi før fikk a spise,» og det de far, ligner pa det. Og det venter dem rene hustruer. Der skal de være og bli

[26] Gud forsmar ikke a bruke fra den minste mygg som lignelse. De troende forstar at deri ligger sannhet fra Herren. De vantro derimot sier: «Hva kan na Gud mene med noe slikt?» Med dette villeder Han mange, og rettleder mange, men Han villeder bare de syndefulle

[27] slike som bryter forpliktelsene overfor Gud etter at de er inngatt, som skjærer over det Gud har befalt skal høre sammen, og skaper ufred pa jorden. Disse vil bli tapere

[28] Hvordan kan dere avvise a tro pa Gud? Dere var uten liv, og Han gav dere liv. Sa vil Han la dere dø, og sa vil Han atter gi dere liv og la dere vende tilbake, til Ham

[29] Han har skapt for dere alt som pa jorden er. Sa begav Han seg til himmelen, og formet de syv himler. Han vet alle ting

[30] En gang sa Herren til englene: «Jeg vil sette en forvalter pa jorden.» De svarte: «Vil Du innsette en som lager ufred og blodsutgytelse, mens vi, vi lovsynger Din pris og Din hellighet?» Gud sa: «Jeg vet hva dere ikke vet.»

[31] Og Han lærte Adam alle tings navn – viste dem derpa for englene, og sa: «Si meg disses navn, om dere skal være ærlige.»

[32] De svarte: «Priset være Du, vi vet ikke annet enn det Du har lært oss! Det er Du som er den Allvitende, den Vise.»

[33] Sa sa Han: «Na Adam, si dem navnene.» Da han hadde sagt dem navnene, sa Han: «Har Jeg ikke sagt dere at Jeg kjenner det skjulte i himlene og pa jord. Jeg vet alt dere legger for dagen eller skjuler.»

[34] En gang sa Vi til englene: «Fall ned for Adam!» De gjorde det alle, unntatt Iblis (Satan). Han nektet og var hovmodig, og var en gudsfornekter

[35] Vi sa: «Adam, bo i haven, du og din hustru. Spis av den alt dere ønsker, hvor dere vil, men kom ikke nær dette tre, slik at dere blir urettferdige.»

[36] Men Satan forarsaket at de gled ut og ble jaget bort fra der de var. Gud sa: «Kom dere ut (ned)! Noen av dere skal være andres fiende, og pa jorden skal dere bo og finne utkomme for en tid.»

[37] Sa fikk Adam ord fra sin Herre, og Han vendte seg mot ham i nade. Han er den Tilgivende, den Naderike

[38] Gud sa: «Ut med dere alle herfra! Dog vil det komme ledelse til dere fra Meg. Og de som følger Min ledelse, over dem skal ingen frykt hvile, ei heller sorg

[39] Men de utakknemlige vantro som holder Vart ord for løgn, de skal bli Ildens folk, og der skal de være og bli.»

[40] Israels barn, kom i hu den nade som Jeg har vist dere! Oppfyll deres pakt med Meg. Jeg oppfyller Min del overfor dere. Sa frykt Meg

[41] Tro pa det Jeg har apenbart, som stadfester det som før er blitt dere til del. Vær ikke de første til a avvise det. Selg ikke Mitt ord for en billig pris! Meg skal dere frykte

[42] Kle ikke sannheten i løgn og skjul den ikke nar dere vet bedre

[43] Forrett bønnen, gi det rituelle bidrag og bøy dere sammen med dem som bøyer seg

[44] Palegger dere andre fromhet og glemmer dere selv? Og det mens dere leser skriften? Forstar dere da ikke

[45] Be om hjelp i talmodighet og bønn. Dette er hardt, unntatt for de ydmyke

[46] for dem som regner med at de skal møte sin Herre, at de skal vende tilbake til Ham

[47] Israels barn, kom i hu den nade som Jeg har vist dere, og at Jeg valgte dere fremfor all verden

[48] Frykt den dag nar ingen kan tre i en annens sted, nar ingen som taler en annens sak blir godtatt, nar ingen løsepenger godtas, nar ingen hjelp kan gis

[49] Kom i hu da Vi reddet dere fra Faraos folk, som pala dere store plager, som drepte deres sønner og lot deres kvinner leve. I dette la en stor prøvelse fra Herren

[50] Og da Vi spaltet havet og reddet dere, mens Vi lot Faraos folk drukne for øynene pa dere

[51] Og den gang da Vi gav Moses 40 dager. Da laget dere kalven mens han var borte, og gjorde det som urett var

[52] Men Vi tilgav dere etterpa, sa dere matte vise takknemlighet

[53] Og den gang da Vi gav Moses skriften og kriteriet, sa dere matte finne den rette vei

[54] Og da Moses talte til sitt folk: «Dere har stelt dere ille ved a lage denne kalven. Vend om til deres skaper, og drep de skyldige blant dere. Dette ville være det beste for dere overfor deres skaper, og Han vil vise dere nade. Han er den Tilgivende, den Naderike!»

[55] Og den gang dere sa: «Hør Moses, vi kan ikke tro deg før vi ser Gud med vare egne øyne.» Men da ble dere rammet av lynet, mens dere stod der og stirret

[56] Derpa kalte Vi dere tilbake til livet, etter at dere var døde, sa dere matte vise takknemlighet

[57] Sa lot Vi skyer overskygge dere, og sendte dere manna og vaktler: «Spis av det gode som Vi har skaffet dere!» For Oss rammet de ikke med sin urett. Det var dem selv det slo tilbake pa

[58] Og den gang Vi sa: «Dra inn i denne landsbyen og forsyn dere hvor dere matte ønske i rikelig monn. Ga inn gjennom porten, ydmykt bøyet, med ordene ’syndenes forsakelse’. Vi vil tilgi deres overtredelser, og gi dem som gjør vel, mer til.»

[59] Men de urettferdige byttet og forvred disse ord til noe annet enn det som var foresagt dem. Sa sendte Vi over de urettferdige en straffedom fra himmelen for deres ugudelighet

[60] Og den gang da Moses bad om vann til sitt folk, og Vi sa: «Sla med din stav pa fjellet.» Og 12 kilder brøt frem fra det. Alle kjente na sin drikkeplass. «Spis og drikk av Guds gaver og synd ikke ved a stifte ufred pa jorden.»

[61] Og da dere sa: «Hør Moses, vi holder ikke ut med bare en sort mat! Be til din Herre for oss, at Han frembringer til oss det jorden lar vokse av grønnsaker, agurker, korn, linser og løk.» Moses svarte: «Vil dere bytte det verdifulle mot det mindreverdige? Dra ned til Egypt! Der kan dere fa det dere spør etter!» Og de ble slatt med elendighet og usselhet og padrog seg Guds vrede. Dette fordi de viste vantro og utakknemlighet overfor Herrens tegn, og i urett drepte profetene. Dette fordi de var ulydige og gikk over grensen

[62] Men de troende, og jøder, kristne og sabeere, alle som tror pa Gud og pa dommens dag, og som gjør det som er rett, de har lønn i vente hos sin Herre. Over dem skal ingen frykt hvile, ei heller sorg

[63] Da Vi sluttet pakten med dere, mens Vi hevet fjellet over dere: «Hold godt fast ved det Vi har gitt dere, og husk dets innhold, – at dere ma bli gudfryktige.»

[64] Men etterpa vendte dere dere bort, og hadde det ikke vært for Guds velvilje og Hans nade, ville dere vært fortapt

[65] Dere vet hvordan det gikk med dem som overtradte sabbatsbudet? Vi sa til dem: «Bli til frastøtende aper!»

[66] Dette gjorde Vi som et avskrekkende eksempel for bade samtid og ettertid, og for de gudfryktige til oppbyggelse

[67] Og den gang Moses sa til sitt folk: «Gud befaler dere a ofre en ku,» og de svarte: «Spøker du med oss?» Men Moses sa: «Jeg tar Gud til hjelp at jeg ikke er uvitende.»

[68] Og de svarte: «Pakall din Herre sa Han klargjør hvordan den skal være.» Og Moses sa: «Gud sier at det skal være en ku, ikke gammel, ikke ung, men midt imellom. Gjør na det dere er blitt befalt!»

[69] Men de sa: «Pakall din Herre sa Han klargjør dens farge for oss.» Og Moses svarte: «Gud sier at den skal være en pen, gyllengul ku, som gleder dem som ser den.»

[70] Men de fortsatte: «Pakall din Herre, sa Han klargjør hvordan den skal være. Kuer fortoner seg like for oss, men hvis Gud vil, kan vi nok komme pa rett vei.»

[71] Moses sa: «Gud sier at det skal være en ku som ikke er skjemt av pløying eller vanning, lytefri og frisk.» Sa sa de: «Na kom du med sannheten.» Sa slaktet de kua, men det var ikke mer enn sa vidt de kom seg til det

[72] Og den gang da dere hadde drept et menneske og kom i disputt om dette! Gud brakte lys over det dere holdt skjult

[73] Vi sa: «Sla til ham (den døde) med en del av den (kua)!» Slik oppvekker Gud de døde til liv, og viser dere Sine jærtegn, sa dere ma fa forstaelse

[74] Men sa ble deres hjerter forherdet etter dette og ble som stein, eller enda hardere. For blant steiner kan bekker flyte, vann kommer ut av sprekker, og det er steiner som styrter ned, av respekt for Gud. Gud overser ikke hva dere gjør

[75] Kan dere hape pa at disse vil tro dere, nar en del av dem allerede har hørt Guds ord, og sa forvrir det etter at de har oppfattet det, enda de vet bedre

[76] Nar de møter de troende, sier de: «Vi tror.» Men nar de er alene med hverandre, sier de: «Har noen fortalt dem hva Gud har apenbart for oss, slik at de kan argumentere med det mot oss overfor Herren? Forstar dere da ikke?»

[77] Er de ikke klar over at Gud vet om det de hemmeligholder og det de kunngjør

[78] Blant dem finnes vanlige folk, som ikke kjenner skriften, men bare sine egne hap og formodninger

[79] Sa ve dem som skriver skriften med egne hender og sier: «Dette er fra Gud,» for a selge det for en billig penge. Ve dem for det deres hender har skrevet! Ve dem for det de har padratt seg

[80] De sier: «Ilden rører ikke oss mer enn noen fa dager.» Si: «Har dere noen avtale med Gud? I sa fall, Gud bryter aldri sitt løfte. Eller sier dere noe om Gud som dere ikke har kunnskap om?»

[81] Nei, sannelig, de som begar misgjerninger og domineres av synd, disse er Ildens folk, og der skal de være og bli

[82] Men de som tror, og lever rettskaffent, disse er paradisets folk, og der skal de være og bli

[83] Den gang Vi sluttet pakt med Israels barn: «Dere skal ikke tilbe noe annet enn Gud! Vis godhet mot foreldre og nærstaende, mot faderløse og fattige. Tal vennlig til din neste, forrett bønnen, og gi det rituelle bidrag.» Sa falt dere fra, unntatt noen fa av dere, og vendte dere bort

[84] En gang sluttet Vi pakt med dere: «Dere skal ikke utgyte deres eget blod, og ikke jage deres egne ut fra deres bosteder.» Dette godtok dere, og dere var selv vitner

[85] Dog er dere slik at dere dreper deres egne, og driver bort en gruppe av deres egne fra deres bosteder, idet dere setter hverandre opp mot dem i synd og fiendskap. Og hvis de kommer til dere som fanger, ordner dere løskjøping. Men utjagingen var ulovlig. Er det slik at dere tror pa en del av skriften og forkaster en annen? Det blir ingen annen belønning for dem som opptrer slik, enn skam under livet pa jorden, og pa oppstandelsens dag blir de sendt til den strengeste straff. Gud overser ikke hva dere gjør

[86] Disse er det som har kjøpt jordelivet pa bekostning av det hinsidige. Det blir ingen lettelse i straffen for dem. De kan ikke hjelpes

[87] Vi gav i sin tid Moses skriften, og Vi sendte sendebud etter ham. Jesus, Marias sønn, gav Vi klare bevis, og Vi støttet ham med Den Hellige And. Er det ikke slik at hver gang et sendebud kommer til dere med noe dere ikke liker, sa opptrer dere hovmodig, beskylder noen av dem for løgn og dreper andre

[88] De svarer: «Vare hjerter er uomskarne.» Sannelig, Gud forbanner dem for deres vantro. Hvor lite de tror

[89] Da det sa kom en bok fra Gud til dem, som stadfestet det de allerede har – og før hadde de bedt om fremgang overfor de vantro; nar det na fra dette hold kom til dem noe de kjenner, sa ville de ikke tro pa det. Guds forbannelse hviler over de vantro

[90] Hvilken ussel pris de har solgt seg for! A fornekte Guds apenbaring i uvilje og nag over at Gud sender Sin nade over hvem Han vil av Sine tjenere. De har padratt seg vrede pa vrede. De vantro venter en ydmykende straff

[91] Og nar man sier til dem: «Tro pa det Gud har apenbart,» sa svarer de: «Vi tror pa det som er apenbart for oss.» De fornekter det som er kommet senere, selv om det er sannheten, som stadfester det de allerede har. Si: «Hvorfor drepte dere i tidligere tider Guds profeter hvis det er sa at dere er troende?»

[92] Moses kom til dere med klar beskjed. Sa laget dere gullkalven i hans fravær, og dere begikk urett

[93] Den gang Vi sluttet pakten med dere, og hevet fjellet over dere: «Hold godt fast ved det Vi har gitt dere, og hør.» De sa: «Vi hører, men trosser.» For gullkalven var gitt plass i deres hjerter pa grunn av deres vantro. Si: «Ondt er det deres tro krever av dere, om dere er troende.»

[94] Si: «Hvis det forholder seg slik at paradiset etter Guds bestemmelse er forbeholdt bare dere fremfor andre mennesker, sa ønsk dere da døden, om dere snakker sant!»

[95] Men dette vil de aldri ønske pa grunn av sine gjerninger. Gud kjenner de urettferdige

[96] Og du vil finne at de er ivrigst av alle til a klynge seg til livet, langt mer enn hedningene. Enhver ønsker at han ma fa leve i tusen ar. Men om sa var, holder det ham ikke unna straffen. For Gud ser hva de gjør

[97] Si: «Om noen er Gabriels fiende – og det var han som brakte Koranen til ditt hjerte med Guds bifall for a stadfeste det som forela før den, og som ledelse og gledesbudskap for de troende –

[98] om noen er fiende for Gud og Hans engler, for Hans sendebud, for Gabriel og Mikael, sa er Gud de vantros fiende.»

[99] Vi har apenbart for deg klare ord, bare de syndefulle fornekter dem

[100] Skal det være slik at hver gang de slutter en avtale, er det en del av dem som bryter den? Sannelig, de fleste av dem tror ikke

[101] Og nar et sendebud fra Gud er kommet til dem som stadfester det de har fra før, sa slenger en del av dem som har fatt skriften, den nye Guds bok bak ryggen, som om de ingenting visste

[102] De følger det demonene lærte i Salomos tid. Men Salomo mistet ikke sin tro, men demonene, de var vantro. De lærte folk trolldom og det de to falne engler i Babylon, Harut og Marut, hadde fatt. Men disse to underviste ingen uten a si: «Vi er bare en prøvelse! Sa bli ikke vantro.» Fra disse to lærte de hvordan man kan sa splid mellom mann og hustru. Men de skadet ingen ved dette, uten Guds samtykke. De lærte bare det som skadet dem, og var uten nytte. Og de som ervervet noe av dette, visste godt at de far ingen andel i livet etter dette. De har solgt seg for en ussel motytelse. Om de bare visste

[103] Om de hadde trodd og vist gudsfrykt, ville Guds belønning vært bedre. Om de bare visste

[104] Dere som tror, bruk ikke uttrykket «pass pa oss», men si «se hen til oss», og legg dere dette pa minnet. De vantro venter en smertelig straff

[105] Ikke ønsker de vantro, verken blant skriftfolket eller blant hedningene, at noe godt skal bli sendt ned til dere fra Herren. Men Gud utmerker med Sin nade hvem Han vil. Gud har godhet i overflod

[106] Hvis Vi annullerer et skriftord, eller lar det ga i glemmeboken, sender Vi et bedre eller et tilsvarende. Vet du ikke at Gud har makt over alle ting

[107] Vet du ikke at Gud alene har herredømmet over himlene og jorden? Utenom Gud har dere ingen beskytter eller hjelper

[108] Vil dere vel forhøre deres sendebud, slik som Moses i sin tid ble forhørt? Den som bytter tro mot vantro, er sannelig kommet bort fra den strake vei

[109] Mange blant skriftfolket ønsker igjen a gjøre dere til vantro etter at dere er kommet til troen, av nag i sitt indre nar na sannheten er blitt klar for dem. Men overse og tilgi inntil Gud gir Sin avgjørelse til kjenne. Gud makter alle ting

[110] Forrett bønnen og gi det rituelle bidrag. Alt godt dere sender i forveien for dere selv, vil dere finne igjen i Guds varetekt. Gud ser hva dere gjør

[111] De sier: «Ingen kommer til paradiset unntatt jøder og kristne.» Dette er hva de ønsker. Si: «Legg frem bevisene deres, om dere snakker sant!»

[112] Sannelig, den som gir seg inn under Guds vilje og handler vel, han far sin lønn hos sin Herre. Ingen frykt skal hvile over dem, ei heller sorg

[113] Jødene sier: «De kristne har intet a bygge pa,» og de kristne sier: «Jødene har intet a bygge pa.» Men de leser skriften! De uvitende sier det samme! Men Gud skal pa oppstandelsens dag treffe avgjørelse mellom dem, vedrørende det de er uenige om

[114] Hvem gjør større urett enn de som stenger veien til Guds tempel, sa at Guds navn ikke skal pakalles der, og som vil ødelegge dem? Slike mennesker skulle ikke tre inn der uten frykt. For dem venter skam i jordelivet, og stor straff i det neste

[115] Øst og vest tilhører Gud. Hvor dere enn vender dere – der er Guds asyn. Gud omfatter alt, og vet alt

[116] De sier: «Gud har lagt seg til barn.» Ære være Ham! Nei, alt som er i himlene og pa jord tilhører Ham, alt er Ham underdanig

[117] Han er himlenes og jordens skaper. Nar Han har besluttet en ting, sier Han bare «Bli», og sa blir det

[118] De som intet vet, sier: «Hvorfor taler ikke Gud til oss? Hvorfor kommer ikke et tegn til oss?» Slik snakket ogsa tidligere generasjoner. Menneskehjertene er like. Men Vi har klargjort ordet for folk som har visshet

[119] Vi har utsendt deg med sannheten, som gledesbringer og advarer. Du skal ikke avkreves regnskap for Ildens folk

[120] Jøder og kristne vil aldri bli fornøyd med deg før du følger deres lære. Si: «Guds ledelse er ledelsen.» Om du følger deres meninger etter all den viten du har fatt, da vil du ikke ha noen venn eller hjelper overfor Gud

[121] De som Vi har gitt skriften, og som leser den som den skal leses, disse tror pa den. Men de som ikke tror pa den, de er taperne

[122] Israels barn, kom i hu den nade som Jeg viste dere, og at Jeg utvalgte dere fremfor all verden

[123] Frykt den dag nar ingen kan tre i en annens sted, nar ingen løsepenger godtas, og ingen godtas for a tale en annens sak, nar ingen hjelp kan gis dem

[124] En gang satte Gud Abraham pa prøve med visse ord, og han oppfylte dem. Gud sa: «Jeg vil innsette deg som leder for folket,» og han svarte: «Og hva med mitt avkom?» Gud sa: «Min avtale gjelder ikke de urettferdige.»

[125] En gang gjorde Vi Huset Ka’aba til besøksmal og fredlyst sted: «Ta Abrahams sted til et bønnested!» Og Vi gjorde avtale med Abraham og Ismael: «Rens Mitt hus for dem som skal vandre rundt det, som søker det i andakt, og som faller ned i bønn.»

[126] En gang sa Abraham: «Herre, gjør dette til en fredlyst by, og la dens innbyggere fa frukt til utkomme, de som tror pa Gud og pa dommens dag.» Han sa: «Ogsa til den vantro vil Jeg gi Mine gaver for en kort tid, men sa vil Jeg kaste ham i Ildens straff – et sørgelig endelikt.»

[127] Da Abraham og Ismael reiste Husets fundament: «Var Herre, ta imot dette av oss. Du er den Hørende, den Allvitende

[128] Herre, gjør oss til Dine hengivne tjenere og vare etterkommere til et folk av hengivne tjenere. Vis oss vart tilbedelsesritual, og vend Deg i nade mot oss. Du er den Tilgivende, den Naderike

[129] Var Herre – la sta frem blant dem et sendebud av deres egne, som kan opplese for dem Ditt ord, lære dem skriften og visdommen, og rense dem. Du er den Mektige, den Vise.»

[130] Hvem tar vel avstand fra Abrahams lære, unntatt den som har svak forstand? Vi har utvalgt ham i denne verden, og i det hinsidige vil han være blant de rettferdige

[131] Da hans Herre sa til ham: «Hengi deg til Meg,» svarte han: «Jeg hengir meg til all verdens Herre.»

[132] Og Abraham pala sine sønner dette og Jakob likesa: «Mine sønner, Gud har valgt religionen for dere, sa ga ikke i døden annet enn i tjenende hengivelse.»

[133] Var vel dere vitner da Jakob la for døden, og han sa til sine sønner: «Hvem vil dere tilbe nar jeg er borte?» Og de svarte: «Vi vil tilbe din Gud og dine fedres Gud, Abrahams, Ismaels og Isaks Gud, den ene Gud – Ham vil vi hengi oss og tjene.»

[134] Dette er et folk som er gatt bort, de far etter sin fortjeneste, og dere far etter deres fortjeneste. For dere vil det ikke bli spørsmal om de henfarnes gjerninger

[135] De sier: «Bli jøder eller kristne, sa dere kan finne rett vei!» Si: «Nei, heller Abrahams, Gud-søkerens religion. Han var ingen avgudsdyrker!»

[136] Si: «Vi tror pa Gud, pa det som er apenbart for oss, og for Abraham og Ismael, Isak, Jakob og stammene, pa det som ble gitt Moses og Jesus og profetene fra deres Herre. Vi gjør ingen forskjell pa noen av dem, og vi har hengitt oss til Ham i tjeneste.»

[137] Og hvis de tror pa det samme som dere tror pa, sa er de pa rett vei. Men hvis de vender seg bort, sa skaper de splid. Gud er tilstrekkelig for deg mot dem. Han er den Hørende, den Allvitende

[138] Guds tiltrekningskraft! Hvem har en vakrere tiltrekningskraft enn Gud? Vi vil være hans tjenere

[139] Si: «Vil dere strides med oss om Gud? Han som er var Herre, og deres Herre? Vi har vare gjerninger, og dere deres. Vi er Ham oppriktig hengivne!»

[140] Kanskje vil dere si: «Abraham, Ismael, Isak, Jakob og stammene var enten jøder eller kristne.» Si: «Kjenner dere bedre til dette enn Gud? Hvem er mer urettferdig enn den som skjuler et vitnesbyrd han har fatt fra Gud?» Sannelig, Gud overser ikke hva dere gjør

[141] Dette er et folk som er gatt bort. De far etter sin fortjeneste, og dere far etter deres fortjeneste. For dere vil det ikke bli spørsmal om de henfarnes gjerninger

[142] Uforstandige folk vil si: «Hva har fatt dem til a ga fra den bønneretning de hadde?» Si: «Gud tilhører øst og vest, Han leder hvem Han vil pa rett vei.»

[143] Saledes har Vi gjort dere til et folk av formidlere sa dere kan bære vitnesbyrd til menneskene, idet Sendebudet bærer vitnesbyrd til dere. Vi anviste den bønneretning du har, bare for a kjenne dem som følger Sendebudet, fra dem som vender seg tvert om. Dette var en alvorlig ting, unntatt for dem som var under Guds ledelse. Men Gud er ikke den som lar deres tro ga tapt. Gud er velvillig og naderik mot menneskene

[144] Vi ser at du vender ansiktet søkende pa himmelen. Vi vil vende deg mot en bønneretning du vil bli tilfreds med. Vend ditt ansikt mot den hellige moske! Hvor dere enn er, sa vend deres ansikter mot den. De som har mottatt skriften, vil visselig vite at det er sannheten fra deres Herre. Gud overser ikke hva de gjør

[145] Men selv om du brakte allslags jærtegn til dem som har mottatt skriften, sa ville de ikke følge din bønneretning. Du følger ikke deres bønneretning, og noen av dem følger ikke andres bønneretning. Skulle du følge deres meninger etter at du har fatt kunnskap, da ville du bega urett

[146] De som Vi har gitt skriften, kjenner den som de kjenner sine barn, men en del av dem skjuler sannheten mot bedre vitende

[147] Sannheten kommer fra Herren, sa vær ikke du av dem som tviler

[148] Enhver har sin retning som han følger, men konkurrerer i a gjøre det gode. Hvor dere enn ferdes, sa vil Gud samle dere. Gud makter alle ting

[149] Hvor du enn kommer fra, sa vend ditt ansikt mot den hellige moske! Dette er sannheten fra Herren. Gud overser ikke hva dere gjør

[150] Hvor du enn kommer fra, sa vend ditt ansikt mot den hellige moske, og hvor dere enn er, sa vend deres ansikter mot den, sa ikke folk har noe a kritisere, unntatt de urettferdige. Frykt ikke dem, men frykt Meg, sa Jeg kan fullbyrde Min nade mot dere, sa dere ma finne den rette vei

[151] Saledes har Vi sendt dere et sendebud fra deres midte, for a opplese Vart ord for dere, rense dere, og lære dere skriften og visdommen, lære dere det dere ikke visste

[152] Sa kom Meg i hu, og Jeg vil komme dere i hu. Vis Meg takknemlighet, og vær ikke vantro

[153] Dere som tror, søk hjelp i talmod og bønn. Gud star de talmodige bi

[154] Dere skal ikke si om dem som har mistet livet for Guds sak at de er døde! Nei, de lever, men dette kan dere ikke fatte

[155] Vi kan saktens stille dere pa prøve med frykt og hunger, med tap av liv, eiendom og avlinger. Men bring de talmodige det gledelige budskap

[156] dem som som nar ulykken rammer dem, sier: «Vi tilhører Gud, og til Ham skal vi vende tilbake.»

[157] Over dem hviler Guds velsignelse og nade. Disse er pa den rette vei

[158] Stedene Safa og Marwa (i Mekka) er Guds landemerker. Og for den som utfører det store eller det lille pilegrimsritual, er det intet i veien for at han ogsa gjør en rundgang rundt begge. Om noen frivillig gjør en god gjerning, sa er Gud anerkjennende, allvitende

[159] De som skjuler det Vi har apenbart av klar beskjed og ledelse etter at vi har gjort det klart for folk i skriften, over dem hviler Guds og menneskers forbannelse

[160] med mindre de angrer og forbedrer seg og viser det. Dem vil Jeg vende Meg mot. Jeg den Tilgivende, den Naderike

[161] Men over dem som viser vantro og dør i sin vantro, over dem hviler Guds, englers og menneskers forbannelse

[162] Under denne skal de forbli. Det blir ingen lettelse for dem i straffen, og de gis ingen appell

[163] Deres Gud er en Gud, det er ingen gud unntatt Ham, den Barmhjertige, den Naderike

[164] I himlenes og jordens skapelse, i vekslingen av natt og dag, i skipet som seiler pa havet med det som er til menneskers nytte, i vannet som Gud sender ned fra oven, hvorved Han gir liv til jorden etter dens dvale og lar den vrimle av allslags dyr, i vindens veksling og de drivende skyers tjeneste mellom himmel og jord – i alt dette er jærtegn for mennesker som forstar

[165] Allikevel er det mennesker som setter likestilte ved Guds side, og som elsker dem slik man elsker Gud. Men de som tror, elsker Gud enda mer. Matte illgjerningsmennene innse, nar de star overfor straffen, at all makt tilhører Gud og at Gud er streng med straffen

[166] Nar lederne sier seg løst fra sitt følge, og de far se straffen, og alle deres band brytes

[167] og følget sier: «Kunne vi bare vende tilbake og si oss løst fra dem slik de sier seg løst fra oss!» Sa vil Gud vise dem deres gjerninger. Triste saker for dem. Og aldri kommer de ut fra Ilden

[168] Hør, dere mennesker, spis av det jorden frembyr og som er tillatt og godt. Følg ikke i Satans fotspor! Han er deres erklærte fiende

[169] Han oppfordrer dere til ondskap og skamløshet, til a si om Gud ting dere ikke vet

[170] Sier man til dem: «Følg det som Gud har apenbart,» sa svarer de: «Nei, vi holder oss til vare fedres tradisjoner.» Og dette selv om deres fedre intet forstod og ikke var pa rett vei

[171] De vantro er som skapninger som nar de tilropes, bare registrerer lyden uten a forsta, døve, stumme, blinde

[172] Dere som tror, spis av goder som vi har gitt dere til livets opphold, og vis takknemlighet mot Gud, sa sant det er Ham dere tilber

[173] Han har bare forbudt dere det selvdøde, blod og svinekjøtt, og det som en annen enn Gud er pakalt over. Men om noen gjør det, drevet av nød, ikke begjær, og ikke gar over grensen, han rammes ikke av skyld. Gud er tilgivende, naderik

[174] De som skjuler noe av skriften som Gud har apenbart for dem, og tuskhandler med den for en billig penge, de skal fa fylle sin buk med ild, og Gud vil ikke tale til dem pa oppstandelsens dag, ei heller rense dem. Det venter dem en smertelig straff

[175] Disse har byttet til seg villfarelse for ledelse, og straff for tilgivelse. Hvor meget de ma tale i Ilden

[176] Dette fordi Gud har apenbart skriften med sannheten, og de som strides om skriften, er gatt langt i a skape splid

[177] Fromheten bestar ikke i at dere vender ansiktene i bønn mot øst eller vest. Sann fromhet er: A tro pa Gud og pa dommens dag, pa englene, skriften og profetene, og gi bort av det man har, om det enn er kjært, til slektninger, faderløse og fattige, veifarende og tiggere, og til frikjøping av slaver, a forrette bønnen, a utrede det rituelle bidrag, a overholde inngatte avtaler, a være talmodig i ulykke og nød og i trengselens tid. Disse gjør troen sann. Disse er de sanne gudfryktige

[178] Dere som tror, det er foreskrevet dere gjengjeldelse for drap, fri for fri, slave for slave, kvinne for kvinne. Men om noen ettergis noe av sin bror, sa skal det følges opp pa sømmelig vis, og betaling skje pa tilbørlig mate. Dette er en lettelse og en nade fra Herren. Men den som etter dette gar over grensen, ham venter en pinefull straff

[179] I gjengjeldelsen er det liv for dere, dere som forstar, sa dere ma bli gudfryktige

[180] Det er foreskrevet dere at nar en av dere ligger for døden og etterlater seg verdier, a bestemme testamentarisk til fordel for foreldre og nære slektninger pa tilbørlig mate. Dette er en plikt for de gudfryktige

[181] Hvis noen forandrer det etter at han har hørt det, sa hviler synd pa dem som forandrer det. Gud hører, vet

[182] Men om noen frykter partiskhet eller synd hos testator og ordner saken mellom dem, sa hviler ingen skyld pa ham. Gud er tilgivende og naderik

[183] Dere som tror, det er foreskrevet dere a faste, slik det var foreskrevet dem som levde før dere, sa dere ma bli gudfryktige

[184] noen bestemte dager. Hvis noen er syke eller pa reise, sa et antall andre dager. De som er i stand til a faste, kan frikjøpe seg ved a bespise en fattig. Men om noen frivillig gjør en slik god gjerning, er det bedre for ham. Dog, at dere faster, er det beste for dere, om dere bare visste

[185] I maneden ramadan, hvori Koranen ble apenbart som ledelse for menneskene, som ledelsens klare ord, og som kriterium for vrangt og rett – de av dere som er til stede i den maneden, skal faste i den. Om noen er syke eller pa reise, skal han faste et antall andre dager. Gud vil gjøre det lett for dere, ikke vanskelig, og slik at dere kan fullføre dagtallet, sa dere ma prise Gud fordi Han leder dere og vise takknemlighet

[186] Nar Mine tjenere spør etter Meg, se, Jeg er nær. Jeg svarer den bedendes bønn nar han ber til Meg. Matte de sa høre pa Meg, og tro pa Meg, sa de ma finne den rette vei

[187] Det er tillatt for dere a ha omgang med deres hustruer om natten under fasten. De er en kledning for dere, og dere for dem. Gud vet at dere har skapt misforstaelser hos dere selv, og Han har vendt seg i nade mot dere og har unnskyldt. Sa na kan dere være sammen med dem, og søke det som er Guds ordning for dere. Spis og drikk til en hvit trad kan skilles fra en svart i daggryet. Sa skal dere fullføre fasten til kvelden, og ha ikke omgang med kvinner, idet dere skal samles i moskeene. Dette er de grenser Gud har satt, sa kom dem ikke for nær. Saledes klargjør Gud sitt ord for menneskene, sa de ma bli gudfryktige

[188] Bruk ikke det dere har til intet eller tilby det til dommere som bestikkelse, for a tilvende dere en del av folks eiendom ved synd, nar dere vet bedre

[189] De spør deg om nymanene, si: De er tidsbestemmelser for menneskene, og for valfarten. Det er ikke fromhet, men overtro a ga inn i huset fra baksiden. Fromhet finnes hos den som frykter Gud. Sa ga inn i huset gjennom døren og frykt Gud, sa det ma ga dere godt

[190] Kjemp for Guds sak mot dem som bekjemper dere, men gjør dere ikke skyldige i aggresjon. Gud liker ikke de aggressive

[191] Drep dem hvor dere patreffer dem, og driv dem ut fra det sted (Mekka) som de har drevet dere ut fra. For prøvelser for troen og forfølgelse er verre enn drap. Men bekjemp dem ikke ved den hellige moske før de angriper dere der. Men hvis de angriper, sa drep dem. Det er de vantros lønn

[192] Men hvis de gir seg, sa er Gud tilgivende og naderik

[193] Bekjemp dem til det ikke lenger finnes prøvelser for troen, og forfølgelse, og religionen tilhører Gud. Hvis de gir seg, skal det ikke være fiendskap mer, unntatt overfor dem som gjør urett

[194] Den fredlyste maned mot den fredlyste maned. Det fredlyste krever gjengjeldelse. Sa hvis noen angriper dere, sa angrip ham pa tilsvarende mate. Frykt Gud, og vit at Gud star de gudfryktige bi

[195] Gi av det dere har for Guds sak. Styrt dere ikke i undergangen med egne hender, men gjør det gode. Gud holder av dem som gjør godt

[196] Fullfør pilegrimsreisen og besøket for Gud. Hvis dere er forhindret, sa bring et offer som dere kan overkomme. Rak ikke hodet før offerdyrene har nadd frem til sitt offersted. Hvis noen av dere er syk eller det feiler ham noe i hodet, sa kan han løse seg ved faste, en gave eller et offer. Nar dere er trygge, og noen vil ta med besøket før pilegrimsritualet, sa la hans offer være slikt som kan overkommes. Den som intet har, la ham faste tre dager under pilegrimsreisen og syv dager nar dere kommer hjem. Dette er ti dager i alt. Dette gjelder ham hvis familie ikke bor ved den hellige moske. Frykt Gud og vit at Gud er streng nar det gjelder straff

[197] Pilegrimsreisen skal forega i bestemte maneder. Den som i disse beslutter a foreta pilegrimsreisen, ma avsta fra omgang med kvinner, ugudelig adferd og krangel. Hva dere gjør av godt, kjenner Gud til. Sørg for reiseutrustning. Den beste utrustning er gudsfrykt. Frykt Meg, dere som har hjertets forstand

[198] Det er ingen synd om dere under pilegrimsreisen søker Herrens gaver ved handel. Nar dere strømmer videre fra Arafat, sa pakall Gud ved det hellige veimerket. Pakall Ham sa som Han ledet dere, skjønt dere tidligere for vill

[199] Strøm videre fra det sted folk strømmer fra, og be om Guds tilgivelse. Gud er tilgivende, naderik

[200] Og nar dere har fullført seremoniene, sa kom Gud i hu, som dere kom deres fedre i hu, eller med større inderlighet. Det er noen som sier: «Herre, gi oss dine gaver i denne verden.» Men han far ingen andel i den hinsidige

[201] Det er andre som sier: «Var Herre, gi oss gode gaver i denne verden og godt i det hinsidige, og bevar oss for Ildens straff.»

[202] Disse vil fa sitt av det de har fortjent. Og Gud er rask i avregningen

[203] Pakall Gud i et visst antall dager. Hvis noen ma bryte opp etter to dager, sa padrar han seg ingen skyld, og heller ikke den som trekker ut tiden, safremt han frykter Gud. Frykt Gud og vit at hos Ham vil dere bli samlet

[204] Det finnes noen som taler om livet pa jorden pa en mate som behager deg, og han tar Gud til vitne pa det som bor i hans hjerte. Allikevel er han den argeste kverulant

[205] Sa snart han har vendt ryggen til, iler han omkring for a stifte ufred og ødelegge avlinger og fruktbarhet. Gud liker ikke ufred og fordervelse

[206] Og sier man til ham: «Frykt Gud,» sa driver hovmodet ham synden i vold. Helvete er til pass for ham. Et darlig hvilested

[207] Men det finnes ogsa noen som gir sitt liv for a vinne Guds velbehag. Og Gud viser godhet mot Sine tjenere

[208] Dere som tror, søk hen til fred og harmoni alle sammen. Følg ikke i Satans fotspor. Han er deres erklærte fiende

[209] Og om dere skulle snuble etter at den klare beskjed er kommet til dere, sa vit at Gud er mektig, vis

[210] Venter de intet mindre enn at Gud skal komme til dem under skyene, og englene ogsa, og at saken dermed avgjøres? Til Gud bringes alle ting tilbake

[211] Spør Israels barn hvor mange klare jærtegn Vi har gitt dem! Men om noen bytter bort Guds nade etter at den er gitt ham – se, Gud er streng i straff

[212] Jordelivet synes herlig for den vantro, og de gjør narr av troende. Men de som frykter Gud, er ovenpa pa oppstandelsens dag. Gud gir sine gaver til hvem Han vil, uten a holde regnskap

[213] Menneskene var en gang ett folk. Sa sendte Gud profetene med gledesbudskap og advarsler, og Han sendte med dem skriften med sannheten, for a avgjøre det folk var uenige om. Men de som hadde mottatt denne, ble uenige om den etter at den klare beskjed var blitt dem til del, av gjensidig nag. Men Gud ledet de troende til sannheten, som de var uenige om, ved Sin velvilje. Gud leder hvem Han vil pa rett vei

[214] Mener dere at dere kan ga inn i paradiset før det har overgatt dere det samme som vederfartes dem som gikk bort før dere? Trengsel og nød rammet dem, og de rystedes sa at Sendebudet og de som trodde med ham, ropte: «Nar kommer Guds hjelp?» Sannelig, Guds hjelp er nær

[215] De spør deg om hva de skal gi bort, si: «Hva dere gir bort av verdier skal ga til foreldre og nærskyldte, til faderløse, fattige og veifarende. Hva godt dere gjør, Gud vet om det.»

[216] Det er foreskrevet dere a kjempe, selv om dere føler motvilje. Det kan være at dere føler motvilje mot noe som tjener dere til beste. Det kan være at dere liker noe som er til skade for dere. Gud vet, men dere vet det ikke

[217] De vil spørre deg om kamp i den hellige maned, si: «A kjempe i den er stor synd, men a legge hindringer i Guds vei og fornekte Ham og den hellige moske og drive dens folk bort derfra, er større synd i Guds øyne. Prøvelser for troen og forfølgelse er verre enn drap. De vil fortsette a bekjempe dere til de far vendt dere bort fra deres religion, om de kan. Men de som faller fra og dør som vantro, deres innsats er verdiløs i denne verden og den hinsidige. De er Ildens folk, og der skal de være og bli

[218] Men de som tror, og de som drog ut og kjempet for Guds sak, de kan hape pa Guds nade. Gud er tilgivende, naderik

[219] De vil spørre deg om alkohol og lykkespill, si: «I begge ligger stor synd, men ogsa noe godt for menneskene. Men synden i dem er større enn nytten i dem.» De vil spørre deg hva de skal gi bort, si: «Det dere kan avse.» Saledes klargjør Gud ordet for dere, sa dere ma komme til ettertanke

[220] over jordelivet og det hinsidige. De spør deg om de faderløse, si: «A ordne sakene for dem er bra, og hvis dere har noe med dem a gjøre, sa er de deres brødre.» Gud kjenner den som ødelegger fra den som bygger opp. Om Gud ville, kunne Han gjøre det hardt for dere. Gud er mektig, vis

[221] Gift dere ikke med hedningekvinner før de har antatt troen. En troende slavepike er bedre enn en avgudsdyrkende kvinne, selv om hun tiltaler dere. Gift ikke bort deres kvinner til hedninger før de har antatt troen. En troende slave er bedre enn en avgudsdyrkende mann, selv om han tiltaler dere. Disse innbyr til Ilden. Gud innbyr til paradiset, og tilgivelse ved Sin velvilje. Han klargjør Sitt ord for folk, sa de ma komme til ettertanke

[222] De spør deg om menstruasjonen, si: «Den er en ulempe, sa hold dere borte fra kvinner under menstruasjonen og søk ikke hen til dem før de er rene. Men nar de er rene, sa ga til dem slik Gud har anordnet det. Gud elsker de botferdige og dem som holder seg rene!»

[223] Deres kvinner er en aker for dere, sa ga til deres aker slik dere ønsker, alt pa beste mate. Frykt Gud og vit at dere skal møte Ham. Bring det glade budskap til de troende

[224] Gjør ikke Gud til gjenstand for deres eder nar det gjelder a være fromme og gudfryktige og skape forstaelse mellom folk. Gud hører, og vet

[225] Gud tar dere ikke fatt for uoverlagte ord i deres eder. Men Han tar dere fatt for det deres hjerter fortjener. Gud er tilgivende, mild

[226] Den som forsverger sine hustruer, har en ventetid pa fire maneder. Hvis de angrer seg, er Gud tilgivende, naderik

[227] Hvis de beslutter skilsmisse, sa er Gud den som hører, vet

[228] Fraskilte kvinner skal avvente tre perioder. Det er ikke tillatt for dem a skjule det Gud har skapt i deres skjød, om de tror pa Gud og pa dommens dag. Deres menn har full rett til a ta dem tilbake i denne tiden om de ønsker forsoning. Kvinnene har tilsvarende krav og plikter innenfor anerkjente grenser. Dog har mennene et fortrinn fremfor dem. Gud er mektig, vis

[229] Skilsmisse kan foretas to ganger gjenkallelig. Deretter ma man beholde hustruen pa skikkelig vis, eller sende henne endelig fra seg pa sømmelig mate. Det er ikke tillatt for dere a ta tilbake noe av det dere har gitt dem, med mindre partene frykter at de grenser Gud har satt, overtres. Hvis de frykter dette, oppstar ingen skyldbelastning for det hun kjøper seg fri med. Dette er de grenser Gud har satt, sa overtred dem ikke. De som overtrer Guds grenser, de er visselig urettferdige

[230] Hvis han ugjenkallelig skiller seg fra henne, sa er hun senere ikke tillatt for ham, før hun har inngatt ekteskap med en annen mann. Hvis denne skiller seg fra henne, har de ingen skyld om de søker sammen igjen, safremt de mener at de vil overholde de grenser som Gud har satt. Dette er Guds grenser, som Han klargjør for folk som forstar

[231] Nar dere gjenkallelig skiller dere fra kvinner, og de har nadd sin termin, sa behold dem pa sømmelig vis, eller la dem ga pa sømmelig vis. Hold dem ikke tilbake med makt for a gjøre urett. Den som handler slik, gjør urett som rammer ham selv. Driv ikke gjøn med Guds ord, men kom i hu Guds nade mot dere, og skriften og visdommen som Han har apenbart for dere, for a formane dere derved. Frykt Gud, og vit at Gud vet om alt

[232] Nar dere skiller dere fra kvinner, og de har nadd sin termin, sa hindre dem ikke i gjengifte nar partene er enige pa vanlig mate. Dette er en formaning for den av dere som tror pa Gud og dommens dag. Dette er renest og sømmeligst for dere. Gud vet, men dere vet ikke

[233] Mødrene skal amme sine barn i to fulle ar, for dem som ønsker at ammingen fullføres. Det palegger faren a skaffe mat og klær, etter skikk og bruk, men ingen palegges noe over evne. En mor skal ikke lide overlast for sitt barns skyld, heller ikke en far. For en arvtager gjelder det samme. Hvis paret ønsker a avvenne barnet etter overenskomst og radslagning seg imellom, sa padrar de seg ingen skyld. Heller ikke om dere søker en amme for deres barn, safremt dere betaler det dere har lovet pa skikkelig mate. Frykt Gud og vit at Gud ser hva dere gjør

[234] Nar noen av dere dør og etterlater enker, sa skal disse personlig avvente fire maneder og ti dager. Nar de har nadd sin frist, har dere intet ansvar for hvordan de ordner seg, pa vanlig mate. Gud er vel underrettet om hva dere gjør

[235] Det er ingen synd a antyde ekteskapstilbud til dem, eller a ha tanker om slikt. Gud vet at dere vil tenke pa dem. Men gjør ingen hemmelig avtale, med mindre dere fører redelig tale. Bestem ingen ekteskapsavtale før den foreskrevne termin er utløpt. Dere skal vite at Gud vet hva som bor i dere. Ta dere i akt for Ham. Og vit at Gud er tilgivende, mild

[236] Dere rammes ikke av skyld om dere skiller dere fra kvinner som dere ikke har rørt eller satt brudesum for. Men la dem fa underhold, den velhavende etter sine kar, den fattige etter sine, som seg hør og bør. Dette er en plikt for dem som handler vel

[237] Hvis dere skiller dere fra dem før dere har rørt dem, men etter at dere har fastsatt brudesum, sa gi dem halvparten av det som dere har fastsatt, med mindre de eller deres verge gir avkall. A gi avkall er nærmest gudsfrykt. Glem ikke høysinnethet mot hverandre. Gud ser hva dere gjør

[238] Pass pa bønnene, ogsa den midtre. Sta for Gud i ydmykhet

[239] Hvis dere frykter fare, sa be til fots eller ridende. Men nar dere er i sikkerhet, sa pakall Gud, sa som han har lært dere ting dere ikke visste

[240] De som dør og etterlater enker, skal testamentere til fordel for sine enker, ett ars underhold med borett. Men hvis de flytter, paligger dere intet ansvar for hvordan de ordner seg, pa vanlig mate. Gud er mektig, vis

[241] Fraskilte hustruer skal ha underhold pa vanlig mate. Dette er en plikt for de gudfryktige

[242] Saledes klargjør Gud sitt ord for dere, sa dere ma forsta

[243] Du kjenner vel til dem som forlot sine hus i tusentall i dødsfrykt? Gud sa til dem: «Dø.» Senere vekket Han dem til live igjen. Gud viser godhet mot menneskene. Men folk flest viser ingen takknemlighet

[244] Kjemp for Guds sak og vit at Gud hører, vet

[245] Hvem vil gi Gud et godt lan som han far mangfold igjen? Gud er paholden og raus. Til Ham vil dere vende tilbake

[246] Du vet vel om stammeradet for Israels barn etter Mose tid, da de sa til en av sine profeter: «Utnevn en konge over oss, sa vi kan kjempe for Guds sak.» Han svarte: «Det kan vel tenkes hvis dere blir kalt til kamp at dere ikke vil kjempe?» De sa: «Hvorfor skulle ikke vi kjempe for Guds sak, vi som er drevet bort fra vare hjem og vare barn?» Men da de ble kalt til kamp, snudde de ryggen til, unntatt noen fa. Men Gud kjenner de urettferdige

[247] Og deres profet sa til dem: «Gud har sendt dere Saul til konge.» De sa: «Hvordan skulle han være konge over oss nar vi har større rett til autoriteten enn han, og han heller ikke har synderlig rikdom?» Han svarte: «Gud har utvalgt ham for dere, og Han har gitt ham overflod av kunnskap og kroppsstyrke! Gud gir kongeverdighet til hvem Han vil. Gud er storslagen, vis!»

[248] Deres profet la til: «Tegn pa hans autoritet skal være at Paktens ark er gitt Guds nærvær og restene av hva Mose og Arons folk etterlot seg skal komme til dere, baret av engler. Heri er sannelig et tegn for dere, om dere er troende.»

[249] Da Saul brøt opp med hæren, sa han: «Gud vil sette dere pa prøve ved en elv! Den som drikker av den, hører ikke meg til. Den som ikke smaker den, han hører meg til, unntatt den som tar en handfull.» Men de drakk av den, unntatt noen fa. Da han og de som trodde sammen med ham, hadde krysset elven, sa de: «I dag klarer vi ikke med Goliat og hans hær!» Men de som trodde at de skulle møte Gud, sa: «Hvor ofte har ikke en liten flokk vunnet over en stor, med Guds bifall? Gud star de standhaftige bi!»

[250] Da de rykket frem mot Goliat og hans hær, ropte de: «Herre, send over oss standhaftighet og la vare føtter sta fast, og hjelp oss mot det vantro folk!»

[251] Med Guds bifall drev de dem pa flukt, og David drepte Goliat. Og Gud gav ham kongedømmet og visdom, og Han lærte ham det Han ville. Hvis ikke Gud holdt folkene i sjakk, noen av dem ved hjelp av andre, ville anarki herske pa jorden. Men Gud er full av godhet mot all verden

[252] Dette er Guds ord, som Vi meddeler deg i sannhet. Sannelig, du er ett av sendebudene

[253] Av disse sendebud har Vi favorisert noen fremfor andre, noen har Gud talt til, andre har Han gitt en høyere plass. Vi gav Jesus, Marias sønn, klare bevis og støttet ham med Den Hellige And. Hvis Gud hadde villet slik, ville ikke de som kom etter dem, kommet i strid etter at de hadde mottatt den klare beskjed. Men de kom i strid. Noen trodde, noen trodde ikke. Hvis Gud hadde villet slik, ville de ikke kommet i strid. Men Gud gjør som Han bestemmer

[254] Dere som tror, gi av det som Vi har gitt dere før den dag kommer, da det er slutt med kjøp og salg, med vennskap, med at noen kan utøve innflytelse til andres fordel. De vantro, de er urettferdige

[255] Gud! Det er ingen gud uten Ham, den Levende, den som Er. Ham griper verken tretthet eller søvn. Ham tilhører alt i himlene og pa jord. Hvem kan vel utøve innflytelse hos Ham, uten Hans tillatelse? Han kjenner det som var før dem, og det som etter dem kommer, men av Hans kunnskap griper de intet, unntatt det Han vil. Hans trones herredømme omfatter himlene og jorden, og a bevare dem koster ham intet besvær. Han er den Opphøyde, den Veldige

[256] Det er ingen tvang i religionen. Rett vei er tydelig skilt fra villfarelse. Den som avviser avguder og tror pa Gud, han har grepet det paliteligste handtak, som aldri svikter. Gud hører og vet

[257] Gud er de troendes beskytter og leder. Han fører dem fra mørket til lyset. Men de vantros ledere er avgudene. De fører dem fra lyset til mørket. Disse er Ildens folk, og der skal de være og bli

[258] Du vet vel om ham som tvistet med Abraham om hans Herre, om at Gud hadde gitt ham autoritet? Og Abraham sa: «Min Herre er den som bestemmer liv og død.» Han svarte: «Jeg bestemmer ogsa liv og død.» Da sa Abraham: «Gud lar solen sta opp i øst. La na du den sta opp i vest!» Den vantro ble forvirret. Gud leder ikke urettferdige mennesker

[259] Eller om ham som drog forbi en by som var forfalt og i ruiner, og utbrøt: «Hvordan skal Gud kunne gi liv til dette etter at alt ligger dødt?» Sa lot Gud ham ligge død i hundre ar. Derpa oppvekket Han ham, og sa: «Hvor lenge har du ligget her?» Han svarte: «Jeg har vel ligget her en dags tid eller en del av en dag.» Gud sa: «Nei, du har ligget her i hundre ar! Men se pa din niste av mat og drikke, den er ikke ødelagt. Se na pa ditt esel! – Dette, for a gjøre deg til et jærtegn for menneskene! Se pa disse knoklene hvordan vi reiser dem opp og kler dem med kjøtt!» Og da dette ble klart for ham, sa han: «Jeg vet na at Gud evner alle ting.»

[260] Eller da Abraham sa: «Herre, vis meg hvordan Du gjør døde levende.» Han spurte: «Tror du da ikke?» Og han svarte: «Jo, men for at mitt hjerte skal finne ro.» Han sa: «Ta fire fugler, ta dem til deg og drep dem, og legg sa hver av dem pa en bakketopp. Sa skal du kalle pa dem, og de vil komme ilende til deg. Og vit at Gud er mektig, vis.»

[261] Det er med dem som gir av det de eier for Guds sak, som med et korn som gir syv aks med hundre korn i hvert. For Gud gir den Han vil mangedobbelt. Gud er storslagen, vis

[262] De som gir av det de eier for Guds sak, og ikke følger opp sin gave med a trekke den frem, eller med a gi vondt fra seg, deres lønn er hos Herren. Frykt skal ikke hvile over dem, ei heller sorg

[263] Godt ord og tilgivelse er bedre enn en gave fulgt av vondord. Gud er selvtilstrekkelig, mild

[264] Dere som tror, gjør ikke deres gaver til intet ved a trekke dem frem eller ved vondord, som en som gir bort noe av sitt for a bli sett av folk, men ikke tror pa Gud og pa dommens dag. Han er som en glatt steinhelle, dekket av jord. Sa kommer rikelig regn, og den ligger der naken. Slike har intet oppnadd med sin (tilsynelatende) fortjenstfulle handling. Gud leder ikke vantro folk

[265] Med de derimot som gir av det de eier, for a oppna Guds velbehag og for a styrke seg selv, de er som en have pa et høydedrag. Nar rikelig regn faller, gir den dobbelt høst. Og hvis regn ikke faller, sa er det dugg. Gud ser hva dere gjør

[266] Skulle noen av dere ønske at han hadde en have med palmer og druer hvor bekker sildrer, og hvor han har allslags frukt, sa rammer alderstegn ham mens han har forsvarsløse barn, sa rammer en syklon med lyn haven, og den brenner opp. Pa denne maten klargjør Gud sitt ord for dere, sa dere ma tenke etter

[267] Dere som tror, gi gaver av de goder dere har ervervet, og av det Vi har frembrakt for dere av jorden. Søk ikke ut det darligste av det for gaver, noe dere selv ikke ville ta imot uten a lukke øynene. Gud er selvtilstrekkelig, høylovet

[268] Satan truer dere med fattigdom og pabyr skjendighet. Gud lover Sin tilgivelse, og Sin yndest. Gud er storslagen, allvitende

[269] Han gir visdom til hvem Han vil. Den som gis visdom, har fatt et stort gode. Dog, ingen tenker over det, unntatt de som har hjertets forstand

[270] Alt dere gir bort eller lover bort, Gud vet det. De urettferdige har ingen hjelpere

[271] Om dere gir almisser apent, er det vel og bra. Men om dere gir dem til de fattige i det skjulte, er det enda bedre, og det utvisker noen av deres misgjerninger. Gud er vel underrettet om hva dere gjør

[272] Det paligger ikke deg a lede dem, men Gud leder dem Han vil. Om dere gir bort gaver, sa er det til deres eget beste, sa fremt dere gir bort for a vinne velbehag for Guds asyn. Og hva dere gir bort, far dere fullt ut igjen. Det blir ikke gjort urett mot dere

[273] Dette kommer de trengende til gode, dem som har mistet sin bevegelsesfrihet for Guds sak, og ikke kan dra rundt i landet og handle. Den uvitende tror de star seg godt pa grunn av deres tilbakeholdenhet. Du vil kjenne dem pa det som utmerker dem, de er ikke patrengende tiggere. Og det du gir av verdier, se Gud er vitende om det

[274] De som gir bort av det de har, bade om natten og om dagen, i det skjulte og apent, dem venter deres lønn hos Herren. Frykt skal ikke hvile over dem, ei heller sorg

[275] De som lever av renteutbytting, skal pa oppstandelsens dag sta frem lik en som Satan har slatt med sin berøring. Dette fordi de hevder: «Handel er som utbytting.» Men Gud tillater handel og forbyr utbytting! Den som far en paminnelse fra sin Herre og sa slutter, la ham beholde det som vedrører fortiden, og hans sak beror hos Gud. Men de som faller tilbake, de er Ildens folk, og der skal de være og bli

[276] Gud gjør utbytting til intet, men gaver øker Han med tillegg. Gud liker ikke forherdede syndere

[277] Men de som tror og lever rettskaffent, som overholder bønnen og gir det rituelle bidrag, dem venter deres lønn hos Herren. Frykt skal ikke hvile over dem, ei heller sorg

[278] Dere som tror, frykt Gud og ettergi utestaende agerrenter, sa sant dere er troende

[279] Om dere ikke gjør dette, er dere erklært krig fra Gud og Hans sendebud. Men hvis dere vender om, kan dere beholde den opprinnelige kapital. Dere skal ikke gjøre urett, men det skal heller ikke gjøres urett mot dere

[280] Hvis noen er i vanskeligheter, sa gi henstand inntil forholdene blir bedre. Men a ettergi som gave, er det beste for dere, om dere bare visste

[281] Frykt den dag da dere bringes tilbake til Gud! Da vil enhver motta fullt ut det han har fortjent. Og ingen vil lide urett

[282] Dere som tror, nar dere avtaler et lan for en viss periode, sa skriv det ned. La en skriver skrive det for dere pa rett vis. Ingen skriver ma unnsla seg for a skrive, noe Gud har latt ham lære. Sa la ham skrive, mens debitor dikterer, og ma han frykte Gud sin Herre, sa han skriver verken mer eller mindre. Hvis debitor er mentalt eller fysisk svak eller ikke kan diktere, sa la en som varetar hans interesser diktere pa rett vis. Og tilkall to mannlige vitner, eller en mann og to kvinner, av slike som dere kan godta som vitner, slik at hvis en av kvinnene skulle huske feil, sa kan den andre paminne henne. Vitner skal ikke unnsla seg nar de blir tilkalt. Ta bryet med a skrive det ned, enten det er stort eller lite, med forfallstiden. Dette er det riktigste i Guds øyne, og best for bevisførsel og det nærmeste for a unnga tvil. Med mindre det gjelder varer som straks overleveres fra hand til hand. I sa fall gjør dere ingen feil om dere unnlater a skrive, men bruk vitner nar dere handler med hverandre. Verken skriver eller vitne ma lide overlast. Hvis dette skjer, er det ugudelig adferd for dere. Frykt Gud, for Gud belærer dere, og Gud vet alt

[283] Hvis dere er pa reise og ikke kan finne en skriver, sa kan det gis handpant som sikkerhet. Om noen saledes betror en annen noe, sa er denne ansvarlig for pantet, og han skal frykte Gud, sin Herre. Undersla ikke bevis. Den som gjør det, har synd i sitt hjerte. Gud vet hva dere gjør

[284] Gud tilhører alt i himlene og pa jorden. Om dere bærer apent frem eller skjuler det som er i deres hjerter, sa vil Gud trekke dere til regnskap for det. Og Han vil tilgi den Han bestemmer, og straffe den Han bestemmer. Gud har makt over alle ting

[285] Sendebudet tror pa det som er ham apenbart fra Herren, sa ogsa de troende. Hver og en tror pa Gud, Hans engler, Hans skrifter og Hans sendebud: «Vi gjør ingen forskjell pa noen av Hans sendebud.» De sier: «Vi hører, og vi adlyder. Din tilgivelse, Herre! Til Deg fører vandringen hen!»

[286] Gud forlanger ikke mer av noen enn det han kan makte. Han godskrives det han har fortjent, og belastes det han har fortjent. Herre, ta oss ikke fatt om vi glemmer eller feiler! Herre, legg ikke pa oss slike byrder som Du gav dem a bære som er gatt foran oss! Herre, gi oss ikke a bære det vi ikke har krefter til! Forlat og tilgi og forbarm Deg over oss. Du er var Herre og Mester. Hjelp oss mot vantroens folk

[1] Alif Lam Mim

[2] Gud! Det er ingen gud uten Ham, den Levende, den som Er

[3] Han har apenbart deg skriften med sannheten, som stadfester det som forela før den. Han har apenbart loven og evangeliet før

[4] som ledelse for menneskene. Han har apenbart kriteriet. De som ikke tror pa Guds ord, har i vente en streng straff. Gud er mektig, og har gjengjeldelsen i Sin hand

[5] For Gud er intet skjult i himmel og pa jord

[6] Han er det som former dere i mors liv slik Han vil. Det er ingen Gud unntatt Ham, den Mektige, den Vise

[7] Han har apenbart deg skriften. Det finnes skriftsteder som er klare og utvetydige, som er Bokens ryggrad, og andre som ma fortolkes i samklang med disse. De, hvis hjerter er pa vidvanke, fester seg ved dem som kan tolkes, idet de søker anstøtssteiner og begjærer deres endelige tolkning. Men ingen kjenner denne deres fortolkning unntatt Gud. De som er fast forankret i viten, sier: «Vi tror pa det! Alt er fra Herren!» Men ingen lar seg formane unntatt de som har hjertets forstand

[8] Herre, la ikke vare hjerter vandre etter at Du har ledet oss. Gi oss Din nade. Du er Giveren

[9] Herre, Du vil visselig samle menneskene pa en dag hvorom ingen tvil hersker. Sannelig, Gud sviker ikke Sitt løfte

[10] De vantro kan ikke verge seg mot Gud ved sin rikdom og sine barn

[11] De vil bli brensel for Ilden, som Faraos folk og folk før dem. De fornektet Vart ord. Sa tok Gud dem fatt for deres synder, og Gud er streng med straffen

[12] Si til de vantro: «Dere vil bli satt til veggs og samlet i helvete. Et darlig hvilested!»

[13] Sannelig, det var et jærtegn for dere da de to kampgrupper møttes. Den ene kjempet for Guds sak, den annen var vantro, og denne fortonet seg dobbelt sa stor for øyet. Men Gud styrker med Sin hjelp dem Han vil. I dette er en paminnelse for dem som har øyne

[14] Fagert er for menneskene det som begjæret etterstreber, kvinner, barn, hauger av sølv og gull, fine hester, kveg og akrer. Dette er jordelivets gleder. Men hos Gud er det herligste hjem

[15] Si: «Skal jeg fortelle dere om dette som er bedre? For dem som frykter Gud, venter hos deres Herres haver, hvor bekker sildrer, og der skal de være og bli, og rene hustruer og Guds velbehag.» Gud har øye for Sine tjenere

[16] For dem som sier: «Herre, vi tror! Tilgi oss vare synder, og bevar oss for Ildens straff,»

[17] – og for de standhaftige, sannferdige, ydmyke, de rause med gaver, som ber om tilgivelse i morgenstunden

[18] Gud selv bevitner, likeledes englene og de som er forankret i viten: «Det er ingen gud unntatt Ham, den Rettferdsutøvende, det er ingen gud unntatt Ham, den Mektige, den Vise.»

[19] Islam er religionen overfor Gud. De som har mottatt skriften, var ikke uenige før viten var blitt dem til del, og da drevet av gjensidig misunnelse. For den som fornekter Guds ord er Gud rask til a avregne

[20] Hvis de vil strides med deg, si: «Jeg har stilt meg i Guds tjeneste, likeledes de som følger meg.» Si til dem som har mottatt skriften, og ogsa til andre folk: «Har dere overgitt dere til Gud?» Hvis de har overgitt seg, er de pa rett vei. Men snur de deg ryggen, sa er din plikt kun a meddele budskapet. Gud holder øye med Sine tjenere

[21] De som fornekter Guds ord, som urettmessig dreper profetene, og dreper dem som preker rettferd, for dem kan du bebude en smertelig straff

[22] Disse er det, hvis gjerninger er verdiløse i denne verden og den hinsidige. De har ingen hjelpere

[23] Du kjenner vel til dem som fikk en del av skriften, og saledes var kalt til Guds bok, for at den skulle gjøre rett og skjell mellom dem? Men sa vendte en del av dem ryggen til, og fjernet seg

[24] Dette fordi de hevdet: «Ilden vil bare røre oss et begrenset antall dager.» Og deres pafunn førte dem pa avveie i deres religion

[25] Hvordan vil det da ga nar Vi samler dem til en dag hvorom ingen tvil hersker? Og enhver far fullt oppgjør for det han har fortjent? De skal ikke lide urett

[26] Si: «Gud, kongenes Konge, Du gir herskermakten til den Du vil, og tar den fra den Du vil. Du opphøyer den Du vil, og fornedrer den Du vil. Det gode ligger i Din hand. Du evner alle ting

[27] Du lar natten bli dag, og dag bli natt. Du frembringer det levende av det døde, og dødt av liv. Du sørger for den Du vil, uten a regne pa det

[28] De som tror, ma ikke slutte seg til vantro fremfor troende. De som gjør dette, hører slett ikke Gud til, med mindre de er presset av dem. Gud advarer dere mot Ham selv! Hos Ham er reisen slutt.»

[29] Si: «Om dere skjuler det som er i deres hjerter eller bærer det apent frem, Gud vet om det. Gud vet hva som er i himlene og pa jord. Gud evner alle ting!»

[30] Den dag da enhver konfronteres med det han har gjort av godt og ondt, vil han ønske at det hadde vært langt mellom ham og denne dag. Gud advarer dere mot Ham selv! Men Gud er mild mot Sine tjenere

[31] Si: «Om dere elsker Gud, sa følg meg, og Gud vil elske dere, og tilgi deres synder. Gud er tilgivende, naderik!»

[32] Si: «Adlyd Gud og Sendebudet! Men vender de seg bort, sa holder ikke Gud av vantro.»

[33] Gud utvalgte Adam og Noa, Abrahams hus og Imrans hus fremfor all verden

[34] slekt etter slekt. Gud hører, vet

[35] En gang sa Imrans hustru: «Min Herre, jeg lover Deg det som er i mitt skjød, som helliget Deg, sa motta dette fra meg. Du er den Hørende, den Allvitende.»

[36] Og da hun hadde født henne, sa hun: «Min Herre, jeg har født en pike,» – skjønt Gud visste godt hva hun hadde født, for hankjønn er ikke som hunkjønn: «Og jeg har kalt henne Maria. Jeg anbefaler henne og hennes avkom i Din varetekt mot Satan, den forkastede.»

[37] Og Herren tok imot henne med velvilje, og lot henne vokse opp i vakker oppvekst, idet Han pala Sakarias a ta seg av henne. Hver gang Sakarias kom inn til henne i helligdommen, fant han henne velforsynt med mat. Han spurte: «Maria, hvor har du fatt dette fra?» Hun svarte: «Det er kommet fra Gud.» Sannelig, Gud sørger for den Han vil, uten a regne pa det

[38] Pa denne tid bad Sakarias til Herren: «Herre, gi Du meg en god etterkommer! Du er den som hører bønn.»

[39] Og englene ropte til ham, mens han enna stod og bad i helligdommen. «Gud gir deg det gledelige budskap om Johannes, som skal stadfeste et ord fra Gud, en leder, asket, profet, en rettferdig

[40] Han sa: «Hvordan skal jeg kunne fa en sønn, nar høy alder har innhentet meg, og min hustru er ufruktbar?» Gud sa: «Det blir sa, Gud gjør hva Han vil.»

[41] Sa sa han: «Herre, gi meg et tegn!» Gud svarte: «Ditt tegn skal være at du ikke kan snakke til folk pa tre dager, unntatt ved fakter. Kom din Herre ofte i hu, og pris Ham om aftenen og om morgenen.»

[42] En gang sa englene: «Maria, Gud har utvalgt deg og gjort deg ren, utvalgt deg fremfor all verdens kvinner

[43] Maria, vær ydmyk overfor din Herre, kast deg ned og bøy deg i bønn med de bedende!»

[44] Dette er av fortellingene fra det skjulte som vi apenbarer for deg, for du var ikke hos dem da de kastet lodd om hvem som skulle ha omsorg for Maria, og du var heller ikke der da de kranglet med hverandre

[45] En gang sa englene: «Maria, Gud bebuder deg et ord fra Ham selv. Hans navn skal være Kristus, – Jesus, Marias sønn, og høyt æret skal han bli, i denne verden og den hinsidige, av dem som far komme Gud nær

[46] Han skal tale til menneskene i vuggen og i moden alder, og han skal være en rettferdig.»

[47] Og hun sa: «Herre, hvordan skal jeg kunne fa en sønn, nar ingen mann har rørt meg?» Gud sa: «Det blir sa, Gud skaper det Han vil. Nar Han bestemmer en ting, sier Han bare ’Bli’, og den er.»

[48] Og Han skal lære ham skriften og visdommen, loven og evangeliet

[49] Som sendebud til Israels barn vil han si: «Jeg er kommet til dere med et jærtegn fra deres Herre. Jeg vil forme for dere fugl av leire og blase pa den, og den vil med Guds samtykke bli levende fugl. Jeg vil med Guds samtykke helbrede blinde og spedalske, og jeg vil oppvekke døde. Jeg vil fortelle dere hva dere skal spise og hva dere skal lagre i deres hus. I dette er sannelig et jærtegn for dere, hvis dere er troende

[50] Likeledes for a stadfeste loven som foreligger før meg, og tillate dere noe av det som har vært dere forbudt. Jeg er kommet med et jærtegn fra deres Herre, sa frykt Gud og adlyd meg

[51] Gud er min Herre og deres Herre, sa tjen Ham. Det er rett vei.»

[52] Og da Jesus merket vantro hos dem, sa han: «Hvem vil bli mine medhjelpere pa Guds vei?» Disiplene svarte: «Vi er Guds medhjelpere, vi tror pa Gud. Bevitne du at vi har hengitt oss til Ham

[53] Herre, vi tror pa det Du har apenbart, og vi følger Sendebudet. Sa skriv oss opp blant dem som bærer vitnesbyrd.»

[54] De la planer, og Gud la planer. Men Gud er den beste planmaker

[55] En gang sa Gud: «Jesus, jeg vil avslutte ditt liv, og ta deg opp til Meg, og befri deg for de vantro. Jeg vil sette dem som følger deg over de vantro til oppstandelsens dag. Sa skal dere vende tilbake til Meg, og Jeg skal treffe avgjørelse mellom dere i det dere var uenige om

[56] Hva dem angar som er vantro, sa skal Jeg ramme dem med en hard straff, i dette livet og det hinsidige. De skal ikke ha noen hjelpere.»

[57] Dem derimot, som tror og gjør det som rett er, vil Han gi full lønn. Gud elsker ikke urettferdige

[58] Dette meddeler Vi deg, av jærtegn og vis formaning

[59] Forholdet med Jesus er overfor Gud det samme som med Adam. Han skapte ham av støv og sa til ham: «Bli!» Og dermed var han

[60] Sannheten er fra Herren, sa vær ikke en tviler

[61] Om noen vil strides med deg om dette etter at viten er blitt deg til del, sa si: «Kom, la oss kalle sammen vare sønner og deres sønner, vare kvinner og deres kvinner og oss selv og dere. Sa skal vi anrope Gud, og nedkalle Guds forbannelse over dem som lyver.»

[62] For dette er den sanne fortelling. Det er ingen gud unntatt Gud. Gud er den Mektige, den Vise

[63] Men om de vender seg bort, sa kjenner Gud dem som skaper ufred

[64] Si: «Dere skriftens folk, kom til et ord som vi har felles: ’Vi tilber bare Gud! Vi gir Ham ingen medguder, og ingen av oss har andre herrer enn Gud!’» Hvis de vender ryggen, si: «Vær vitne til at vi har hengitt oss til Gud!»

[65] Dere skriftens folk, hvorfor strides dere om Abraham? Nar verken loven eller evangeliet ble apenbart før etter hans tid? Forstar dere da ikke

[66] Dere er jo slike som diskuterer ting dere har kunnskap om! Sa hvorfor diskuterer dere da ting dere ikke kjenner til! Gud vet, men dere vet ikke

[67] Abraham var verken jøde eller kristen, men han var en Gud-søker, en Gud-hengiven. Han hørte ikke til avgudsdyrkerne

[68] De som star Abraham nærmest, er de som følger ham, og denne profet og de troende. Gud er de troendes beskytter og leder

[69] En gruppe av skriftens folk ønsker a føre dere vill, men de fører ingen vill unntatt seg selv, og det uten at de vet det

[70] Dere som har fatt skriften, hvorfor fornekter dere Guds ord som dere selv bevitner

[71] Dere som har fatt skriften, hvorfor pakker dere sannheten i løgn, og skjuler sannheten, nar dere vet bedre

[72] En gruppe av skriftens folk sier: «Tro pa det som er apenbart for de troende om formiddagen og fornekt det om ettermiddagen, sa kanskje de faller tilbake

[73] Ha ingen tiltro til andre enn dem som følger deres religion!» Si: «Den sanne ledelse, Guds ledelse, viser seg i at andre mottar tilsvarende det som dere har mottatt! Ellers ville de kunne strides med dere for Herrens asyn.» Si: «Gavmildheten er i Guds hand. Han gir derav til hvem Han vil. Gud er storslagen, allvitende

[74] Han velger for Sin nade hvem Han vil. Guds er den største gavmildhet.»

[75] Blant skriftens folk finnes den du kan betro en formue, og han betaler tilbake. Men blant dem finnes ogsa den, hvis du betror ham en enkel dinar, som ikke betaler tilbake med mindre du stadig er etter ham. Dette fordi de sier: «Vi kan ikke trekkes til ansvar nar det gjelder folkene.» De lyver mot Gud, og de vet bedre

[76] Men den som oppfyller sin forpliktelse og frykter Gud, se, Gud elsker de gudfryktige

[77] De som selger sin forpliktelse overfor Gud, og sine eder, for en billig penge, har ingen del i det hinsidige. Gud vil ikke tale til dem eller se hen til dem pa oppstandelsens dag, og heller ikke rense dem. Dem venter en smertefull straff

[78] Det er en gruppe blant dem som vrir tungen henimot skriften, for at dere skal tro at det er fra skriften, nar det slett ikke er fra skriften. Og de sier: «Dette er fra Gud,» nar det slett ikke er fra Gud. De lyver mot Gud, og de vet det

[79] Det anstar seg ikke for et menneske at Gud gir ham skriften og visdommen og profetkallet, og sa sier han til folk: «Vær mine tjenere, fremfor Guds!» Da heller, vær læremestere fordi dere lærer folk skriften og har studert den

[80] Aldri ville Han paby dere a ta engler og profeter til herre. Skulle Han vel paby vantro etter at dere har hengitt dere til Ham

[81] En gang sluttet Gud pakt med profetene: «For alt det som Jeg gir dere av skrift og visdom, vil det senere komme et sendebud som stadfester det dere har fatt. Ham skal dere tro og yte hjelp.» Og Han sa videre: «Godtar dere, og vil dere pata dere min byrde slik?» De svarte: «Vi godtar.» «Ham skal dere tro og yte hjelp, og Jeg vil være med dere som vitne.»

[82] De som vender ryggen til etter dette, disse er i sannhet ugudelige

[83] Kan de vel ønske en annen religion enn Guds? Alle som er i himlene og pa jorden har gitt seg Ham i vold, med eller mot sin vilje, og til Ham vil de bringes tilbake

[84] Si: «Vi tror pa Gud, pa det som er apenbart for oss, for Abraham, Ismael, Isak, Jakob og stammene, og pa det som ble gitt Moses, Jesus og profetene fra Herren. Vi gjør ingen forskjell pa noen av dem! Og til Ham har vi hengitt oss.»

[85] Hvis noen ønsker annet enn islam som religion, vil dette ikke godtas fra ham, og i det hinsidige liv vil han være blant taperne

[86] Hvordan skulle vel Gud lede folk som faller fra etter at de er kommet til troen, som har vitnet at Sendebudet star for sannhet, og som har fatt den klare beskjed? Gud leder ikke folk som handler ille

[87] Deres lønn er at Guds, englers og menneskers forbannelse er over dem

[88] samlet, og der skal de være for alltid. Det blir ingen lettelse i straffen for dem, og ingen appell

[89] Unntatt er de som etterpa omvender seg og forbedrer seg. Gud er tilgivende, naderik

[90] De som faller fra etter at de er kommet til troen, og sa bare tiltar i vantro, deres omvendelse godtas ikke. Disse er villfarende

[91] De som er vantro, og dør som vantro, det vil ikke bli mottatt fra noen av dem en verden fylt av gull, om han ville løskjøpe seg med det. Dem venter en pinefull straff, og de har ingen til a hjelpe seg

[92] Dere nar ikke frem til rett fromhet før dere gir bort av det som er dere kjært. Hva dere enn gir, Gud vet om det

[93] All mat var tillatt Israels barn, unntatt det Israel forbød seg selv før loven ble apenbart. Si: «Legg frem loven og les opp fra den, om dere er sannferdige.»

[94] Og de som etter dette dikter opp løgn mot Gud, disse er urettferdige

[95] Si: «Gud taler sant, sa følg Abraham, Gud-søkerens religion. Han var ingen avgudsdyrker.»

[96] Det første tempel som ble grunnlagt for menneskene, er det i Mekka, som velsignelse og ledelse for all verden

[97] I dette finnes klare tegn, Abrahams plass, og sikkerhet for den som betrer den. Det er en plikt for menneskene mot Gud a dra pa pilegrimsreise til Huset, safremt de finner utvei til det. Hvis noen er vantro, sa er Gud selvtilstrekkelig og trenger ikke til verden

[98] Si: «Dere skriftens folk, hvorfor fornekter dere Guds ord nar Gud er vitne til det dere gjør?»

[99] Si: «Dere skriftens folk, hvorfor hindrer dere dem som tror, fra Guds vei, idet dere vil gjøre den krokete? Dere er jo selv vitner. Men Gud overser ikke hva dere gjør.»

[100] Dere som tror, om dere hører pa en gruppe av dem som har fatt skriften, vil de føre dere til frafall etter at dere er kommet til troen

[101] Men hvordan skulle dere falle fra, nar Guds ord er lest opp for dere og Hans sendebud er til stede blant dere? Den som holder fast ved Gud, han er blitt ledet til rett vei

[102] Dere troende, frykt Gud slik som Han skal fryktes! Se til at dere er Ham hengivne nar dere dør

[103] Hold dere alle fast i Guds rep! Unnga splittelser, og kom i hu Guds nade mot dere den gang dere var fiender og Han forenet deres hjerter, slik at dere ved Hans nade ble brødre. Dere var pa kanten av Ildens avgrunn, og Han reddet dere fra den. Slik klargjør Gud sitt ord for dere, at dere ma finne ledelse

[104] Matte dere bli et folk som kaller til det gode, som forordner det som rett er, og forbyr det urette. Disse vil det ga godt

[105] Vær ikke som dem som kommer i splittelse og uenighet, etter at de har mottatt klar beskjed. Disse er hjemfalne til stor straff

[106] pa den dag da ansiktene vil lyse, eller formørkes. De hvis ansikter formørkes: «Falt dere fra etter at dere var kommet til troen? Sa ta straffen for deres vantro!»

[107] Men de hvis ansikter lyser, skal være i Guds nade, og der skal de være og bli

[108] Dette er Guds ord, som vi meddeler deg i sannhet. Gud ønsker ingen urett over Sine skapninger

[109] Gud tilhører alt i himlene og pa jord. Til Gud skal alt bringes tilbake

[110] Dere er det beste folk som er sendt ut til menneskene. Dere forordner det som rett er, og forbyr det urette, og tror pa Gud. Om skriftens folk hadde trodd, hadde det vært bedre for dem. Noen av dem tror, men de fleste av dem er ugudelige

[111] De kan bare skade dere lite. Og hvis de stiller til kamp mot dere, snur de snart ryggen til flukt. Og de far ingen hjelp

[112] De vil bli rammet av ydmykelser hvor de enn finnes, hvis de ikke finner forbund med Gud eller mennesker. De padrar seg Guds vrede, og blir slatt av fattigdom. Dette fordi de fornektet Guds ord og drepte profetene med urett. Dette fordi de var ulydige og gikk over grensen

[113] Men de er ikke alle like. Blant skriftens folk finnes en rettferdig gruppe, som resiterer Guds ord i nattens timer og faller ned i bønn

[114] som tror pa Gud og dommens dag, som forordner det som rett er, og forbyr det urette, som kappes i a gjøre gode gjerninger. Disse er rettskafne

[115] Det gode de gjør vil aldri savne anerkjennelse. Gud kjenner de gudfryktige

[116] De vantro kan ikke verge seg mot Gud ved sin rikdom og sine barn. Disse er Ildens folk, og der skal de være og bli

[117] Deres pengebruk i denne verden er som en ødeleggende vind, som rammer urettferdiges marker og tilintetgjør dem. Gud har ikke gjort urett mot dem, mens de har gjort urett til egen skade

[118] Dere som tror, søk ikke venner utenfor deres egen krets, for disse sparer intet for a ødelegge dere, de ønsker det som plager dere. Hatet viser seg i deres munn, og det hjertet skjuler er enda verre. Vi har na forklart ordet for dere, hvis dere forstar

[119] For dere star saken slik: Dere kan like dem, de liker ikke dere. Dere tror pa den hele skrift, og nar de møter dere, sier de: «Vi tror.» Men nar de er for seg selv, biter de fingertuppene i raseri mot dere. Si: «Dø i raseriet deres. Gud vet hva som bor i hjertet.»

[120] Hvis noe godt overgar dere, plager det dem. Men hvis dere rammes av noe ondt, gleder de seg over det. Hvis dere er standhaftige og gudfryktige, vil deres renker ikke skade dere det minste. Gud har oversikt over alt de gjør

[121] Den gang du drog ut fra dine om morgenen og la de troende i kampstillinger. Gud hører, vet

[122] To flokker av dere var i ferd med a miste motet, skjønt Gud var deres beskytter og leder. Pa Gud skal de troende forlate seg

[123] Gud hjalp dere i slaget ved Badr, hvor dere var helt underlegne. Sa frykt Gud, sa dere ma bli takknemlige

[124] Du sa til de troende: «Er det ikke nok at deres Herre forstrekker dere med tre tusen engler sendt ned til dere

[125] Sannelig, hvis dere er standhaftige og gudfryktige, og fienden kommer over dere i ett na, vil Herren forstrekke dere med fem tusen utvalgte engler.»

[126] Gud gjorde dette som et gledelig budskap til dere, og for at deres hjerter skulle falle til ro derved. Hjelp kommer bare fra Gud, den Mektige, den Vise

[127] for a avskjære en del av de vantro eller gi dem tilbakeslag, sa de skulle vende om og miste motet

[128] Du har intet med saken a gjøre, om Han viser dem nade eller straffer dem, for de er illgjerningsmenn

[129] Gud tilhører alt i himlene og pa jord. Han tilgir dem Han vil, og straffer dem Han vil. Og Gud er tilgivende, naderik

[130] Dere som tror, driv ikke utbytting med doble eller flerdoble krav. Frykt Gud, at det ma ga dere godt

[131] Vokt dere for Ilden, som er gjort i stand for de vantro

[132] Vis lydighet mot Gud og mot Sendebudet, sa dere ma bli vist nade

[133] Kappes med hverandre hen til tilgivelse fra Herren, og til paradiset, stort som himlene og jorden, gjort i stand for de gudfryktige

[134] de som gir i velstand og nød, som holder sitt sinne i tømme og tilgir sin neste. Gud elsker dem som gjør godt

[135] og dem som nar de har gjort noe skammelig, og har gjort urett som slar tilbake pa dem selv, kommer Gud i hu og ber om tilgivelse for sine synder, og hvem kan vel tilgi synder uten Gud, og ikke turer frem i det de har bedrevet, med vitende og vilje

[136] Deres lønn er tilgivelse fra Herren, og paradisets haver, hvor bekker sildrer. Her skal de være og bli. Hvilken herlig lønn for dem som strever

[137] Det er før deres tid skjedd mangt pa jorden etter Guds ordning og bestemmelse. Reis rundt pa jorden og se hvordan det endte med dem som fornektet

[138] Dette er en klargjøring for menneskene, ledelse og formaning for gudfryktige

[139] Bli ikke lei og bedrøvet! Dere er ovenpa, safremt dere er troende

[140] Om dere far sar, sa har tilsvarende ogsa rammet de andre. Vi fordeler slike dager blant menneskene, for at Gud kan vite hvem som tror, for at Han kan ta ut martyrer blant dere, Gud liker ikke urettferdige

[141] og for at Han kan utmerke de troende, og tilintetgjøre de vantro

[142] Eller trodde dere at dere kunne ga inn i paradiset, før Gud vet hvem av dere som kjemper, sa Han kan kjenne de standhaftige

[143] Dere ønsket dere martyrdøden før dere stod overfor den. Na har dere sett den med egne øyne

[144] Muhammad er bare et sendebud. Andre sendebud har gatt bort før ham. Hvis na han dør, eller drepes, vil dere da snu tvert om? Den som snur tvert om, skader ikke Gud det minste. Men Gud vil belønne de takknemlige

[145] Intet menneske dør uten at Gud sa vil, og nar tiden kommer. Den som ønsker seg jordelivets belønning, ham gir Vi av den. Den som ønsker seg det hinsidige livs belønning, ham gir Vi av den. Vi belønner de takknemlige

[146] Hvor mange profeter har vel ikke ikke kjempet, og med tallrike hjelpere? Og de mistet ikke motet av det som rammet dem for Guds sak, de ble ikke grepet av svakhet og overgav seg ikke. Gud elsker de standhaftige

[147] Deres tale var: «Herre, tilgi oss vare synder og var lettsindighet, la vare føtter sta fast, og hjelp oss mot det vantro folk!»

[148] Sa gav Gud dem jordelivets belønning, og det hinsidige livs herlige belønning. Gud elsker dem som gjør godt

[149] Dere som tror, hvis dere hører pa de vantro, vil de fa dere til a snu tvert om, og dere vil snu som tapere

[150] Men Gud er deres beskytter, og Han er den beste hjelper

[151] Vi skal kaste skrekk i vantros hjerter, fordi de setter ved Guds side noe Han aldri har gitt autoritet. Deres herberge blir Ilden! Bedrøvelig er illgjerningsmennenes herberge

[152] Gud holdt jo sitt løfte til dere, da dere behersket fienden med Hans bifall, inntil dere sviktet og kom i krangel om saken og viste ulydighet, etter at Han hadde vist dere det dere ønsket. Blant dere var noen som ønsket denne verden, og noen som ønsket den hinsidige verden. Sa førte Han dere bort fra dem, for a sette dere pa prøve. Og Han unnskyldte dere, Gud er god mot de troende

[153] Da dere sprang oppover uten a se dere tilbake etter noen, mens Sendebudet ropte etter dere, sa belønnet Han dere med motgang etter motgang for at dere ikke skulle sørge over det dere hadde gatt glipp av, eller det som overgikk dere, Gud vet hva dere gjør

[154] Siden sendte Han over dere sikkerhet etter motgangen, en avslappethet kom over noen av dere. Men andre bekymret seg og tenkte urette tanker om Gud, hedenskapets tanker. De sa: «Har vi egentlig noe med denne saken a gjøre?» Si: «Saken i sin helhet ligger i Guds hand.» De skjulte i sine hjerter noe de ikke viste deg, og sa: «Hadde vi noe med saken a gjøre, ville vi ikke blitt drept her.» Si: «Selv om dere hadde blitt igjen i deres hus, sa ville de som døden var bestemt for, allikevel innfunnet seg pa sitt dødsleie.» Dette for at Gud kunne utprøve hva som bor i deres bryst, og belyse det som var i deres hjerter. Gud kjenner det som bor i hjertene

[155] De av dere som snudde ryggen den dag de to hærer møttes, Satan lot dem svikte for noe de hadde fortjent. Men Gud har tilgitt dem. Gud er tilgivende, og mild

[156] Dere troende, vær ikke som de vantro, som sier om sine brødre nar de drar rundt i landet eller gar i kamp: «Om de bare hadde holdt seg hos oss, ville de ikke ha dødd eller blitt drept,» for at Gud kan legge dette som bekymring i deres hjerter. Gud gir liv og død, og Gud har øye med hva dere gjør

[157] Om dere drepes eller dør for Guds sak, sa er tilgivelse og nade fra Gud bedre enn det dere samler i hop

[158] Og om dere dør eller drepes, hos Gud skal dere samles

[159] Ved en nade fra Gud var du overbærende mot dem. Hadde du vært streng og hardhjertet, ville de skilt lag med deg. Sa tilgi dem, be om tilgivelse for dem, radfør deg med dem i saker. Og nar du har bestemt deg, sett din lit til Gud. Gud elsker dem som setter sin lit til Ham

[160] Hvis Gud hjelper dere, har dere ingen overmann. Lar Han dere i stikken, hvem kan da hjelpe dere i Hans sted? Til Gud ma de troende sette sin lit

[161] En profet kan ikke være uærlig. Den som er uredelig, skal pa oppstandelsens dag komme med det han vant ved sin uredelighet. Sa skal enhver fa fullt tilmalt det han har fortjent, og det vil ikke bli gjort dem urett

[162] Er vel den som søker Guds velbehag lik den som padrar seg Guds mishag? Hans herberge blir helvete. Et sørgelig endelikt

[163] De star pa forskjellige trinn overfor Gud. Gud har øye med hva de gjør

[164] Sannelig, Gud viste godhet mot de troende da Han sendte dem et sendebud av deres egne for a resitere Hans ord for dem, og gjøre dem rene og lære dem skriften og visdommen, for tidligere var de i klar villfarelse

[165] Skulle dere vel si nar et nederlag rammer dere, og dere nettopp har tilføyd et dobbelt sa stort: «Hvordan kan dette ha seg?» Si: «Det kommer fra dere selv. Gud har makt over alle ting.»

[166] Det som overgikk dere den dag da de to hærer møttes, skjedde med Guds tillatelse

[167] at Han skulle kjenne de troende, og kjenne hyklerne. Da det ble sagt til dem: «Kom, kjemp for Guds sak, eller i forsvaret,» svarte de: «Hadde vi bare visst noe om a kjempe, skulle vi nok blitt med dere.» Denne dagen var de nærmere vantro enn tro. De sa med sine lepper det som ikke var i deres hjerter. Men Gud vet hva de skjuler

[168] Disse sa om sine brødre, mens de selv var hjemmesittere: «Hadde de bare hørt pa oss, ville de ikke blitt drept.» Si: «Prøv a holde døden borte fra dere selv, hvis dere snakker sant!»

[169] Anse ikke dem som ble drept for Guds sak, som døde. Nei, de er levende hos Herren og mottar av Hans gaver

[170] De gleder seg over det Gud har gitt dem av Sin godhet, gleder seg for dem som ikke er med dem, men er tilbake etter dem, fordi over dem skal ingen frykt hvile, ei heller sorg

[171] De fryder seg ved Guds nade og gavmildhet, ved at Gud aldri lar de troendes fortjeneste ga tapt

[172] De som hørte pa Gud og Sendebudet etter at de var blitt saret, for dem som handlet vel og viste gudsfrykt, er en herlig lønn i vente

[173] for dem, til hvem man sa: «Folk har samlet seg mot dere, sa pass dere,» mens dette bare øket deres tro, og de svarte: «Gud er nok for oss. En utmerket hjelper er Han!»

[174] De kom tilbake ved Guds nade og yndest i god behold, og de fulgte Guds velbehag. Gud har godhet i overmal

[175] Satan er slik, han innjager skrekk i dem som følger ham. Sa vær ikke redd for dem. Men frykt Meg, hvis dere er troende

[176] De som kappes i vantro, ma ikke gjøre deg bedrøvet. De vil aldri kunne skade Gud det ringeste. Gud vil ikke gi dem andel i det hinsidige liv. Dem venter en stor straff

[177] De som kjøper vantro for troens pris, de vil aldri kunne skade Gud det ringeste. Dem venter en smertelig straff

[178] De vantro ma ikke regne med at den utsettelse vi gir dem, er dem til beste. Vi gir dem utsettelse, slik at de kan tilta i synd. Dem venter en ydmykende straff

[179] Gud vil ikke la de troende fortsette slik de har det na, til Han har utskilt de darlige fra de gode. Gud vil ikke avdekke det skjulte for dere. Men Han utvelger den Han vil av Sine sendebud. Hvis dere tror og har gudsfrykt, har dere en stor lønn i vente

[180] De som er gjerrige med det Gud har gitt dem av Sin godhet, ma ikke tro at dette er til deres beste. Nei, det er et onde for dem. Det de var gjerrige med, skal henges om halsen pa dem pa oppstandelsens dag. Gud arver alt som er i himlene og pa jorden. Gud er vel underrettet om det dere gjør

[181] Gud har hørt ordene til dem som sa: «Sannelig ma Gud være fattig, og vi rike!» Vi skal notere det de sa, og at de drepte profetene i urett. Og Vi vil si: «Ta den brennende straffen

[182] Dette, for det dere har sendt i forveien til regnskapet, for Gud gjør ingen urett mot Sine tjenere!»

[183] De som sa: «Gud har avtalt med oss at vi ikke skal tro noe sendebud før han bringer oss et offer som ild fortærer.» Si: «Sendebud før meg er kommet til dere med klar beskjed, og ogsa det dere nevnte. Hvorfor drepte dere dem da, om dere skal snakke sant?»

[184] Og om de skulle kalle deg for løgner, sa er sendebud før deg blitt kalt løgnere, som kom med den klare beskjed, med bøkene, og den opplysende skrift

[185] Hvert menneske vil smake døden. Pa oppstandelsens dag vil dere fa fullt oppgjør. Den som blir holdt unna Ilden, og føres inn i paradiset, han har vunnet seieren! Hva er jordelivet annet enn en bedragersk glede

[186] Dere blir saktens satt pa prøve, bade nar det gjelder eiendom og dere personlig. Dere vil fa høre meget ondt fra dem som fikk skriften før dere, og fra avgudsdyrkerne, men hvis dere er standhaftige og gudfryktige, sa avgjør dette saken

[187] En gang inngikk Gud en avtale med dem som har fatt skriften: «Gjør den kjent for folk, og skjul den ikke!» Men de kastet den bakom ryggen, og solgte den for en billig penge. Hvor avskyelig var denne handelen

[188] Du ma ikke tro at de som gleder seg over det de har brakt til veie, og gjerne vil prises for det de ikke har brakt til veie, tro ikke at de er sikre for straffen. De far en smertelig straff

[189] Guds er herredømmet over himlene og jorden. Gud har makt over alle ting

[190] I himlenes og jordens skapelse, i nattens og dagens veksling, sannelig, her er jærtegn for dem som har hjertets forstand

[191] som kommer Gud i hu nar de er staende, sittende eller liggende, som mediterer over himlenes og jordens skapelse: «Herre, Du har ikke skapt dette for intet! Priset være Du! Bevar oss for Ildens straff

[192] Herre, den Du sender i Ilden, ham har Du gjort til skamme! De urettferdige har ingen hjelpere

[193] Herre, vi har hørt en røst kalle oss til troen: ’Tro pa deres Herre!’ Og vi har antatt troen. Herre, tilgi Du vare synder, utvisk vare misgjerninger, og ta oss til Deg, blant de rettferdige

[194] Herre, gi oss det Du har lovet ved Dine sendebud, og gjør oss ikke til skamme pa oppstandelsens dag! Du sviker ikke Ditt løfte!»

[195] Og Herren svarer dem: «Jeg vil ikke la en strevers strev ga tapt for noen blant dere, for mann eller kvinne, dere er ett. For dem som har forlatt sine hjem og ble drevet bort fra dem, som har lidd for Min sak, som har kjempet og mistet livet, sannelig, for dem vil Jeg utviske deres misgjerninger, og Jeg vil føre dem inn i paradisets haver, hvor bekker sildrer.» En belønning fra Gud, – og Gud, hos Ham er den herligste belønning

[196] La deg ikke lure av de vantros farting omkring i landet

[197] En liten fortjeneste! Men sa blir deres herberge helvete. Et sørgelig hvilested

[198] Men for dem som frykter Herren, venter paradisets haver hvor bekker sildrer. Der skal de være og bli, en gjestfrihet fra Gud. Det som finnes hos Gud er det beste for de fromme

[199] For visst finnes blant skriftens folk slike som tror pa Gud, pa det som er apenbart for dere, og det som er apenbart for dem som er ydmyke for Gud, ikke selger Guds ord for en billig penge. For dem er deres lønn hos Herren. Og Gud er rask med avregningen

[200] Dere som tror, vær standhaftige, streb mot standhaftighet og fasthet. Vis gudsfrykt, sa det ma ga dere godt

[1] Dere mennesker, frykt Herren, Han som har skapt dere av et enkelt individ. Av dette skapte Han dets make. Fra disse to har Han spredt utover menn og kvinner i hopetall. Frykt Gud, ved hvis ordning dere har samkvem, og slektene bestar, Gud vaker over dere

[2] Gi de foreldreløse deres eiendom, og bytt ikke bort darlig mot godt. Disponer ikke deres eiendom sammen med deres egen. Se, det ville være stor synd

[3] Hvis dere er redde for ikke a gjøre rett mot de foreldreløse, ta til ekte det som passer dere av kvinner, to, tre eller fire. Men hvis dere er redde for ikke a kunne gjennomføre full likhet, sa nøy dere med en, eller med deres slavinner. Det er det mest nærliggende for a unnga a gjøre urett

[4] Gi kvinnene til egen disposisjon den brudegave de har krav pa. Men hvis de selv finner for godt a overlate dere en del av den, sa disponer den med god samvittighet

[5] Gi ikke de mentalt uføre hand om eiendom, som Gud har gitt dere til forvaltning, men underhold dem og kle dem derav, og tal til dem pa en verdig mate

[6] Sett de foreldreløse pa prøve, inntil de nar gifteferdig alder. Om dere da finner sunn dømmekraft hos dem, sa overlat dem deres eiendom. Forbruk den ikke i sløsing og hast før de vokser til. Den velstaende bør avsta, og den fattige bør forbruke i rimelighet. Nar dere overlater dem deres eiendom, sa sørg for vitner overfor dem. Gud strekker til for avregning

[7] Det tilkommer menn en andel av det foreldre og nære slektninger etterlater, likeledes kvinner, enten det er meget eller lite, en bestemt andel

[8] Hvis slektfolk, foreldreløse og fattige er til stede ved skiftet, sa gi dem av boet og tal til dem pa en verdig mate

[9] La dem passe seg som hvis de etterlot barn i oppveksten, ville hatt bekymring for dem, la dem frykte Gud, og tale treffende ord

[10] De som med urett forbruker foreldreløses gods, de fyller sin buk med ild. De vil brenne i Ilden

[11] Gud bestemmer vedrørende deres barn: En mannlig arving tilkommer to kvinneliges andel. Hvis det er flere enn to kvinnelige og ingen mannlig arving, skal de dele to tredjedeler av arven, og er det bare en kvinnelig, under samme forutsetning, skal hun ha halvparten. Hver av avdødes foreldre skal ha en sjettepart av arven, hvis han etterlater barn. I motsatt fall arver foreldrene fullt ut, og moren far en tredjepart. Men har avdøde søsken, far moren en sjettepart, etter at legater og gjeld er dekket. Fedre og sønner, foreldre og barn, dere vet ikke hvem av dem som er nærmest i nytte for dere. Dette er en forordning fra Gud. Gud vet, er vis

[12] Det tilkommer dere halvparten av det deres hustruer etterlater, safremt de ikke har barn. I motsatt fall fjerdeparten, etter at legater og gjeld er dekket. Det tilkommer hustruene en fjerdepart av det dere etterlater, safremt dere ikke har barn. I motsatt fall attendeparten, etter at legater og gjeld er dekket. Hvis avdøde er uten arvtagere i rett opp- eller nedstigende linje, men har en bror og en søster, sa far disse en sjettepart hver. Er det flere enn to, far de til sammen en tredjepart pa deling, etter at legater og gjeld er dekket fullt ut. Dette er Guds forsoning. Gud vet, er mild

[13] Dette er de grenser Gud har satt. Den som adlyder Gud og Hans sendebud, vil Han føre inn i paradisets haver, hvor bekker strømmer. Her skal de være og bli. Dette er den store seier

[14] Men den som er ulydig mot Gud og Hans sendebud, og overskrider Hans grenser, ham vil Han sende i Ilden. Her skal han være og bli. Ham venter en ydmykende straff

[15] Hvis noen av deres kvinner begar usømmelighet (hor), skal dere kreve fire vitner mot dem. Hvis de avgir vitnesbyrd, sa hold dem i husarrest til døden henter dem, eller Gud finner en utvei for dem

[16] Hvis to av dere begar dette, sa straff begge. Hvis de angrer og forbedrer seg, sa la dem være i fred. Gud viser miskunn, er naderik

[17] Guds miskunn er kun for dem som gjør feil i uvitenhet, og sa straks angrer. Disse vil Gud vende seg mot i miskunn, Gud vet, er vis

[18] Men det er ingen miskunn for dem som turer frem i onde gjerninger, inntil en av dem star overfor døden, og da sier: «Jeg angrer na.» Heller ikke for dem som dør som vantro. For disse har Vi gjort klar en pinefull straff

[19] Dere som tror! Det er ikke tillatt a overta kvinner ved arv mot deres vilje. Legg heller ikke vanskeligheter i veien for dem, for a legge hand pa en del av det som er gitt dem, med mindre de driver apenbar usømmelighet. Omgas dem pa skikkelig vis. Hvis det er slik at dere misliker dem, sa kan det forholde seg slik at dere misliker noe, som Gud har nedlagt meget godt i

[20] Om dere ønsker a skifte ut en kone med en annen, og har gitt den ene en stor gave, sa krev intet tilbake. Vil dere vel kreve det ved falske beskyldninger og ved apenbar synd

[21] Hvordan kan dere vel gjøre det nar dere har levd intimt sammen, og de har gjort en høytidelig avtale med dere

[22] Dere skal ikke innga ekteskap med kvinner som har vært gift med deres fedre, med mindre sa allerede er skjedd. Dette var i sannhet skammelig og vederstyggelig, en ond skikk

[23] Forbudt for dere er deres mødre, døtre, søstre, tanter, nieser. Videre deres ammer som har diet dere, og deres diesøstre, samt deres svigermødre, og deres fosterdøtre som star under deres formynderskap, og hvis mødre dere har hatt omgang med. Hvis sa ikke har funnet sted, rammes dere ikke av skyld. Endelig hustruene til deres kjødelige sønner. Likeledes a ha to søstre pa en gang, med mindre sa allerede er skjedd. Gud er tilgivende, naderik

[24] Det samme gjelder ærbare kvinner, unntatt slavinner. Dette er Guds forskrift for dere. Bortsett fra disse star dere fritt i a søke kvinnelige partnere med de midler dere har, som ærbare menn, ikke i utukt. For den glede de gir dere, paligger det dere a gi dem det de tilkommer. Utover dette er det ingen urett i gjensidig overenskomst. Gud vet, er vis

[25] De av dere som ikke har økonomisk utvei til a ekte frie, ærbare, rettroende kvinner, kan finne seg en blant rettroende slavinner. Gud kjenner vel til deres tro. Og dere er alle ett. Ta dem til ekte med deres foresattes samtykke, og gi dem det de tilkommer pa vanlig vis, som ærbare kvinner, ikke som slike som driver utukt eller har elskere. Hvis disse, etter at de er blitt ærbare hustruer, begar usømmelighet, sa rammes de av halvparten av den straff som gjelder frie kvinner. A ta slavinner til ekte gjelder for dem blant dere som ellers ville falle i synd. Men at dere viser standhaftighet er bedre. Gud er tilgivende, naderik

[26] Gud ønsker a klargjøre for dere og lede dere ved forfedrenes praksis og vise dere miskunn. Gud vet, er vis

[27] Gud ønsker a vise dere miskunn, men de som følger sine lyster, ønsker at dere kommer i fristelse og stort fall

[28] Gud ønsker a lette tingene for dere, for mennesket ble skapt svakt

[29] Dere som tror, sett ikke over styr det dere eier til intet, med mindre det dreier seg om en handel dere er blitt enige om. Drep ikke hverandre! Gud er nadig mot dere

[30] Den som gjør dette i over tredelse og urett, vil Vi la møte Ilden! Dette er en lett sak for Gud

[31] Om dere holder dere unna de store synder som er forbudt dere, vil Vi utslette deres misgjerninger, og føre dere inn gjennom ærens port

[32] Begjær ikke det som Gud har gitt noen av dere fremfor andre! Menn far sin andel av det de har tjent, likeledes kvinner. Be Gud om Hans velvilje. Gud vet om alle ting

[33] For alle har vi bestemt hvem som tiltrer arven, etter foreldre, nære slektninger og edsvorne livsfeller. Sa gi dem deres del. Gud er vitne til alle ting

[34] Menn er kvinners formyndere pa grunn av det som Gud har utstyrt noen av dere med fremfor andre, og pa grunn av de utgifter de bærer. Derfor skal rettskafne kvinner være lydige og bevare det som er hemmelig, fordi Gud ønsker det bevart. Dem som dere frykter oppsetsighet fra, skal dere formane, ga ikke til sengs med dem og gi dem stryk. Hvis de sa er lydige, sa forfølg ikke saken. Gud er opphøyet, stor

[35] Hvis dere frykter brudd mellom et ektepar, send bud pa en voldgiftsmann fra hans og fra hennes familie. Hvis disse gar inn for forsoning, vil Gud fullbyrde dette mellom dem. Gud vet, er vel underrettet

[36] Tjen Gud, og sett intet ved Hans side. Vis godhet mot foreldre, nærbeslektede, foreldreløse og fattige, mot naboer av klanen, og naboer utenfor, vennen ved deres side, den veifarende, og de slaver dere rar over. Gud liker ikke innbilske skrythalser

[37] Heller ikke de gjerrige, som anbefaler gjerrighet, og gjemmer det Gud har gitt dem av Sin velvilje. For de vantro har Vi gjort klar en ydmykende straff

[38] Heller ikke dem som gir av det de har for a bli sett av mennesker, som ikke tror pa Gud og pa dommens dag. Den som har Satan som følgesvenn, har fatt en darlig følgesvenn

[39] Hva kunne det vel ha skadet dem om de hadde trodd pa Gud og pa dommens dag, og hadde gitt av det som Gud har gitt dem! Men Gud vet om dem

[40] Gud gjør ikke et støvkorns urett. Og er det en god gjerning, gir Han den dobbelt vekt, og Han gir en stor lønn

[41] Hvordan vil vel saken sta nar vi fører frem et vitne fra hvert folk, og ogsa fører deg som vitne mot dem

[42] Denne dag vil de som var vantro og ikke hørte pa Sendebudet, ønske at jorden var jevnet over dem. De vil ikke kunne skjule noe for Gud

[43] Dere som tror, kom ikke til bønnen nar dere er drukne, før dere vet hva dere sier. Kom heller ikke beflekket, unntatt underveis pa reisefot, før dere har vasket dere. Men om noen er syk eller pa reise, eller kommer fra avtredet, eller har hatt samkvem med kvinner, og ikke kan finne vann, sa ta fin sand, og gni dere i ansiktet og pa hendene. Gud forlater og tilgir

[44] Du har vel hørt om dem som ble gitt en del av skriften? De kjøper villfarelse, og vil at dere ogsa skal fare vill

[45] Men Gud vet godt om deres fiender. Og Gud er tilstrekkelig som venn og hjelper

[46] Blant jødene er slike som forvrir ordene, og tar dem ut av sin sammenheng, idet de sier: «Vi har hørt, men vi hører ikke,» og: «Hør, uten at det er deg gitt a høre,» og: «Ta oss i varetekt.» Alt dette ved a forvri spraket, og for a gi religionen et stikk. Hadde de sagt: «Vi har hørt, og vi adlyder,» og: «Hør,» og: «Ta oss i din varetekt,» ville det vært bedre for dem, og mer rettskaffent. Men Guds forbannelse hviler over dem for deres vantro, sa de tror kun lite

[47] Dere som har mottatt skriften, tro pa det som Vi har apenbart, som stadfester det dere allerede har, før Vi utvisker ansiktstrekkene og snur dem bak frem, eller Vi forbanner dere, slik Vi forbannet sabbatsovertrederne. Guds bestemmelse blir iverksatt

[48] Gud tilgir ikke at man setter noe ved Hans side, men Han tilgir det som er mindre enn dette overfor den Han vil. Den som setter noe ved Guds side, har i sannhet begatt en svær synd

[49] Du kjenner vel til dem som erklærer seg selv for rene? Men det er Gud som kjenner ren, den Han bestemmer. Og ingen gjøres urett, sa meget som en daddeltrevle

[50] Se, hvordan de dikter opp løgn mot Gud! Dette er i sannhet tilstrekkelig som apenbar synd

[51] Du kjenner vel til dem som har mottatt en del av skriften? De tror pa demoner og avguder, og de sier om hedningene: «Disse er sannelig pa rettere vei enn de (islam) troende!»

[52] Over disse hviler Guds forbannelse, og for den Gud forbanner, finner du ingen hjelper

[53] Har vel disse noen andel i herredømmet? I sa fall ville de ikke gitt sine medmennesker sa meget som skinnet av en daddel

[54] Eller er det slik at de misunner sine medmennesker det Gud har gitt dem av sin godhet? Og dog gav Vi Abrahams folk skriften og visdommen, og Vi gav dem et stort rike

[55] Blant dem er det noen som tror, og noen som holder seg borte. Helvete er en ild som er tilstrekkelig

[56] De som fornekter Vart ord, vil Vi la møte Ilden. Hver gang deres hud er avbrent, vil Vi bytte den og gi dem en ny, sa de kan fa føle straffen. Gud er mektig, vis

[57] Men de som tror og lever rettskaffent, vil Vi føre inn i paradisets haver, hvor bekker sildrer. Her skal de alltid være og bli. Her venter dem rene hustruer, og Vi vil lede dem til en skyggefull skygge

[58] Gud pabyr at dere leverer tilbake betrodd gods til eiermannen, og at dere dømmer rettferdig nar dere sitter til doms. Utmerket er det som Gud formaner dere til. Gud hører, ser

[59] Dere som tror, vis lydighet mot Gud, mot Sendebudet, og mot dem som har autoritet blant dere. Hvis dere strides om noe, sa bring det frem for Gud og Sendebudet, safremt dere tror pa Gud og dommens dag. Dette er det rette og den beste løsning

[60] Du kjenner vel til dem som hevder at de tror, pa det som er apenbart for deg, og før din tid? Men de ønsker a ga til avgudene med sine tvister, selv om de er palagt a forkaste dem! Satan ønsker a villede dem langt pa villspor

[61] Sier man til dem: «Kom til det Gud har apenbart! Kom til Sendebudet!» Da ser du hyklerne holde seg og andre borte fra deg sa godt de kan

[62] Men hvordan er det hvis en prøvelse rammer dem pa grunn av det de selv har stelt i stand? Da kommer de til deg og sverger ved Gud: «Vi ville jo bare godt og forsoning!»

[63] For disse vet Gud hva som bor i deres hjerter. Ta avstand fra dem, forman dem, og tal inntrengende til dem om deres holdning

[64] Nar Vi sender et sendebud, sa er det for at han skal bli adlydt, ved Guds hjelp. Hvis de saledes, nar de hadde padratt seg skyld for urett, var kommet til deg, hadde bedt om Guds tilgivelse og Sendebudet hadde bedt om tilgivelse for dem, sa ville de funnet at Gud er fylt av miskunn og nade

[65] Men sannelig, ved Herren, de er ikke troende før de lar deg dømme i sine stridigheter, og ikke finner det vanskelig a akseptere din avgjørelse, og overgir seg fullt ut

[66] Hadde Vi palagt dem: «Drep hverandre,» eller: «Forlat deres hjem,» sa ville de rimeligvis ikke gjort dette, unntatt noen fa. Men om de na ville gjøre det de faktisk blir formant til, ville det vært godt for dem, og mer styrkende

[67] Da ville Vi gi dem stor belønning

[68] og lede dem pa rett vei

[69] De som viser lydighet mot Gud og mot Sendebudet, vil være sammen med dem som Gud har beredt glede, profetene, de rettferdige, martyrene og de rettskafne. Gode følgesvenner er dette

[70] Slik er Guds godhet. Gud strekker til nar det gjelder viten

[71] Dere som tror, vis aktsomhet! Rykk ut til kamp i kompanier, eller samlet

[72] Det finnes slike som henger etter, og hvis dere rammes av tap, sier han: «Gud viste meg nade, ved at jeg ikke var sammen med dem.»

[73] Men hvis gunst fra Gud følger dere, sier han sannelig, som om det ikke bestod vennskap mellom dere: «Om jeg bare hadde vært med dem, sa ville jeg gjort en stor innsats!»

[74] La slike kjempe for Guds sak, som er villig til a bytte det jordiske liv med det hinsidige. Den som kjemper for Guds sak, om han faller eller vinner, ham vil Vi gi en stor lønn

[75] Hva er det med dere? At dere ikke vil kjempe for Guds sak, og for de svake, menn, kvinner og barn, som sier: «Herre, før oss ut fra denne by av illgjerningsmenn, send oss fra Deg en som kan ta seg av oss, en hjelper!»

[76] De troende kjemper for Guds sak. De vantro kjemper for de falske guders sak. Bekjemp Satans venner! Sannelig, Satans strategi er svak

[77] Du kjenner vel til dem som det ble sagt til: «La vapnene falle! Forrett bønnen! Gi det rituelle bidrag!» Nar det sa ble palagt dem a kjempe, sa frykter en del av dem menneskene, slik de skulle frykte Gud, og mer til, og sier: «Herre, hvorfor har Du palagt oss a kjempe? Kunne Du ikke gi oss en liten utsettelse?» Si: «Dette livets vinning er liten. Det hinsidige liv er bedre for den gudfryktige. Dere vil ikke lide urett sa meget som en trevle av en daddel!»

[78] Hvor dere enn er, vil døden na dere, selv om dere var i mektige tarn. Hvis noe godt møter dem, sier de: «Dette er fra Gud.» Men hvis noe ondt overgar dem, sier de: «Dette er din skyld!» Si: «Alt kommer fra Gud!» Hva er i veien med dette folk, at de knapt nok forstar noe av det som skjer

[79] Det som møter deg av godt, er Guds verk. Det som overgar deg av ondt, er ditt eget verk. Deg har Vi sendt til menneskene som sendebud. Gud strekker til som vitne

[80] Den som viser lydighet mot Sendebudet, viser lydighet mot Gud. Og den som vender seg bort, vel, Vi har ikke sendt deg som oppsynsmann over dem

[81] De erklærer: «Lydighet!» Men nar de gar fra deg, bruker en del av dem natten til a pønske ut noe helt annet enn det du har sagt. Gud noterer det de pønsker ut! Bry deg ikke med dem, og sett din lit til Gud! Gud strekker til som verge

[82] Reflekterer de ikke over Koranen? Hvis den stammet fra en annen enn Gud, sa ville de nok funnet mange motsigelser i den

[83] Hvis noe inntreffer som skaper sikkerhet eller frykt, sa sprer de det utover. Men hadde de isteden fremlagt det for Sendebudet, og for dem som har autoritet blant dem, sa ville de blant dem fatt underretning som kan vurdere saken. Hadde det ikke vært for Guds velvilje og Hans nade mot dere, ville dere sluttet dere til Satan, unntatt noen fa

[84] Sa kjemp for Guds sak! Du har bare ansvar for deg selv. Og oppmuntre de troende. Kanskje Gud vil holde de vantros makt i tømme! Gud er større i makt, og større i straff

[85] Den som legger inn ord for en god sak, godskrives en andel i den. Og den som legger inn ord for en urett sak, belastes fullt ut dens tilsvarende. Gud passer pa alle ting

[86] Nar dere hilses med en hilsen, sa svar med en enda bedre, eller en tilsvarende. Gud fører regnskap med alle ting

[87] Gud, det er ingen gud unntatt Ham. Han vil visselig samle dere opp pa oppstandelsens dag, det er ingen tvil om dette. Hvem er vel mer sannferdig enn Gud i sine meddelelser

[88] Hva er det i veien med dere, at dere deler dere i to i synet pa hyklerne? Nar Gud har forstøtt dem for det de har padratt seg? Vil dere prøve a rettlede en som Gud lar seile sin egen sjø? For den som Gud lar seile sin egen sjø, finner du ingen vei

[89] De vil at dere skal være vantro, som de selv er vantro, slik at dere blir like. Slutt dere ikke til noen av dem, før de drar ut for Guds sak! Hvis de snur seg bort, sa pagrip dem og drep dem der dere finner dem, og ta ingen av dem til venn eller hjelper

[90] unntatt dem som drar hen til et folk dere har sluttet forbund med, eller de kommer til dere fordi de føler seg beklemt i hjertet ved a stride mot dere eller mot sitt eget folk. Hvis Gud hadde villet, kunne Han gitt dem makt over dere, og da ville de kjempet mot dere. Men hvis de holder seg unna dere og ikke kjemper mot dere, og tilbyr fred, sa har Gud ikke anvist dere noen fremgangsmate overfor dem

[91] Dere vil finne andre som ønsker a leve i fred med dere og med sine egne. Hver gang de forledes til strid, bringes de til fall. Hvis de ikke holder seg unna dere, tilbyr fred og legger band pa seg, pagrip dem og drep dem der dere finner dem. Overfor disse har Vi gitt dere klar fullmakt

[92] En troende ma ikke drepe en troende, med mindre det dreier seg om en feiltagelse. Om noen dreper en troende ved feiltagelse, sa paligger det ham a frigjøre en troende slave, og betale blodpenger til hans familie, med mindre de ettergir. Tilhører den drepte et folk dere ligger i fiendskap med, og er han troende, sa skal en troende slave frigjøres. Tilhører han et folk dere har forbund med, sa skal det betales blodpenger til hans familie, og en troende slave frigjøres. Finner drapsmannen ingen utvei til dette, sa skal han faste i to pafølgende maneder, dette som en miskunn fra Gud. Gud vet, er vis

[93] Men den som forsettlig dreper en troende, hans lønn er helvete, og der skal han være og bli. Guds vrede og forbannelser er over ham, og Han har beredt ham en svær straff

[94] Dere som tror nar dere farter omkring for Guds sak, sa se dere for! Si ikke til den første den beste som hilser dere: «Du er ingen troende,» idet dere er ute etter det denne verden har a by. Hos Gud er det store krigsbytte! Slik var dere en gang, men Gud har gitt dere av sin godhet, sa se dere for! Gud er vel underrettet om det dere gjør

[95] De troende som sitter hjemme, unntatt er de uføre, og de som satser liv og eiendom for Guds sak, de er ikke like. Gud har gitt dem som satser liv og eiendom rang over hjemmesittere. Gud har lovet begge det gode, men Han har utmerket de stridende fremfor hjemmesitterne med en stor lønn

[96] i rang hos Ham, i tilgivelse og nade. Gud er tilgivende, naderik

[97] Til dem som englene henter, mens de enna padrog seg skyld ved ikke a vage a anta islam, vil de si: «Under hvilke forhold levde dere?» Og de vil svare: «Vi var undertrykket i landet.» Englene sier: «Men var ikke Guds jord stor nok, sa dere kunne utvandre?» Slike vil fa helvete til herberge. Et sørgelig endelikt

[98] Unntatt er menn, kvinner og barn som vel lever i undertrykkelse, men ikke er i stand til a finne pa noe, og ikke finner noen utvei

[99] Kanskje vil Gud stryke over det for disse. Gud stryker ut og tilgir

[100] Den som utvandrer for Guds sak, vil finne mange muligheter pa jorden. Hvis noen forlater sitt hus, idet han utvandrer til Gud og Hans sendebud, og sa innhentes av døden, da paligger det Gud a utrede hans lønn. Gud er tilgivende, naderik

[101] Nar dere farter omkring i landet, sa er det ingen synd om dere korter ned bønnen, hvis dere frykter at de vantro kan plage dere. De vantro er en klar fiende for dere

[102] Sa nar du er blant de troende og foreslar bønnen for dem, skal en gruppe av gangen sta frem hos deg, og de skal bære sine vapen. Nar de faller ned i bønn, skal de andre sta bak dere. Derpa skal en ny gruppe, som ikke har deltatt i bønnen, komme frem og be sammen med deg. De ma vise aktsomhet og bære sine vapen. De vantro sa gjerne at dere neglisjerte vapen og utrustning sa de plutselig kunne overfalle dere. Dog er det ingen synd a legge bort vapnene om dere plages av regn eller er syke. Men vis aktsomhet! Sannelig, Gud har beredt de vantro en ydmykende straff

[103] Nar dere har fullført bønnen, sa kom Gud i hu, staende, sittende eller liggende. Nar dere sa er i sikkerhet, utfør bønnen pa normal mate. Bønnen pahviler de troende som en forskrift med angitte tider

[104] Men bli ikke lei av a være etter de vantro! Om dere lider, sa lider ogsa de pa samme mate som dere. Men dere haper pa noe fra Gud, som de ikke har hap om. Og Gud vet, er vis

[105] Vi har apenbart for deg skriften med sannheten, sa du kan dømme mellom folk ved det Gud har vist deg. Vær ingen forkjemper for svikefulle

[106] Be Gud om tilgivelse. Gud er tilgivende, nadig

[107] Forsvar ikke dem som sviker sitt eget jeg. Gud elsker ikke den som sviker og synder

[108] De skjuler seg for menneskene, men de kan ikke skjule seg for Gud. Han er hos dem nar de nattestid pønsker ut ting a si som ikke behager Ham. Gud har full kontroll med det de gjør

[109] Slik er dere! Dere forsvarer dem under jordelivet, men hvem vil forsvare dem fremfor Gud pa oppstandelsens dag, eller da ta seg av deres sak

[110] Men den som handler ondt eller padrar seg skyld for urett, og sa søker Guds tilgivelse, han vil finne at Gud er tilgivende, naderik

[111] Den som padrar seg en synd, gjør det bare for egen regning. Gud vet, er vis

[112] Og den som padrar seg et feiltrinn eller en synd, og sa kaster skylden pa en uskyldig, han bærer byrden av falsk beskyldning og apenbar synd

[113] Var det ikke for Guds godhet og nade mot deg, ville noen av dem gjerne ført deg pa villspor. Men de fører ingen pa villspor, unntatt seg selv, og de kan ikke skade deg det ringeste. Gud har apenbart for deg skriften og visdommen, og lært deg det du ikke visste. Guds godhet mot deg er stor

[114] Det er intet godt i meget av deres overlegninger, unntatt nar en oppfordrer til velgjørenhet og det anerkjent gode, eller til a fremme fordragelighet mellom menneskene. Den som handler slik, idet han søker Guds velbehag, ham vil Vi gi en stor lønn

[115] Den som bryter med Sendebudet etter at ledelsen er blitt klar for ham, og følger en annen vei enn de troendes, ham vil Vi overlate til det han har vendt seg mot. Og Vi vil la ham møte helvete. Og det er en trist skjebne

[116] Gud tilgir ikke at Han gis med- guder. Men Han tilgir den Han vil alt som er mindre enn dette. Den som gir Gud medguder, er sannelig langt pa villstra

[117] Det er bare kvinnelige makter de pakaller ved siden av Ham, og de pakaller en opprørsk Satan

[118] som Gud har forbannet, og som svarte: «Jeg vil sannelig overta en bestemt del av dine tjenere

[119] Jeg vil visselig lede dem pa villspor og fylle dem med begjær. Jeg vil fa dem til a skjære ørene av buskapen. Jeg vil fa dem til a forandre Guds skapning!» Men den som slutter seg til Satan fremfor Gud, han er en klar taper

[120] Han lover dem godt og fyller dem med begjær, men Satans løfter er bare narrespill

[121] Disse er det hvis herberge blir helvete, og de finner ingen mulighet til a unnslippe

[122] Men de som tror og gjør det som er rett og godt, dem vil Vi føre inn i paradisets haver, hvor bekker strømmer. Og her skal de være og bli. Guds løfte er sannhet. Hvem er sannferdigere enn Gud i sin tale

[123] Det blir ikke slik dere ønsker, eller skriftfolkene ønsker. Den som gjør det som ondt er, far lønnen for det. Og han finner ingen utenom Gud, som kan ta seg av ham og hjelpe

[124] Men den som handler rett og godt, det være seg mann eller kvinne, og er troende – disse vil ga inn i paradiset. De vil ikke lide den ringeste urett

[125] Hvem er bedre faren nar det gjelder religion enn den som innordner seg under Gud, handler vel og følger Abrahams, Gud-søkerens lære? Gud tok Abraham til venn

[126] Gud tilhører alt i himlene og pa jord. Guds makt omfatter alt

[127] De ber deg om rettledning vedrørende kvinner. Si: «Gud gir dere rettledning vedrørende dem, og det som nevnes for dere i skriften, om foreldreløse piker som dere ikke gir det de har krav pa, men ønsker a gifte dere med, og om hjelpeløse barn, sa dere viser rettferd og rimelighet mot de foreldreløse. Det dere gjør av godt, Gud vet det.»

[128] Hvis en kvinne frykter mishandling eller likegyldighet fra sin mann, er det ikke galt av dem om de finner en ordning seg imellom, for fredelig ordning er best. Menneskene ligger under for gradighet. Men hvis dere handler vel og viser gudsfrykt, sa er Gud vel underrettet om det dere gjør

[129] Dere vil ikke være i stand til a behandle deres hustruer likt, hvor meget dere enn forsøker a holde pa det. Men vis ingen klar preferanse, og la andre bli hengende i et tomrom. Hvis dere finner en god ordning, og viser gudsfrykt, sa er Gud tilgivende, naderik

[130] Men om de skilles, vil Gud sørge for dem begge av Sin overflod. Gud er storslagen, vis

[131] Gud tilhører alt i himlene og pa jord! Vi har palagt dem som fikk skriften før dere og dere: «Vis gudsfrykt!» Hvis dere forkaster i vantro, Gud tilhører alt i himlene og pa jord. Gud er selvtilstrekkelig, verdig all pris

[132] Gud tilhører alt i himlene og pa jord. Gud strekker til som verge

[133] Dere mennesker, om Han vil, kan Han la dere forga og la andre komme. Gud makter dette

[134] Om noen ønsker denne verdens belønning, sa beror bade den dennesidige og den hinsidige lønn hos Gud. Gud hører, er observant

[135] Dere som tror, sta fast ved det rette, som vitner for Gud, selv om det gar mot egne interesser eller foreldres og nærstaendes. Rik eller fattig, Gud har omsorg for begge. Følg ikke det dere lyster pa bekostning av rettferdighet, for hvordan dere snur og vender, Gud vet hva dere gjør

[136] Dere som tror, tro pa Gud, og tro Hans sendebud! Tro pa skriften som Han har apenbart for Sitt sendebud, og pa skriften som Han har apenbart tidligere. Den som ikke tror pa Gud, pa Hans engler, Hans hellige bøker, alle Hans sendebud og dommens dag, han er sannelig langt pa villspor

[137] Men de som tror, og sa faller fra, sa tror, og sa faller fra og tiltar i vantro, de kan ikke vente at Gud tilgir dem og viser dem vei

[138] Bebud for hyklerne at det venter dem en smertelig straff

[139] De som søker vantro som venner fremfor troende, er det makt de søker hos dem! All makt tilhører Gud

[140] Han har jo apenbart for dere i skriften: «Nar dere hører at man fornekter og spotter Guds ord, sa sitt ikke hos dem før de skifter samtaleemne, ellers blir dere lik dem.» Gud vil samle hyklerne og de vantro i helvete alle sammen

[141] Noen avventer tingenes gang for dere, og hvis Gud gir dere en seier, sier de: «Vi var da med dere?» Og gar det i de vantros favør, sier de: «Var det ikke vi med var nøytralitet som var avgjørende for dere? Har vi ikke dermed beskyttet dere mot de troende?» Gud vil dømme mellom dere pa oppstandelsens dag. Gud vil aldri gi de vantro noen utvei til a ra med de troende

[142] Hyklerne forsøker a narre Gud, men det er Gud som narrer dem. Nar de stiller til bønn, gjør de det pa en slapp mate for a demonstrere for folk. Gud har de lite i tankene

[143] De vakler hele tiden, ikke disse, ikke disse heller. Den Gud lar seile sin egen sjø, for ham finner du ingen vei

[144] Dere som tror, søk ikke venner blant de vantro fremfor de troende. Vil dere da gi Gud klart bevis mot dere

[145] Sannelig, hyklerne vil havne i Ildens dypeste grunn, og du vil ikke finne noen som kan hjelpe dem

[146] Med mindre de omvender seg og forbedrer seg, holder fast ved Gud og vier Gud sin religion i oppriktighet. Disse er ett med de troende. Og Gud vil gi de troende en stor lønn

[147] Hva skulle vel Gud gjøre med a straffe dere hvis dere viser takknemlighet og tror? Gud er anerkjennende, allvitende

[148] Gud liker ikke at man roper stygge ord, med mindre man paføres urett. Gud hører og vet

[149] Om dere apent eller i det skjulte gjør noe godt, eller unnskylder en urett, se, Gud unnskylder, og er mektig

[150] De som fornekter Gud og de sendebud Han har sendt, og ønsker a gjøre en forskjell mellom Gud og Hans sendebud, de sier: «Vi tror pa noen, og tror ikke pa andre,» idet de søker en middelvei

[151] disse er i sannhet vantro! De vantro har vi beredt en ydmykende straff

[152] Men de som tror pa Gud og Hans sendebud, og ikke gjør forskjell pa noen av dem, disse vil Han gi deres lønn, Gud er tilgivende, naderik

[153] Skriftfolket ber deg besørge nedsendt til dem et skriftstykke fra himmelen. Av Moses forlangte de enda mer, idet de sa: «Vis oss Gud klart og tydelig.» Men da ble de rammet av lynet for sin urettferdighet. Sa laget de gullkalven etter at de hadde mottatt klar beskjed. Vi tilgav dette, og Vi gav Moses klar autoritet

[154] Vi hevet fjellet over dem ved paktslutningen, og Vi sa til dem: «Ga inn gjennom porten i underdanighet,» og videre: «Krenk ikke sabbaten!» Vi sluttet en høytidelig pakt med dem

[155] Fordi de sa brøt sin pakt og forkastet Guds ord, drepte profetene rettsstridig og sa: «Vare hjerter er uomskarne?» Nei, ikke slik, Gud har forseglet dem for deres vantro, og derfor er det kun fa som tror

[156] for deres vantro, og for det de sa om Maria, en svær bakvaskelse, og fordi de hevder

[157] «Se, vi har drept Messias, Jesus, Marias sønn, Guds sendebud!» Men de drepte ham ikke, og de korsfestet ham ikke, men det fortonet seg slik for dem. De som er uenige om ham, er i tvil med hensyn til dette. De har ingen kunnskap om det, men følger formodninger. De har ikke drept ham med sikkerhet

[158] Tvert imot, Gud har tatt ham til Seg. Gud er mektig, vis

[159] Alle blant skriftfolkene skal tro pa ham før enden. Pa dommens dag vil han være vitne overfor dem

[160] Og pa grunn av jødenes urettferdighet har Vi forbudt dem goder, som tidligere var dem tillatt, fordi de legger hindringer pa Guds vei for mange

[161] fordi de driver ager, som vitterlig ble dem forbudt, og tilegner seg folks eiendom pa uhederlig mate. Vi har beredt de vantro blant dem en smertelig straff

[162] Men de av dem som er grunnfestet i viten, og de troende, som tror pa det som er apenbart for deg, og før deg, som forretter bønnen og betaler det rituelle bidrag, som tror pa Gud og pa dommens dag, disse vil Vi gi en stor lønn

[163] Vi har gitt deg apenbaringer, slik som Vi gav Noa apenbaringer, og profetene etter ham, Abraham, Ismael, Isak, Jakob, stammehøvdingene, og Jesus, Job, Jonas, Aron og Salomo, og til David gav Vi salmene

[164] Og sendebud som Vi før har fortalt deg om, og sendebud som Vi ikke har fortalt deg om, og Gud talte med Moses direkte

[165] sendebud, med det glade budskap, og med advarsler, for at folk ikke skal ha noen innsigelser overfor Gud, etter sendebudene. Gud er mektig, vis

[166] Gud selv innestar for det Han har apenbart for deg, Han har apenbart det ved Sin viten. Og englene bærer vitnesbyrd. Men Gud er tilstrekkelig som vitne

[167] De som er vantro og legger hindringer pa Guds vei, de er sannelig kommet langt i villfarelse

[168] De som er vantro og øver rett, de kan ikke vente at Gud tilgir dem og viser dem vei

[169] unntatt veien til helvete. Der skal de være og bli. Dette er en lett sak for Gud

[170] Dere mennesker, Sendebudet er na kommet til dere med sannheten fra Herren, sa tro, til deres eget beste! Hvis dere ikke tror, Gud tilhører alt i himlene og pa jord. Gud vet, er vis

[171] Dere som har mottatt skriften, overdriv ikke i deres religion. Si ikke om Gud annet enn det som er sant! Messias, Jesus, Marias sønn, var bare et Guds sendebud, og Hans ord, som Han inngav Maria, en And fra Ham! Tro pa Gud, og Hans sendebud, og si ikke: «Gud er tre.» La det være, til deres eget beste! Gud er en Gud! Ære være Ham, at Han skulle ha en sønn! Ham tilhører alt i himlene og pa jord! Gud er tilstrekkelig som beskytter

[172] Messias forsmar ikke a være Guds tjener, og heller ikke englene, som er Ham nær. Den som forsmar a tjene Ham, og viser hovmod, Han vil samle dem alle hos seg

[173] De som tror og handler rett, dem vil Han gi full lønn, og mer til av Sin overflod. Men de som forsmar og viser hovmod, dem vil Han straffe med en smertelig straff. De vil ikke finne utenom Gud noen venn eller hjelper

[174] Dere mennesker, det er na kommet bevis til dere fra Herren, og Vi har nedsendt til dere et klart lys

[175] De som tror pa Gud og holder fast ved Ham, dem vil Han ta inn i Sin nade og velvilje, og lede dem pa den rette vei til Seg

[176] De ber deg om rettledning: Si: «Gud rettleder dere vedrørende arvinger i sidelinje. Dør en mann uten barn, men har en søster, sa tilfaller henne halvparten av arven. Og han arver henne om hun er uten barn. Hvis det er to søstre, sa tilfaller dem to tredjedeler av arven. Hvis det er brødre og søstre, sa arver en bror som to søstre.» Gud gjør det klart for dere, for at dere ikke skal fare vill. Gud vet om alle ting

[1] Dere som tror, oppfyll det som er fastsatt! Planteetere er tillatt for dere, unntatt det som særskilt nevnes. Men dere ma ikke anse det fritt a drive jakt nar dere er sakralisert for pilegrimsritualet. Gud bestemmer det Han vil

[2] Dere som tror, respekter det sakrale i Guds kultsymboler, den fredlyste maned, offerdyrene av alle slag, og pilegrimene underveis til den hellige moske, idet de søker sin Herres gunst og velbehag. Men nar dere har tradt ut av pilegrimens hellige status, da kan dere drive jakt. La ikke motvilje mot et folk som har stengt dere ute fra den hellige moske forlede dere til aggresjon. Hjelp hverandre henimot fromhet og gudsfrykt, ikke mot synd og fiendskap. Vis gudsfrykt, for Gud er streng i Sin straff

[3] Forbudt som føde for dere er det selvdøde, blod, svinekjøtt, alt som er helliget en annen enn Gud, det som er kvalt, eller drept ved slag eller fall eller er stanget i hjel, eller som er angrepet av rovdyr, med mindre dere har nadd a slakte det rituelt, samt det som er slaktet ved en hedensk offerstein. Likeledes er det forbudt a utforske skjebnen ved spadomspiler. Dette er synd. I dag har de vantro oppgitt hapet om a ra med deres religion. Sa frykt dem ikke, men frykt Meg! I dag har Jeg fullbrakt deres religion og fullbyrdet Min nade mot dere, og godtatt islam som religion for dere. Men om noen tvinges av hunger til a overtre et spiseforbud, uten ond lyst, sa er Gud tilgivende, naderik

[4] Man spør deg hva som er lovlig mat. Si: «Tillatt for dere er alle gode ting. Og nar dere har lært opp jakthunder, og fugler, slik Gud har lært dere, sa spis det de bringer dere, og pakall Guds navn over det. Frykt Gud, Gud er rask i avregningen!»

[5] I dag er alle gode ting tillatt for dere! Skriftfolkenes mat er tillatt for dere, og deres mat er tillatt for dem! Likeledes ærbare kvinner blant de troende, og ærbare kvinner blant dem som mottok skriften før dere, safremt dere gir dem deres gave som ærbare menn, ikke som slike som driver utukt eller holder elskerinner. Den som fornekter troen, hans gjerninger er intet verdt. I det hinsidige liv er han blant taperne

[6] Dere som tror, nar dere stiller opp til bønn, vask ansiktet og hendene opp til albuen. Tørk over hodet, og vask føttene opp til anklene. Hvis dere er urene, sa foreta renselse, er dere syke, eller pa reise, eller kommer fra avtredet, eller fra samkvem med kvinner, og dere ikke finner vann, sa ta fin sand og gni ansiktet og hendene med den. Gud ønsker ikke a palegge dere en byrde, men Han ønsker a gjøre dere rene og fullbyrde Sin nade mot dere, sa dere ma bli takknemlige

[7] Kom i hu Guds nade mot dere, og den pakt som Han sluttet med dere, da dere svarte: «Vi har hørt, og vi adlyder.» Frykt Gud, Gud vet hva som bor i hjertene

[8] Dere som tror, sta fast ved det rette, som vitner for Gud, og ma ikke motviljen mot visse mennesker forlede dere til ikke a være rettferdige. Vis rettferdighet, dette er gudsfrykten nærmest. Frykt Gud, Gud er vel underrettet om det dere gjør

[9] Gud har lovet dem som tror og lever rettskaffent, at de skal fa tilgivelse og en stor lønn

[10] Men de som er vantro og forkaster Vart ord, disse er helvetes beboere

[11] Dere som tror, kom i hu Guds nade mot dere, da et folk ønsket a legge hand pa dere, og Han holdt deres hender tilbake. Sa frykt Gud, pa Gud ma de troende forlate seg

[12] Gud sluttet en pakt med Israels barn. Vi lot tolv høvdinger fremsta blant dem, og Gud sa: «Jeg er med dere! Om dere forretter bønnen og gir det rituelle bidrag, tror pa Mine sendebud og gir dem støtte, og gir Gud et vakkert lan, vil Jeg visselig stryke ut deres misgjerninger og føre dere inn i paradisets haver, hvor bekker strømmer. Den som etter dette viser vantro, har veket av fra den rette vei

[13] Fordi de brøt sin pakt, har Vi forbannet dem og forherdet deres hjerter, sa de forvrir ordene ut av sin sammenheng, og har glemt en del av sin formaning. Du vil stadig oppdage falskhet fra dem, unntatt noen fa. Men forlat dem og tilgi. Gud elsker dem som gjør vel

[14] Vi sluttet ogsa en pakt med dem som sier: «Vi er kristne.» Men de har glemt en del av sin formaning. Og sa har vi fremkalt fiendskap og hat blant dem til oppstandelsens dag. Gud vil fortelle dem hva de har stelt i stand

[15] Dere skriftens folk! Vart sendebud er na kommet til dere for a klargjøre meget av det dere har skjult av skriften, og stryke over meget. Et lys er kommet til dere fra Gud og skriftens klare ord

[16] hvorved Gud leder dem som søker Hans velbehag pa fredens veier. Han fører dem fra mørket til lyset ved Sin bestemmelse og leder dem pa den rette vei

[17] De er vantro som sier: «Gud er Kristus, Marias sønn.» Si: «Hvem kan vel utrette det ringeste mot Gud, om Han ønsket a tilintetgjøre Kristus, Marias sønn, hans mor, og alle som er pa jorden?» Guds er herredømmet over himlene og pa jord og alt som mellom dem er. Han skaper det Han vil! Gud evner alle ting

[18] Jødene og de kristne sier: «Vi er Guds barn som Han elsker.» Si: «Hvorfor straffer Han dere da for deres synd? Nei, dere er bare alminnelige mennesker som Han har skapt.» Han tilgir dem Han bestemmer, og straffer dem Han bestemmer. Guds er herredømmet over himlene og jorden og alt som mellom dem er. Hos Ham er reisen slutt

[19] Dere skriftens folk! Vart sendebud er na kommet til dere for etter et profet-mellomrom a gi dere klar beskjed, slik at dere ikke skal kunne si: «Ingen budbringer med godt budskap eller en advarer er kommet til oss!» Men na er det kommet en budbringer med godt budskap, og en advarer! Gud evner alle ting

[20] En gang sa Moses til sitt folk: «Mitt folk, kom i hu Guds godhet mot dere, da Han oppreiste profeter blant dere, gjorde dere til herskere og gav dere det Han ikke hadde gitt noen i hele verden

[21] Mitt folk, tred inn i Det hellige land, som Gud har bestemt for dere! Snu ikke om og dra tilbake, for da vil dere vende om som tapere!»

[22] De svarte: «Moses, det er et sterkt og stridbart folk i landet. Vi vil aldri komme inn i det før de drar ut. Sa hvis de drar ut, vil vi dra inn.»

[23] Da sa to menn av dem som fryktet Gud og som Gud hadde vist nade: «Dra mot dem gjennom porten! Nar dere er kommet inn, vil dere seire! Forlat dere pa Gud safremt dere er troende!»

[24] Men de sa: «Moses, vi vil aldri komme inn sa lenge de andre er der! Ga du, og din Herre, og kjemp! Vi blir sittende her!»

[25] Sa sa Moses: «Herre, jeg befaler ikke over andre enn meg selv og min bror, sa gjør skille mellom oss og de syndige folk!»

[26] Gud sa: «Sa skal landet være dem forholdt i førti ar, og de skal streife om pa jorden. Fortvil du ikke over det syndige folk!»

[27] Fremles for dem sannferdig beretningen om Adams to sønner da de brakte offer, og det ble mottatt fra den ene, men ikke fra den andre. Denne sa: «Jeg skal sannelig sla deg i hjel!» Og den andre svarte: «Gud tar bare imot fra de gudfryktige

[28] Hvis du løfter din hand mot meg for a drepe meg, sa løfter ikke jeg min hand mot deg! For jeg frykter Gud, all verdens Herre

[29] Jeg ønsker at du ma bære min synd i tillegg til din egen, og bli av Ildens folk. Det er illgjerningsmenns lønn!»

[30] Men han ble drevet til a drepe sin bror. Sa han drepte ham og ble en av taperne

[31] Derpa sendte Gud en ravn som sparket i jorden, for a vise ham hvordan han skulle skjule ondskapen, sin brors lik. Han sa: «Ve meg, greier jeg ikke a være som denne ravn sa jeg kan skjule ondskapen, min brors lik?» Og han angret

[32] Derfor har vi palagt Israels barn: Den som dreper et menneske, uten at det gjelder blodhevn eller straff for forbrytelse, skal anses som hadde han drept hele menneskeheten. Den som redder et menneske, skal anses som hadde han reddet hele menneskeheten. Vare sendebud kom til dem med klar beskjed, men etter dette har mange av dem vist lettsindighet

[33] Deres lønn som bekjemper Gud og Hans sendebud og farter omkring og stifter ufred pa jorden, skal være at de drepes eller korsfestes, at hender og føtter avhugges kryssvis, eller at de forvises fra landet. Dette vil være en skam i denne verden. I det hinsidige venter en svær straff

[34] Dette, med mindre de angrer seg før dere har dem i deres makt. Vit at Gud er tilgivende, naderik

[35] Dere som tror, frykt Gud, søk hen til Ham sa godt dere kan, og gjør innsats for Hans sak, sa det ma ga dere godt

[36] Om de vantro eide alt som pa jorden er og like meget til, for a løskjøpe seg fra straffen pa oppstandelsens dag, sa vil det ikke bli godtatt. Dem venter en smertelig straff

[37] De vil ønske a komme seg ut av Ilden, men de kan ikke komme ut. Dem venter en straff som varer

[38] Tyven, mann som kvinne, hugg av deres hender, som en gjengjeldelse de har fortjent, og som en preventiv straff fra Gud. Gud er mektig, vis

[39] Men om noen omvender seg etter sin synd, og forbedrer seg, sa vil Gud vende seg mot ham i miskunn. Gud er tilgivende, naderik

[40] Vet du da ikke at Gud alene tilhører herredømmet over himmel og jord? Han straffer dem Han bestemmer, og tilgir dem Han bestemmer, Gud evner alle ting

[41] Du Sendebud, la ikke dem som kappes i vantro, bedrøve deg, de som sier: «Vi tror,» med sin munn, mens de ikke tror i sine hjerter. Blant jødene finnes slike som lytter ivrig til løgn, lytter til folk utenfor din krets, vrir ordene ut av sin sammenheng, og sier: «Hvis dette blir forkynt dere, sa ta imot. Men hvis ikke, pass pa!» Om Gud vil sette noen pa prøve, kan du intet utrette for ham overfor Gud. Det er de hvis hjerter Gud ikke vil rense, og dem venter skam i denne verden, og en svær straff i det hinsidige

[42] De som lytter til løgn, og tilegner seg det urettmessige, hvis de henvender seg til deg, sa sitt til doms for dem eller avsla. Om du avslar, vil de aldri kunne skade deg det ringeste. Men hvis du dømmer, sa døm med rettferd! Gud elsker dem som iakttar rettferd

[43] Men hvordan skulle de vel gjøre deg til dommer, nar de har loven med Guds bestemmelser? Men sa etter dette vender de seg bort. Disse kan ikke kalles troende

[44] Vi har apenbart loven, med ledelse og lys, hvorved profetene som hadde stilt seg i Guds tjeneste dømte for jødene. Likeledes rabbinerne og de skriftlærde, ved det de var gitt a bevare av Guds bok, og som de kunne bevitne. Frykt ikke menneskene, men frykt Meg! Tusk ikke bort Mitt ord for en billig penge! De som ikke dømmer etter det som Gud har apenbart, de er i sannhet vantro

[45] Deri har Vi foreskrevet for dem: «Liv for liv, øye for øye, nese for nese, øre for øre, tann for tann, og for sar gjengjeldelse.» Men den som ettergir som et offer, kan deri finne soning. De som ikke dømmer ved det som Gud har apenbart, de er i sannhet illgjerningsmenn

[46] Vi lot Jesus, Marias sønn, følge i profetenes spor, for a stadfeste loven som var før ham. Og Vi gav ham evangeliet med ledelse og lys for a stadfeste det som forela før det i loven, og som ledelse og formaning for de gudfryktige

[47] Matte evangeliets folk dømme ved det Gud deri har apenbart. De som ikke dømmer ved det som Gud har apenbart, de er i sannhet ugudelige

[48] Vi har apenbart for deg skriften med sannheten, for a stadfeste skriften som tidligere forela, og til bekreftelse. Sa døm mellom folk ved det Gud har apenbart, og følg ikke deres forestillinger til fortrengsel for den sannhet som du har mottatt. Hver og en har Vi gitt en norm og en praksis! Om Gud hadde villet, kunne Han gjort dere til et samlet trossamfunn, men Han ønsket a stille dere pa prøve ved det Han har gitt dere. Sa kappes i a gjøre det gode! Til Gud skal dere alle vende tilbake. Han vil redegjøre for det dere var uenige om

[49] Sa døm mellom dem ved det Gud har apenbart og følg ikke deres forestillinger, men vær pa vakt mot dem, at de ikke frister deg bort fra noe av det Gud har apenbart for deg. Snur de ryggen til, sa vit at Gud bare ønsker a ramme dem for noen av deres synder! Folk flest er i sannhet ugudelige

[50] Ønsker de seg da hedenskapets rettsordning? Hvem er vel bedre enn Gud til a treffe avgjørelser for folk som har fast tro

[51] Dere som tror, slutt dere ikke til jøder og kristne! De henger sammen. Den som slutter seg til dem, blir en av dem. Gud leder ikke urettferdige

[52] Du ser at de med sykdom i hjertet iler til dem, idet de sier: «Vi frykter at et omslag vil ramme oss.» Men kanskje Gud gir dere seier eller et tegn fra Seg, og da vil de angre det de holdt hemmelig i sitt bryst

[53] Og de troende vil si: «Er dette de som svor ved Gud de dyreste eder, at de skulle sta ved deres side? Deres gjerninger er intet verdt, de har trukket det korteste stra.»

[54] Dere som tror om noen faller fra i religionen, sa vil Gud sende andre som Han elsker og som elsker Ham, snille og omgjengelige mot de troende, faste og harde mot de vantro, som vil kjempe for Guds sak uten a frykte noen kritikk. Dette er Guds godhet, som Han gir hvem Han vil. Gud er storslagen, Han vet alt

[55] Venner dere kan satse pa, er kun Gud og Hans sendebud, samt de troende som forretter bønnen og gir det rituelle bidrag, idet de bøyer seg for Gud

[56] Og de som slutter seg til Gud og Hans sendebud og de troende, se, Guds parti er de som seirer

[57] Dere som tror, slutt dere ikke til slike av dem som fikk skriften før dere, eller av de vantro, som driver ap og spill med deres religion. Frykt Gud, hvis dere er troende

[58] Nar dere kaller til bønn, driver de ap og spill. Dette fordi de er mennesker uten forstaelse

[59] Si: «Dere skriftens folk, laster dere oss bare for at vi tror pa Gud, og pa det som er apenbart for oss, og tidligere? De fleste av dere er i sannhet ugudelige!»

[60] Skal jeg fortelle om en gjengjeldelse verre enn som sa fra Gud? Det gjelder dem som var under Guds forbannelse og mishag, som Han gjorde til aper og svin og avgudsdyrkere! Disse var verre stilt, og mer pa villspor fra den rette vei

[61] Nar de kommer til dere, sier de: «Vi tror.» Men de kom inn i vantro, og de hadde den med da de gikk ut. Gud vet godt hva de skjuler

[62] Du ser mange av dem kappes i synd og fiendskap og urettmessig tilegnelse. Sannelig, tarvelig er det de gjør

[63] Hvorfor forbyr ikke rabbinerne og de skriftlærde deres syndige tale og urettmessige tilegnelse? Sannelig, tarvelig er det de bedriver

[64] Jødene sier: «Guds hand er lukket.» Nei, deres hender er lukkede, og forbannelse hviler over dem for det de sier. For Hans hender er vidapne, og Han gir slik Han vil! Det Herren har apenbart deg, vil øke oppsetsighet og vantro hos mange. Og vi har satt fiendskap og hat mellom dem til oppstandelsens dag. Men sa ofte de tenner krigens flamme, sa slukker Gud den. De tilstreber vold og ufred pa jorden, men Gud liker ikke urostiftere

[65] Men om skriftfolket hadde trodd og vist gudsfrykt, ville Vi utvisket deres misgjerninger, og ført dem inn i lykksalighetens haver

[66] Hadde de overholdt loven og evangeliet og det som er apenbart dem fra Herren, ville de fatt spise av alt bade over og under jorden. Det finnes blant dem en gruppe som viser matehold, men de fleste av dem gjør det som er forkastelig

[67] Du Sendebud, forkynn det som er apenbart deg fra Herren! Om du ikke gjør det, har du ikke baret frem Hans budskap. Gud vil beskytte deg mot menneskene. Gud veileder ikke vantro folk

[68] Si: «Dere som har mottatt skriften, dere har intet a fare med før dere overholder loven og evangeliet, og det som er apenbart dere fra Herren!» Det som er apenbart deg fra Herren, vil nok bare øke oppsetsighet og vantro hos mange, men fortvil ikke over det vantro folk

[69] De som tror, og jøder, sabeere og kristne, de som tror pa Gud og pa dommens dag og gjør det som er rett og godt, over dem skal ingen frykt hvile, ei heller sorg

[70] Vi inngikk pakt med Israels barn, og Vi sendte dem sendebud. Men hver gang et sendebud brakte noe som ikke passet dem, holdt de noen for løgnere, og drepte andre

[71] De trodde ikke det ville bli noen prøvelse, blinde og døve! Sa vendte Gud seg mot dem i nade, men pa nytt var mange av dem blinde og døve. Gud følger med i hva de gjør

[72] Vantro er de som sier: «Gud, det er Kristus, Marias sønn!» Men Kristus sa: «Dere Israels barn, tilbe Gud, min Herre og deres Herre.» Sannelig, for dem som gir noen plass ved Guds side, har Gud stengt paradiset, og deres herberge blir Ilden! For illgjerningsmenn er det ingen hjelpere

[73] Vantro er de som sier: «Gud er den tredje av tre.» Det er ingen gud unntatt en Gud! Hvis de ikke opphører med det de sier, sa vil en smertelig straff ramme de vantro blant dem

[74] Skulle de ikke heller vende seg til Gud og be om Hans tilgivelse? Gud er tilgivende, naderik

[75] Kristus, Marias sønn, var bare et sendebud! Sendebud var vandret bort før ham. Hans mor var en rettferdig kvinne. De tok begge til seg føde som vanlige mennesker. Se, hvordan Vi klargjør ordet for dem! Se, hvor forvridde de er

[76] Si: «Vil dere da istedenfor Gud tilbe noe som verken kan skade eller nytte dere? Gud er den Hørende, den Allvitende.»

[77] Si: «Dere skriftens folk, overdriv ikke i deres religion hinsides sannheten. Følg ikke deres forestillinger som før har fart vill, og har ført mange vill, og som er langt borte fra den rette vei!»

[78] De av Israels barn som var vantro, ble forbannet ved Davids og Jesu, Marias sønns lepper. Dette pa grunn av deres ulydighet og deres overtredelser

[79] De sluttet ikke med det forkastelige som de gjorde. Ille var det de bedrev

[80] Du ser mange av dem slutte seg til vantro. Darlig er det de har sendt i forveien til sitt regnskap, sa Guds mishag vil ramme dem, og i straffen skal de være og bli

[81] Om de hadde trodd pa Gud, og profeten, og det som er apenbart ham, ville de ikke sluttet seg til dem. Men mange av dem er ugudelige

[82] Du vil sikkert finne at jøder og hedninger er de mest fiendtligsinnede av alle overfor de troende. Og du vil finne at de som sier: «Vi er kristne,» er nærmest til a like de troende. Dette fordi det er prester og munker blant dem, og fordi de ikke er hovmodige

[83] Nar de hører det som er apenbart for Sendebudet, ser du deres øyne fylles av tarer over det de erkjenner av sannhet. De sier: «Var Herre, vi tror! Skriv oss opp blant dem som avgir vitnesbyrd

[84] Skulle vi ikke tro pa Gud og sannheten som har nadd oss, og hape at var Herre vil føre oss inn sammen med de rettferdige?»

[85] Og Gud vil belønne dem for det de sier med paradisets haver, hvor bekker sildrer. Her skal de være og bli. Dette er lønnen for dem som gjør det gode

[86] Men de som er vantro og fornekter Vart ord, de blir helvetes beboere

[87] Dere som tror, forby ikke gode matemner som Gud har tillatt dere, men ga ikke over grensen. Gud liker ikke folk som gar over grensen

[88] Spis av det Gud har gitt dere i underhold, det tillatte og gode. Frykt Gud, Ham dere tror pa

[89] Gud tar ikke fatt for et uoverlagt ord i deres eder, men Han vil ta dere fatt for det dere patar dere ved ed! Soning for mislighold er bespisning av ti fattige med vanlig familiekost, eller deres bekledning, eller frigjøring av en slave. Den som ikke finner utvei til dette, skal faste i tre dager. Dette er soning for eder dere har avlagt. Men hold deres eder! Slik klargjør Gud Sitt ord for dere, sa dere ma vise takknemlighet

[90] Dere som tror, alkohol, hasard, offersteiner og spadomspiler er en gru og et Satans verk. Unnga det, sa det ma ga dere godt

[91] Ved alkohol og hasard ønsker Satan bare a sette fiendskap og hat mellom dere, og holde dere borte fra tanken pa Gud, og fra bønnen. Skulle dere ikke da la det være

[92] Adlyd Gud, og adlyd Sendebudet, og vær pa vakt! Men om dere snur dere vekk, sa vit at det kun paligger vart sendebud a gi en klar forkynnelse

[93] De som tror og handler vel, rammes ikke av skyld for det de spiser, safremt de viser gudsfrykt, tror og lever rettskaffent, viser gudsfrykt og tror, viser gudsfrykt og gjør det gode. Gud elsker dem som gjør det gode

[94] Dere som tror, Gud vil nok sette dere pa prøve ved vilt som dere pa fredet sted kan felle med bue eller lanse, slik at Gud kan vite hvem som frykter Ham i det skjulte. Den som gar over grensen, ham venter en smertelig straff

[95] Dere som tror, drep intet vilt nar dere er sakralisert som pilegrimer. Om noen med overlegg gjør dette, sa er motytelsen tamkveg motsvarende det han har drept etter to gode menns skjønn, og som bæres frem ved Ka’aba, eller, som sonoffer, a bespise de fattige, eller faste tilsvarende dette. Dette for at han kan smake alvoret i det han har gjort. Gud stryker over det som før er gjort, men den som heretter gar over grensen, ham vil Guds hevn ramme. Gud er mektig, og Han innehar hevnen

[96] Tillatt for dere er havets fangst og a spise den som næring for dere og de reisende, men jakt pa land er forbudt sa lenge dere er sakralisert som pilegrimer. Frykt Gud, hos Ham skal dere samles

[97] Gud har innrettet Ka’aba, det Hellige hus, som reisemal for menneskene, og likeledes den Hellige maned, og ofrene. Dette for at dere skal vite at Gud kjenner til alt i himmel og pa jord, at Gud vet om alt

[98] Vit at Gud er streng med straff og at Gud er tilgivende, naderik

[99] Sendebudet paligger bare forkynnelsen. Gud vet om det dere tilkjennegir, og det dere skjuler

[100] Si: «Darlig og godt er ikke likeverdig, selv om selve kvantiteten av det darlige gjør det antagelig for deg. Vis gudsfrykt, dere som har forstand, sa det ma ga dere godt

[101] Dere som tror, spør ikke om ting som bare ville plage dere, om de ble avslørt for dere. Men om dere spør mens Koranen apenbares, vil de avsløres for dere. Gud unnskylder dette. Gud er tilgivende, mild

[102] Folk før dere har stilt slike spørsmal, men derved ble de ført til vantro

[103] Gud har ingenting forordnet om hedenske skikker sa som Bahira, Sa’iba, Wasila, Hami. De vantro har oppdiktet løgn mot Gud, og de fleste av dem forstar ingenting

[104] Sier man til dem: «Kom til det Gud har apenbart! Kom til Sendebudet!» Sa sier de: «Vare fedres tradisjoner er nok for oss.» Og dette selv om deres fedre intet forstod, og ikke var pa rett vei

[105] Dere som tror, ta vare pa dere selv! Den villfarende kan ikke skade dere nar dere er pa rett vei. Til Gud skal dere alle vende tilbake. Og Han vil fortelle dere hva dere bedrev

[106] Dere som tror nar noen av dere ligger for døden, og tiden for testamentariske disposisjoner er kommet, da skal det sørges for vitner, to rettsindige menn blant dere, eller to andre utenfra hvis dere er pa reise, og dødens begivenhet rammer dere. Dere skal holde dem tilbake etter bønnen og la dem sverge ved Gud, om dere er i tvil: «Vi har ingen økonomisk interesse i dette, heller ikke noen som star oss nær. Vi vil ikke undersla vitnesbyrdet, gitt for Guds asyn. I sa fall ville vi være syndere.»

[107] Hvis man kommer undervær med at de to har gjort seg skyldige i en synd, sa skal to andre sta frem i deres sted, to av deres gruppe som de to første har gjort seg skyldige mot, og de skal sverge ved Gud: «Vart vitnesbyrd er mer vederheftig enn deres. Vi gar ikke over grensen. I sa fall ville vi være illgjerningsmenn.»

[108] Denne ordning er den mest nærliggende for at folk skal avgi korrekt vitnesbyrd, idet de vil frykte at deres ed vil bli gjendrevet. Frykt Gud og adlyd! Gud leder ikke et ugudelig folk

[109] Den dag da Gud samler alle sendebud vil Han si: «Hvilket svar fikk dere?» Og de vil svare: «Vi vet ikke. Bare Du kjenner det skjulte.»

[110] En gang sa Gud: «Jesus, Marias sønn, kom i hu Min nade mot deg og din mor, da Jeg styrket deg med Den Hellige And, sa du talte til folk bade i vuggen og i moden alder, da Jeg lærte deg skriften og visdommen, loven og evangeliet, da du laget som en fugl av leire med Mitt bifall, blaste pa den, og den ble en fugl med Mitt bifall, da du helbredet den blinde og den spedalske med Mitt bifall, da du med Mitt bifall oppvekket de døde, da Jeg holdt Israels barn i tømme, den gang du kom til dem med klar beskjed, mens de vantro blant dem sa: ’Dette er intet annet enn apenbar magi!’»

[111] Eller da Jeg inspirerte disiplene: «Tro pa Meg og Mitt sendebud,» og de svarte: «Vi tror! Bevitne at vi har stilt oss i Herrens tjeneste.»

[112] Eller da disiplene sa: «Jesus, Marias sønn, er din Herre i stand til a sende oss et dekket bord fra himmelen?» Jesus svarte: «Vis gudsfrykt, om dere er troende.»

[113] Og de sa: «Vi ønsker a spise av det, sa vare hjerter ma finne ro, sa vi ma vite at du har talt sannhet til oss, sa vi kan bevitne det!»

[114] Jesus, Marias sønn, sa: «O Gud, var Herre, send oss et dekket bord fra himmelen, sa det ma bli en høytid for oss, fra den første til den siste, og som et jærtegn fra Deg! Gi oss Du underhold! Du er den beste forsørger!»

[115] Gud svarte: «Jeg vil sende det ned til dere. Men den som er vantro etter dette, ham vil Jeg ramme med straff som ingen annen i hele verden!»

[116] En gang sier Gud: «Jesus, Marias sønn, har du sagt til menneskene: ’Ta meg og min mor til guder utenom Gud?’» Og han svarte: «Deg alene all ære! Jeg ville ikke si noe som jeg ikke har rett til. Om jeg hadde sagt det, ville Du visst det! Du kjenner det som er i meg, men jeg kjenner ikke det som er i Deg

[117] Du alene kjenner det skjulte. Jeg har bare sagt dem det Du har palagt meg: ’Tilbe Gud, min Herre og deres Herre.’ Jeg var vitne overfor dem, sa lenge jeg var hos dem, men etter at Du har kalt meg til Deg, har Du selv vært oppsynsmann over dem. Du er vitne til alle ting

[118] Om Du straffer dem, se, de er Dine tjenere. Om Du tilgir dem, se, Du er mektig, vis.»

[119] Gud sier: «Dette er en dag da de sannferdiges sannferdighet skal gagne dem! Dem venter paradisets haver, hvor bekker sildrer. Der skal de være og bli! Guds velbehag er med dem, og de finner behag i Ham. Dette er den store seier!»

[120] Guds er herredømmet over himmel og jord og alt som i dem er! Han evner alle ting

[1] Lovet være Gud, som har skapt himlene og jord, og laget mørke og lys. Etter alt dette gir de vantro sin Herre likemenn

[2] Han er det som skapte dere av leire, og sa bestemte en tidsfrist. Hos Ham finnes en bestemt frist. Etter alt dette tviler dere

[3] Han er Gud i himlene og pa jord. Han kjenner deres hemmeligheter, og det dere bærer apent frem. Han vet hva dere gjør dere fortjent til

[4] Men det kommer ikke et eneste av Guds tegn til dem, uten at de vender seg bort

[5] De kalte sannheten for løgn da den kom til dem. Men de skal fa høre mer om det de drev ap med

[6] Har de da ikke sett hvor mange generasjoner Vi har latt ga til grunne før dem? Generasjoner, som Vi etablerte i makt pa jorden som Vi aldri lot bli dere til del? Vi sendte over dem rikelig regn, og lot bekker strømme fremfor dem! Men sa lot Vi dem ga til grunne for deres synders skyld, og lot en annen generasjon sta frem etter dem

[7] Selv om Vi sendte deg et skriftstykke pa pergament, og de kunne berøre det med sine hender, sa ville de vantro si: «Dette er intet annet enn apenbar magi.»

[8] Og de sier: «Hvorfor er ikke en engel sendt ned til ham?» Men hadde Vi sendt en engel, ville saken vært avgjort, og sa ville de ikke fatt noen utsettelse

[9] Og selv om Vi hadde latt Sendebudet være en engel, ville Vi iført ham manns skikkelse og virkelig forvirret dem i deres egen forvirring

[10] Det er blitt drevet ap med sendebud før deg, men det de hanet, har satt dem som hanlo til veggs

[11] Si: «Dra omkring pa jorden og se hva enden ble for dem som kalte sannhet for løgn!»

[12] Si: «Hvem tilhører alt som er i himmel og pa jord?» Si: «Det tilhører Gud.» Han har foreskrevet seg selv barmhjertighet! Han vil samle dere alle pa oppstandelsens dag, derom er ingen tvil. Men de som kaster seg selv bort, de vil ikke tro

[13] Ham tilhører alt som bor i natten og dagen, Han er den Hørende, den Allvitende

[14] Si: «Skulle jeg vel slutte meg til en annen enn Gud? Himlenes og jordens skaper? Han som bespiser, og selv ikke bespises?» Si: «Jeg er blitt befalt a være den første som hengir seg til Gud: ’Du skal ikke være en avgudsdyrker!’»

[15] Si: «Jeg frykter at en svær dags straff vil ramme meg, om jeg viser Herren ulydighet.»

[16] Den som holdes unna straffen pa denne dag, ham har Gud vist nade. Dette er den klare seier

[17] Og hjemsøker Gud deg med en prøvelse, kan ingen avvende den, unntatt Han

[18] Hvis Han lar godt overga deg, sa evner Han alle ting. Han har overhøyhet over sine tjenere. Han er den Vise, den Innsiktsfulle

[19] Si: «Hva er det største vitnesbyrd?» Si: «Gud er vitne mellom meg og dere! Denne Koran er apenbart for meg, slik at jeg dermed kan advare dere og dem den matte na frem til. Vil dere virkelig bekrefte at det er guder sammen med Gud?» Si: «Jeg bekrefter det ikke!» Si: «Han er kun en Gud! Jeg vil intet ha a gjøre med deres medguder!»

[20] De som vi har gitt skriften, kjenner den som sine egne barn. Men de som kaster seg selv bort, de vil ikke tro

[21] Hvem gjør vel større urett enn den som padikter Gud løgn? Eller fornekter Hans ord? Dem som gjør urett, vil det ikke ga godt

[22] Den dag nar Vi samler alle, vil Vi si til dem som setter opp medguder: «Hvor er na medgudene deres som dere gikk inn for?»

[23] De har ingen annen utvei enn a si: «Ved Gud, var Herre, vi hadde ingen medguder.»

[24] Se hvordan de lyver mot seg selv, og hvordan alt de har oppdiktet lar dem i stikken

[25] Det finnes ogsa de blant dem som hører pa deg, men vi har lagt et slør over deres hjerter sa de intet forstar, og tunghørthet i deres ører, sa selv om de fikk se alle mulige jærtegn, sa ville de ikke tro dem. Sa nar de vantro kommer for a diskutere med deg, sier de: «Dette er intet annet enn gamle fabler!»

[26] Og de forbyr det a lytte og holder seg borte fra det. Det er bare seg selv de tilintetgjør, men dette oppfatter de ikke

[27] Om du kunne se nar de stilles frem for Ilden! Da vil de si: «Om vi bare kunne bli sendt tilbake til jorden! Da ville vi ikke fornekte Herrens ord, sa vi kunne bli blant de troende!»

[28] Nei, det de før la skjul pa, kommer na klart til syne for dem. Men om de ble sendt tilbake, ville de tre frem med forbudte ting. De er i sannhet løgnere

[29] De sier ogsa: «Vart liv er kun jordelivet. Vi blir ikke gjenoppvekket!»

[30] Om du kunne se nar de stilles frem for Herren! Og Han vil si: «Er ikke dette sannhet?» De svarer: «Jo, ved var Herre.» Han sier: «Smak sa straffen for deres vantro!»

[31] De er tapere som kaller møtet med Gud for løgn inntil timen plutselig kommer over dem, og de utbryter: «Trøste oss for at vi oversa den!» De ma bære sine byrder pa sin egen rygg. Det blir i sannhet triste saker de bærer

[32] Jordelivet er bare lek og tidsfordriv. Det hinsidige livs hus er bedre for dem som viser gudsfrykt. Vil dere da ikke forsta

[33] Vi kjenner nok til at det de sier, gjør deg bedrøvet. Men det er ikke du som blir beskyldt for løgn, men det er Guds ord som de urettferdige fornekter

[34] Sendebud før deg er blitt beskyldt for løgn, men de bar med talmod løgnbeskyldningene og sine plager til Var hjelp nadde dem. Ingen kan endre Guds ord. Du har na fatt beretningen om sendebudene

[35] Blir deres avstandtagen for tung for deg a bære, sa finn deg et hull i jorden eller en stige til himmelen, om du kan, sa har du et tegn a vise dem. Hadde Gud villet, kunne Han samlet dem alle om ledelsen! Vær ikke dum

[36] Men velge a slutte seg til kan bare de som lytter. De døde vil Gud oppvekke, sa føres de hjem til Ham

[37] De sier ogsa: «Hvorfor er det ikke sendt ham et jærtegn fra hans Herre?» Si: «Gud kunne visselig sende et jærtegn. Men folk flest vet ikke!»

[38] Det finnes ikke dyr pa jorden eller fugl pa vingen uten at de utgjør samfunn, som dere. Vi har ikke oversett noe i Boken. Og sa samles de hos sin Herre

[39] De som fornekter Vart ord er døve og stumme og dveler i mørke. Gud lar den seile sin egen sjø som Han vil, og Han setter den pa rett vei som Han vil

[40] Si: «Hva mener dere? Hvis Guds straffedom, eller timen, kommer over dere, vil dere da pakalle noen annen enn Gud? Hvis dere skal snakke sant?»

[41] Nei, Ham vil dere pakalle, og Han vil fjerne det dere ber om, hvis Han vil, og da glemmer dere medgudene

[42] Visselig, Vi sendte bud til folk før din tid, og Vi hjemsøkte dem med trengsel og nød, sa de matte vise ydmykhet

[43] Men hadde de bare vist ydmykhet da Var hardhet kom over dem? Men deres hjerter var forherdet, og Satan fikk all deres gjerning til a se pyntelig ut

[44] Og sa, da de glemte det de var formanet om, apnet Vi portene til alle ting for dem inntil de gledet seg over alt de hadde fatt, da tok vi dem plutselig fatt, og de ble styrtet i fortvilelse

[45] Og siste rest av et folk av urettferdige ble skaret bort. Priset være Gud, all verdens Herre

[46] Si: «Hva mener dere? Om Gud tar bort evnen til a høre og se og setter segl pa deres hjerter, hvilken annen guddom enn Gud kan vel gi dere alt tilbake? Se, hvordan Vi snur og vender pa ordet. Men sa vender de seg bort

[47] Si: «Hva mener dere? Hvis Guds straffedom overgikk dere, plutselig, eller klart og tydelig, vil vel noen bli tilintetgjort unntatt urettferdige folk?»

[48] Vi sendte budbringerne med det glade budskap og med advarsler. De som tror og forbedrer seg, over dem skal ingen frykt hvile, ei heller sorg

[49] Men de som fornekter Vart ord, dem skal straffen ramme for deres ugudelighet

[50] Si: «Jeg sier ikke til dere ’Hos meg er Guds skatter’. Jeg kjenner ikke det skjulte. Jeg sier heller ikke ’Jeg er en engel’. Jeg følger bare det som er apenbart for meg.» Si: «Er vel de blinde og den seende like? Vil dere da ikke tenke etter?»

[51] Advar med dette dem som frykter a samles hos Herren. De har utenom Ham ingen venner, og ingen som taler deres sak. Matte de vise gudsfrykt

[52] Vis ikke bort dem som pakaller Herren morgen og aften, søkende hans asyns velbehag. Deres regnskap vedkommer deg ikke, og ditt vedkommer ikke dem. Sa viser du dem bort, vil du gjøre urett

[53] Saledes setter vi noen pa prøve gjennom andre, til de sier: «Er det disse som Gud har vist godhet blant oss?» Vet ikke Gud om de takknemlige

[54] Nar de som tror pa Vart ord kommer til deg, sa si: «Fred være med dere! Herren har foreskrevet seg selv barmhjertighet. Hvis en av dere handler galt i uvitenhet, og deretter vender om og forbedrer seg, sa er Han tilgivende, naderik.»

[55] Saledes forklarer Vi ordet, sa syndernes vei ma sta frem klart

[56] Si: «Det er meg forbudt a tilbe det dere pakaller utenom Gud.» Si: «Jeg vil ikke følge deres forestillinger! I sa fall var jeg pa villspor, og ikke av dem pa rett vei.»

[57] Si: «Jeg star fast pa en klar beskjed fra min Herre, som dere fornekter. Jeg har ikke i min hand den dommedag som dere ønsker paskyndet. Avgjørelsen ligger hos Gud alene. Han forteller sannheten, og Han er den beste til a treffe avgjørelse.»

[58] Si: «Hadde jeg i min hand det dere ønsker paskyndet, sannelig, da var saken avgjort mellom dere og meg! Gud kjenner vel til de urettferdige.»

[59] Hos Ham beror det uutgrunneliges nøkler. Ingen annen enn Han kjenner til dem. Han vet hva som er pa land og i hav. Ikke et blad faller uten at Han vet det. Det finnes intet korn i jordens mørke, intet friskt og intet tørt, unntatt ifølge en klar bok

[60] Han kaller dere til seg om natten, og Han vet hva dere har bedrevet om dagen. Sa lar Han dere vakne en ny dag, slik at den bestemte livsfrist fullbyrdes. Derpa vil dere vende hjem til Ham, og sa vil Han la dere fa vite hva dere har gjort

[61] Han har overhøyhet over Sine tjenere. Han sender voktere over dere, ogsa nar døden kommer til en av dere, tar Vare utsendte ham bort, og de unnlater ikke sin oppgave

[62] Sa bringes de frem for Gud, deres sanne Herre, tilhører ikke dommen Ham? Og Han er den raskeste i avregningen

[63] Si: «Hvem redder dere ut av mørke pa land og hav? Dere pakaller Ham ydmykt og stille, og sier: ’Hvis Han redder oss ut av dette, vil vi visselig vise takknemlighet.’»

[64] Si: «Det er Gud som redder dere fra dette og fra all nød. Men sa gir dere Ham medguder.»

[65] Si: «Han kan sende over dere en straffedom, ovenfra eller nedenfra, eller forlede dere til gruppedannelser og la dere smake hverandres vold.» Se, hvordan Vi snur og vender pa ordet, sa de ma forsta

[66] Ditt folk kaller det for løgn. Men det er sannheten. Si: «Jeg har intet ansvar for dere

[67] Hver melding har sin plass. Dere vil fa a vite!»

[68] Nar du ser slike som kaster seg over Vart ord i samtale, sa vend deg bort fra dem til de finner et annet samtaleemne. Skulle Satan fa deg til a glemme dette, sa bli ikke sittende blant de urettferdige etter at du er kommet det i hu

[69] Det paligger ikke de gudfryktige a kreve dem til regnskap, men bare a formane at de ma bli gudfryktige

[70] La dem alene, som tar sin religion som lek og tidsfordriv, som jordelivet har forført. Forman herved, slik at ingen skal ga i fortapelsen for det han har padratt seg. Han vil ikke ha innflytelsesrike venner, utenom Gud. Og om han byr alt i kompensasjon, blir det ikke akseptert. Disse er det som gar i fortapelsen for det de har padratt seg, fordi de var vantro

[71] Si: «Skulle vi vel utenom Gud pakalle slikt som verken kan nytte eller skade oss? Skulle vi vel la oss snu tvert om etter at Gud har ledet oss? Som den som satanene forleder sa han gar i ørske pa jorden? Skjønt han har venner som kaller ham til ledelsen: ’Kom til oss!’» Si: «Guds ledelse, den er ledelsen, og vi er palagt a hengi oss til all verdens Herre!»

[72] Og: «Forrett bønnen og frykt Ham! Hos Ham vil dere alle bli samlet!»

[73] Han er det som har skapt himlene og jorden pa alvor. Den dag Han sier «Bli», sa blir det. Hans ord er sannhet. Hans er herredømmet den dag det støtes i basunen. Han kjenner det skjulte og det synlige. Han er den Vise, den Innsiktsfulle

[74] En gang sa Abraham til sin far, Azar: «Tar du avgudsbilder til guder? Du og ditt folk er sannelig klart pa villspor.»

[75] Saledes viste vi Abraham himlenes og jordens rike, at han skulle bli fast i troen

[76] Da natten bredte seg over ham, sa han en stjerne. Han sa: «Dette er min Herre.» Men da den gikk ned, sa han: «Jeg holder ikke av slike som forsvinner.»

[77] Da han sa manen stige opp, sa han: «Dette er min Herre.» Men da den gikk ned, sa han: «Hvis Herren ikke leder meg, vil jeg forbli av de villfarende folk!»

[78] Da han sa soloppgangen, sa han: «Dette er min Herre, denne er størst!» Da ogsa den gikk ned, sa han: «Hør mitt folk, jeg vil ikke ha noe a gjøre med det dere setter ved Guds side

[79] Jeg vender mitt ansikt mot himlenes og jordens Skaper, som en Gud-søker. Jeg er ikke av dem som har medguder.»

[80] Men hans folk argumenterte med ham, og han sa: «Vil dere krangle med meg om Gud? Som har gitt meg ledelse? Jeg frykter ikke det dere setter ved Hans side, bare det min Herre matte ønske. Min Herre omfatter alt i visdom! Vil dere da ikke tenke etter

[81] Hvordan skulle vel jeg kunne frykte det dere setter ved Hans side nar dere ikke frykter for a sette ved Guds side slikt som Han ikke har gitt dere noen autorisasjon for?» Hvilke av de to synsmater fortjener best a fa være i fred, om dere vet

[82] De som tror, og ikke formørker sin tro ved urett, dem tilkommer fred, de er under ledelsen

[83] Dette er Vart argument som Vi gav Abraham overfor sitt folk. Vi hever i grader hvem Vi vil. Herren er vis, Han vet

[84] Og Vi gav ham Isak og Jakob, og Vi gav dem begge ledelse, og Vi ledet tidligere Noa, og hans etterkommere David og Salomo, Job, Josef, Moses og Aron. Slik belønner Vi dem som gjør godt

[85] Likeledes Sakarias, Johannes, Jesus, Elias, – alle var de rettferdige

[86] og Ismael, Elisa, Jonas og Lot, alle utmerket Vi fremfor all verden –

[87] og noen av deres forfedre, etterkommere og brødre. Vi utvalgte dem og ledet dem til den rette vei

[88] Slik er Guds ledelse! Han leder derved hvem Han vil av sine tjenere. Men hadde de gitt Ham medguder, ville deres gjerninger vært til fanyttes

[89] Disse er det som Vi gav skriften, visdommen og profetkallet. Sa om deres etterkommere ikke tror pa det, sa har Vi na betrodd det til et annet folk, som ikke fornekter det

[90] Disse er det som er under Guds ledelse, sa følg den ledelse de har! Si: «Jeg krever ingen betaling av dere! Dette er en formaning for all verden!»

[91] De feilvurderer Gud nar de sier: «Gud har ikke apenbart noe for noe menneske.» Si: «Hvem sendte vel skriften som Moses brakte, som lys og ledelse for menneskene? Dere har laget den til pergamentruller, noe viser dere frem, meget holder dere skjult. Dere er blitt belært om ting dere ikke visste, verken dere eller deres fedre.» Si: «Gud sendte skriften.» Og la dem sa drive sin lek med ord

[92] Dette er en velsignet skrift som Vi har apenbart, som stadfester det som alt foreligger, sa du ma advare Mekka og dens omgivelser. De som tror pa det hinsidige liv, tror pa den, og de passer pa sine bønner

[93] Hvem begar vel større urett enn den som oppdikter løgn om Gud, eller sier: «Jeg har mottatt en apenbaring,» nar intet er apenbart for ham, eller som sier: «Jeg skal ’apenbare’ noe like bra som det Gud har apenbart.» Om du kunne se de urettferdige i dødsangsten, nar englene rekker frem sine hender: «Gi fra dere deres sjeler! I dag vil dere bli belønnet med en ydmykelsens straff, for det dere sa om Gud som ikke er sant, og for a ha vendt dere bort fra Hans ord i hovmod.»

[94] «Na er dere kommet til Oss, som enkeltindivider, slik Vi skapte dere første gang, og alt Vi overlot dere pa jorden, har dere latt bak dere. Vi ser ikke sammen med dere dem som skulle ordne deres saker, som dere hevdet var Guds medeiere i dere. Bandene mellom dere er na brutt, det dere snakket om er na borte.»

[95] Det er Gud som lar kornet og kjernen gro. Han frembringer det levende av det døde. Og Han frembringer det døde av det levende. Dette er Gud! Hvordan kan dere være sa forvrengte

[96] Det er Han som lar morgenen gry, og som har bestemt natten til hvile, solen og manen til tidsberegning. Dette er anordningen til den Mektige, den Allvitende

[97] Han er det som har satt stjernene der, for at dere skal finne vei i mørket pa land og hav. Na har Vi forklart jærtegnene for folk som har kunnskap

[98] Han er det som har frembrakt dere av et eneste vesen, og sa gjennom far og mor (oppholdsplass og beholder). Na har Vi forklart Vart ord for folk som begriper

[99] Han sendte ned vann fra oven, og Vi lot derved fremsta allslags planter og grønne vekster, korn i aks, daddelpalmens dadler tett i tett, vingarder, oliven og epler, likt og ulikt. Se pa frukten nar den kommer frem og modnes! I dette er visselig jærtegn for folk som tror

[100] Men de setter dsjinnene som Guds jevnbyrdige, skjønt Han har skapt dem. Og de har funnet pa at Han har sønner og døtre, uten a vite noe. Lovet være Han! Opphøyet er Han over det de beskriver

[101] Himlenes og jordens skaper! Hvordan skulle Han ha barn, nar Han ikke har noen hustru, og har skapt alt? Han vet alt

[102] Dette er Gud, deres Herre. Det er ingen gud unntatt Ham, alle tings skaper. Sa tjen Ham. Han har omsorg for alle ting

[103] Blikkene kan ikke na Ham, men Han kan merke dem. Han er den Uutgrunnelige, den Innsiktsfulle

[104] Innsikt er na kommet fra Herren. Den som far innsikt, gjør det til sitt eget beste. Den som forblir blind, gjør det til sitt eget tap. Jeg er ikke vokter for dere

[105] Slik snur og vender Vi pa ordet, sa de til slutt sier: «Du har drevet studier!» Men ogsa for a klargjøre det for folk som forstar

[106] Følg du det som er deg apenbart fra Herren. Det er ingen guddom unntatt Ham! Vend deg bort fra avgudsdyrkerne

[107] Hadde Gud sa villet, ville de ikke vært avgudsdyrkere. Vi har ikke satt deg til vokter over dem, og du er heller ikke deres ombudsmann

[108] Tal ikke nedsettende om den de pakaller utenom Gud, ellers vil de som mottrekk tale nedsettende om Gud i sin uvitenhet. Vi har latt ethvert folk synes godt om sin fremferd! Men sa vil de vende hjem til Herren, og Han vil fortelle dem hva de bedrev

[109] De sverger sine dyreste eder ved Gud, at om de bare fikk et jærtegn, sa ville de visselig tro pa det. Si: «Jærtegn er i Guds hand.» Hva kan fa dere til a anta at de ikke tror, om det kommer

[110] Vi kan jo snu opp ned pa deres hjerter og deres syn, sa alt blir som første gang da de heller ikke trodde pa det, og Vi kan la dem forbli i deres oppsetsighet pa deres blinde ferd

[111] Om Vi sendte engler ned til dem, allikevel ville de ikke tro, med mindre Gud sa ville. Dog de fleste av dem er uvitende

[112] Vi har gitt hver profet en fiende, sataner blant mennesker og dsjinner, som gjensidig inngir hverandre fagre ord til a villede. Men om Herren hadde villet slik, sa ville de ikke ha gjort det. Overlat dem til seg selv og alt de dikter opp

[113] slik at deres hjerter som ikke tror pa det hinsidige liv kan vende seg mot det, og finne behag i det oppdiktede, og fa det de tar sikte pa

[114] Skulle jeg vel søke en annen dommer enn Gud? Han som har sendt dere skriften, klart fremlagt? De som Vi har gitt skriften, vet at det er en apenbaring fra Herren med sannhet. Sa vær ikke av dem som tviler

[115] Fullkomment er Herrens ord i sannhet og rett. Ingen kan endre Hans ord. Han er den Hørende, den Allvitende

[116] Men hvis du hører etter folk flest pa jorden, sa vil de føre deg bort fra Guds vei. De følger bare sine formodninger og antagelser

[117] Herren kjenner vel til dem som forlater Hans vei, og Han vet vel om dem som er pa rett vei

[118] Spis av alt som Guds navn er pakalt over, om det er slik at dere tror pa Hans ord

[119] Og hvorfor skulle dere ikke spise av det som Guds navn er pakalt over? Han har jo klargjort for dere hva Han har forbudt dere, med unntak for tvangssituasjoner. Men det er mange som fører pa villspor ved sine forestillinger. Herren kjenner vel dem som gar over grensen

[120] Hold dere unna synden, den apenbare og den skjulte. Den som legger seg til synd, far lønn for det han har ervervet

[121] Spis ikke av slikt som Guds navn ikke er pakalt over. Dette er ugudelig adferd. Satan inngir sine venner a strides med dere. Men hvis dere hører pa dem, da er dere avgudsdyrkere

[122] Er vel den som var død, som Vi gav nytt liv, og lys til a vandre ved blant menneskene, lik den som er i mørket og ikke kommer ut av det? Men slik er det, for de vantro selv synes deres ferd prydelig

[123] Saledes har Vi i enhver by gjort dens største syndere til renkesmeder. Men deres renker gar bare ut over dem selv. Men dette er de ikke klar over

[124] Nar et jærtegn kommer til dem, sier de: «Vi vil aldri tro, før vi far se det samme som Guds sendebud ble utstyrt med.» Gud vet best hvem Han skal betro Sitt budskap. Fornedrelse hos Gud og streng straff vil ramme synderne for deres renker

[125] Den som Gud ønsker a gi ledelse, hans bryst apner Han for islam. Den Han ønsker a la seile sin egen sjø, hans bryst gjør Han trangt og tungt, som var han i ferd med a klatre til himmels. Slik lar Gud Sitt mishag hvile over dem som ikke tror

[126] Dette er Herrens vei, rett og strak. Na har Vi utlagt ordet, klart og greit, for folk som tar det til etterretning

[127] For slike er fredens bolig hos Herren! Han tar seg av dem for den innsats de har gjort

[128] Den dag nar Han samler alle: «Flokk utav dsjinner, dere har gjort godt hos menneskene!» Og deres venner blant menneskene vil si: «Herre, vi hadde gjensidig nytte av hverandre. Men na har vi nadd slutten som Du bestemte for oss.» Han sier: «Ilden blir deres oppholdssted, og der skal dere være og bli,» – med mindre Gud vil annerledes. Herren er vis, og vet

[129] Saledes lar vi de urettferdige slutte seg til hverandre, for det de har fortjent

[130] «Flokk utav dsjinner og mennesker, stod det ingen sendebud frem fra deres egne rekker som fremsa Mitt ord og advarte mot denne dags møte?» Og de svarer: «Jo, vi avgir vitnesbyrd mot oss selv!» Jordelivet forførte dem, og de avgir vitnesbyrd mot seg selv om at de var vantro

[131] Saledes fordi Herren aldri ødelegger byer pa urettvis mate, mens deres innbyggere er intetanende

[132] For alle finnes grader i samsvar med deres gjerninger. Herren overser ikke hva de gjør

[133] Herren er selvtilstrekkelig, full av nade. Om Han vil, tar Han dere bort, og lar hvem Han vil overta etter dere, pa samme mate som Han lot dere sta frem som andre menneskers etterkommere

[134] Det som er lovet, vil visselig komme. Dere kan ikke forpurre det

[135] Si: «Mitt folk, dere far handle som dere best kan. Jeg handler ogsa, og dere skal snart fa vite hvem som tilkommer evighetens hjem. De urettferdige gar det ikke godt!»

[136] Noen mennesker setter av til Gud en andel av grøde og buskap som Han har frembrakt, og sier: «Dette er til Gud,» – sa sier de: «– og dette er til vare medguder.» Men de tar ikke fra medgudene for a fylle Guds kvote, dog tar de fra Gud for a fylle deres kvote (egent. medgudenes nar ikke Gud, men Guds nar medgudene). De viser darlig dømmekraft

[137] Enn videre har avgudene latt det fortone seg som prydelig adferd for mange av avgudsdyrkerne a ofre sine barn, for a føre dem i fortapelsen, og for a formørke deres religion for dem. Hadde Gud villet, ville de ikke gjort dette. La dem og det de dikter opp i fred

[138] De sier ogsa: «Dette kveg og denne grøde er tabu! Ingen ma spise derav unntatt den vi vil,» – sa sier de. Og det finnes kveg som ingenting ma bære, og kveg som de ikke nevner Guds navn over, idet de oppdikter løgner mot Ham. Han vil belønne dem for det de har oppdiktet

[139] De sier videre: «Det som er i dette kvegs liv er forbeholdt menn og forbudt vare kvinner. Men er det dødt, star de likt.» Han vil belønne dem for det de beskriver. Han er vis, og vet

[140] Fortapte er de som ofrer sine barn i darskap, uten kunnskap, og som erklærer forbudt det som Gud har gitt dem til underhold, i uetterrettelighet mot Gud. De har fart vill, og er ikke pa rett vei

[141] Det er Han som har latt vokse frem haver med og uten vintrær pa rekker, palmer og vekster med forskjellige slags frukter, oliven og granatepler, likt og ulikt. Spis av deres frukter nar de bærer frukt, og gi det som tilbørlig er pa innhøstingsdagen, men sløs ikke! Han liker ikke sløsere

[142] Og av kveget, lastdyr og slaktedyr, spis det Gud har gitt dere. Følg ikke i Satans fotspor, for han er en klar fiende for dere

[143] Atte dyr i par, to sauer, to geiter. Si: «Er det de to av hankjønn Han har forbudt, eller de to av hunkjønn, eller det som er i mors liv? Fortell meg ut fra kunnskap, om dere skal snakke sant!»

[144] To kameler, to naut. Si: «Er det de to av hankjønn Han har forbudt eller de to av hunkjønn, eller det som er i mors liv? Var dere vitner til at Gud bestemte dette? Hvem er større i urett enn den som oppdikter løgn mot Gud, for a føre vill folk, uten kunnskap? Gud leder ikke urettferdige folk

[145] Si: «Jeg finner ikke i det som er meg apenbart noe som er forbudt for en som skal spise, unntatt selvdødt, utgytt blod og svinekjøtt, det er en gru, og det vanhellige som er helliget en annen enn Gud.» Men om noen drives av nød, ikke lyst, og ikke gar over grensen, sa er Herren tilgivende, naderik

[146] Jødene har Vi forbudt alle dyr med hover, og av storfe og sauer har vi forbudt dem deres fett, unntatt det som sitter pa ryggen, i innvollene, eller pa knoklene. Dette er lønn for deres oppsetsighet. Og Vi sier sannheten

[147] Hvis de sier at du farer med løgn, sa si: «Herrens nade strekker seg langt, men Hans strenghet kan ikke avvendes fra et folk av syndere.»

[148] De som har guder ved Guds side, vil si: «Om Gud hadde villet, ville verken vi eller vare fedre gitt Ham medguder, og vi ville heller ikke erklært noe forbudt.» Slik holdt ogsa de som var før dem sannhet for løgn, til de fikk smake Var strenghet. Si: «Har dere noen kunnskap, sa kom frem med den! Men dere følger ikke annet enn formodninger, og dere gjør ikke annet enn a gjette.»

[149] Si: «Hos Gud er det avgjørende bevis, om Han hadde villet slik, kunne Han gitt dere alle sin ledelse!»

[150] Si: «Bring deres vitner, som kan bevitne at Gud har forbudt dette!» Hvis de avgir vitnesbyrd, sa la det være med det. Følg ikke deres forestillinger som holder Vart ord for løgn, som ikke tror pa det hinsidige liv, og som gir Herren jevnbyrdige

[151] Kom na, sa skal jeg fremsi det som Herren har gitt sakral sanksjon: Gi Ham ingen medguder! Gjør godt mot far og mor! Drep ikke deres barn pa grunn av fattigdom! – Vi vil gi dere og dem underhold. Hold dere unna umoral, apen eller skjult. Drep ingen hvis liv Gud har gjort ukrenkelig, med mindre det er i samsvar med retten! Dette har Han palagt dere, sa dere ma forsta

[152] Hold dere unna den foreldreløses eiendom, med mindre det er til beste, inntil han nar voksen alder. Gi fullt mal og full vekt, som rett og riktig er! Vi palegger ingen noe ut over det han evner. Nar dere uttaler dere, sa vis rettferd, selv om en slektning er implisert! Oppfyll deres forpliktelser overfor Gud! Dette har Han palagt dere, sa dere ma vise ettertanke

[153] Dette er Min vei, den rette, sa følg den. Følg ikke stier som vil skille dere fra Hans vei. Dette har Han palagt dere, sa dere ma vise gudsfrykt

[154] Sa gav Vi Moses skriften, til fullbyrdelse for den som gjør godt, som forklaring pa alle ting, som ledelse og nade, sa de matte tro pa møtet med Herren

[155] Dette er ogsa en skrift som vi har apenbart, full av velsignelse. Sa følg den, og vis gudsfrykt, sa dere ma finne nade

[156] Dette for at dere ikke skal si: «Bare to folk før oss har fatt skriften apenbart, og vi er ikke kjent med deres lærdom.»

[157] Eller: «Om skriften var blitt apenbart for oss, ville vi vært bedre ledet enn dem!» Men na er det kommet en klar beskjed fra Herren, og ledelse og nade. Hvem gjør vel større urett enn den som forkaster Guds ord, og vender seg bort fra det? Vi skal belønne dem som vender seg bort fra Vart ord med en slem straff for deres bortvending

[158] Venter de vel at englene skal komme til dem? Eller at Herren skal komme? Eller et Herrens jærtegn? Den dag da et Herrens jærtegn inntreffer, da nytter det ingen a tro som ikke har trodd før, eller ikke har gjort noe godt i sin tro. Si: «Bare vent! Se, ogsa Vi venter!»

[159] De som har splittet sin religion og er blitt sekter, dem har du intet a gjøre med. Deres sak vil Gud ta seg av. Sa vil Han fortelle dem hva de bedrev

[160] Den som kommer med en god gjerning, han far tifold igjen. Den som kommer med en ond gjerning, han far samme igjen. De skal ikke lide urett

[161] Si: «Min Herre har ledet meg til rett vei, en tro som varer, til Abrahams, Gud-søkerens lære. Han var ingen avgudsdyrker!»

[162] Si: «Min bønn og min andakt, mitt liv og min død, alt tilhører Gud, all verdens Herre

[163] Han har ingen medguder. Dette er blitt meg befalt, og jeg er den første som hengir seg til Gud.»

[164] Si: «Skulle jeg vel ønske meg en annen Herre enn Gud? Nar Han er alle tings Herre?» Enhver erverver kun til sitt eget regnskap. Ingen bærer en annens byrde. Sa vil dere vende hjem til Herren. Han vil redegjøre for det dere tvistet om

[165] Han er det som har latt dere følge tidligere generasjoner pa jorden. Noen av dere har Han plassert over andre i rang, slik at Han kan sette dere pa prøve ved de gaver Han gir. Herren er rask med straffen, og Han er tilgivende, naderik

[1] Alif Lam Mim Sad

[2] Skriftens bok er det som er apenbart for deg, sa føl ingen engstelse i ditt bryst om dette, for at du skal bruke den som advarsel og formaning for de troende

[3] Følg det som er sendt dere fra Herren! Følg ingen beskyttende venner utenom Ham! Lite kommer dere i hu

[4] Hvor mang en by har Vi vel utslettet! Var voldsmakt kom over dem, om natten eller i middagshvilen

[5] Og de ropte ut da Var voldsmakt kom over dem: «Vi har vært urettferdige mennesker!»

[6] Vi vil visselig forhøre dem som sendebud ble sendt til, og Vi vil visselig forhøre sendebudene

[7] Sa vil Vi fortelle dem noe, ut fra kunnskap! Vi var aldri fraværende

[8] Veiingen pa denne dag er sannhet. De hvis vektskaler er tunge, dem vil det ga godt

[9] De hvis vektskaler er lette, de er fortapte fordi de forgikk seg mot Vart ord

[10] Vi har etablert dere fast pa jorden, og gitt dere et utkomme. Lite viser dere takknemlighet

[11] Vi skapte dere og formet dere. Sa sa Vi til englene: «Bøy dere ned for Adam!» Og de bøyet seg unntatt Iblis (Satan). Han bøyet seg ikke

[12] Gud sa: «Hva hindret deg i a bøye deg nar Jeg gav deg ordre?» Han svarte: «Jeg er bedre enn Adam. Du skapte meg av ild, og ham skapte Du bare av leire.»

[13] Han sa: «Kom deg ut herfra! Du har ingenting med a være hovmodig her! Ut med deg! Du er sannelig en elendig!»

[14] Sa svarte han: «Gi meg utsettelse til den dag de gjenoppvekkes.»

[15] Han sa: «Du har utsettelse.»

[16] Sa svarte han: «Siden Du har ført meg pa avveie, sa skal jeg sannelig ligge pa lur etter dem pa Din rette vei

[17] Jeg skal komme over dem forfra og bakfra, fra høyre og venstre, og Du vil ikke finne de fleste av dem takknemlige.»

[18] Han sa: «Kom deg ut, foraktet og forvist! Sannelig, med de av dem som følger deg, med dere alle sammen, vil Jeg fylle helvete.»

[19] «Bo i haven, Adam, du og din hustru, og spis hvor dere vil. Men kom ikke nær dette tre, sa dere ikke blir urettferdige.»

[20] Men Satan førte dem i fristelse for a gjøre synlig for dem deres nakne kjønn, som var dem skjult. Og han sa: «Herren har bare forbudt dere dette tre for at dere ikke skal bli engler, eller udødelige.»

[21] Og han bedyret: «Jeg er sannelig en oppriktig radgiver for dere.»

[22] Sa forførte han dem ved svik. Da de hadde smakt pa treet, stod deres nakenhet klart for dem, og de tok og festet pa seg av havens løv. Men Herren ropte til dem: «Har Jeg ikke forbudt dere dette tre? Har Jeg ikke sagt at Satan er en klar fiende for dere?»

[23] De svarte: «Herre, vi har stelt oss galt. Hvis Du ikke tilgir oss og forbarmer deg over oss, er vi visselig fortapt.»

[24] Han sa: «Kom dere ut! I fiendskap skal dere leve, og pa jorden skal dere finne et bosted og utkomme for en tid!»

[25] Han sa: «Der skal dere leve, og der skal dere dø, og av den skal dere igjen bringes frem!»

[26] Dere Adams barn, Vi har gitt dere klær til a dekke deres nakenhet, og til pynt. Men fromhetens drakt er bedre. Dette er et av Guds tegn, sa de matte komme i hu

[27] Dere Adams barn, la ikke Satan føre dere i fristelse, slik han fikk drevet deres forfedre ut av haven, idet han berøvet dem uskyldens klær for a la dem se sine nakne kjønn. Satan og hans klan ser dere der dere ikke ser dem. Vi har gjort satanene til venner og ledere for dem som ikke tror

[28] Om noen begar en skjendighet, sier de: «Det er vare fedres tradisjon, og Gud har befalt oss a handle slik.» Si: «Gud pabyr ingen skjendighet! Vil dere da pasta noe om Gud som dere ikke vet?»

[29] Si: «Herren pabyr rettferdighet! Utfør de hellige handlinger pa ethvert bønnested, pakall Ham idet dere tilegner Ham en oppriktig dyrkelse. Som Han lot dere fremsta første gang, vil dere ogsa vende tilbake.»

[30] Noen har Han ledet, andre har villfarelse fatt makt over. De har tatt satanene til venner og ledere fremfor Gud, og tror at de er pa rett vei

[31] Dere Adams barn, anlegg høytidsantrekk ved ethvert bønnested. Spis og drikk, men vær ikke lettsindige. Han liker ikke de lettsindige

[32] Si: «Hvem har vel forbudt Guds høytidsantrekk som Han har fremskaffet for Sine tjenere, og Hans gode matemner som føde?» Si: «Dette er pa oppstandelsens dag forbeholdt dem som tror i jordelivet.» Slik forklarer Vi ordet for folk som har kunnskap

[33] Si: «Herren har bare forbudt skjendigheter, apent eller i det skjulte, og synd og voldsdad i urett, og at det settes ved Guds side noe som Han ikke har sendt noen autorisasjon for, samt a pasta om Gud slik som dere ikke vet.»

[34] Hvert folk har sin frist. Nar deres tid kommer, kan de verken utsette den eller paskynde den en time

[35] Dere Abrahams barn, hvis det skulle sta frem sendebud blant dere som forkynner dere Mitt ord, de som da viser gudsfrykt og forbedrer sitt levnet, over dem skal ingen frykt hvile, ei heller sorg

[36] Men de som forkaster Vart ord, og avviser det i hovmod, disse er Ildens folk, og der skal dere være og bli

[37] For hvem er vel mer urettferdig enn den som oppdikter løgn mot Gud, eller forkaster Hans ord? Disse vil fa den lodd som er foreskrevet dem, til Vare utsendinger kommer for a hente dem nar deres dagers tall er fullt, og sier: «Hvor er na de dere pakalte fremfor Gud? Og de vil svare: «De er borte for oss.» Og de vitner mot seg selv at de var vantro

[38] Han vil si: «Ga inn i Ilden til de samfunn av dsjinner og mennesker som er gatt bort før dere!» Hver gang et samfunn kommer inn, forbanner det det foregaende, inntil de alle i tur og orden er kommet inn, da vil det siste si om det første: «Herre, det var disse som førte oss vill, sa gi dem dobbelt straff i Ilden!» Og han vil svare: «Dobbelt for alle,» – men dette vet dere ikke

[39] De første vil si til de siste: «Dere er ikke noe bedre enn oss, sa smak straffen for det dere har fortjent!»

[40] De som forkaster Vart ord og avviser det i hovmod, for dem vil ikke himmelens porter apnes, og de vil ikke komme inn i paradiset før en kamel kommer gjennom et naløye. Slik belønner Vi synderne

[41] I helvete skal deres hvileleie være, med ild til overbredsel. Slik belønner Vi illgjerningsmenn

[42] Men de som tror og lever rettskaffent, og Vi krever ikke av noen mer enn han evner, de er paradisets folk, og der skal de være og bli

[43] Vi vil fjerne nag og bitterhet fra deres hjerter, foran dem vil bekker strømme, og de vil si: «Lovet være Gud som ledet oss til dette! Vi ville ikke funnet veien om ikke Gud hadde ledet oss! Herrens sendebud brakte visselig sannheten!» Og det lyder: «Dette er paradiset, som dere har arvet for det dere har gjort!»

[44] Og paradisets folk roper til Ildens folk: «Vi har funnet Herrens løfter sanne! Har dere funnet Herrens løfter sanne?» Og de svarer: «Ja.» Og en herold mellom dem vil utrope: «Guds forbannelse hviler over dem som gjør ondt

[45] som stenger Guds vei og prøver a vri den krokete, og som fornekter det hinsidige liv!»

[46] Mellom dem er et skille. Pa skillemuren er menn som kjenner alle pa deres kjennetegn. De roper til paradisets folk: «Fred være med dere!» De har ikke kommet inn i paradiset, men de ønsker det inderlig

[47] Og de vender blikket mot Ildens folk, og sier: «Herre, plasser oss ikke sammen med de urettferdige!»

[48] Folkene pa skillemuren roper til menn de kjenner pa deres kjennetegn: «Det dere har samlet sammen og deres hovmod, har ikke hjulpet dere!»

[49] Er det disse dere svor pa at Gud aldri ville na med Sin nade? «Ga inn i paradiset! Ingen frykt skal hvile over dere, ei heller sorg!»

[50] Ildens folk roper til paradisets folk: «Tøm over oss litt vann, eller annet av Guds gaver til dere!» Men de vil svare: «Gud har forholdt vantro dette

[51] slike som tok sin religion som tidsfordriv og lek, som jordelivet har forført.» Denne dag glemmer Vi dem, som de glemte denne deres dags møte, og fordi de forkastet Vart ord

[52] Vi har gitt dem en skriftens bok, og Vi har utlagt den klart med viten, som ledelse og nade for folk som tror

[53] Er det sa at de venter pa det den innebærer? Den dag det den innebærer kommer, vil de som tidligere glemte den, si: «Herrens sendebud brakte sannheten! Har vi noen som kan legge inn ord for oss? Eller kan vi bli sendt tilbake til jorden, sa vi kan handle annerledes enn vi gjorde?» De har kastet seg selv bort, og det som de diktet opp, har sveket dem

[54] Gud er deres Herre! Han som skapte himlene og jorden pa seks dager. Sa tok Han plass pa tronen. Han breder natten over dagen, den følger beredvillig. Og sol, mane og stjerner, underdanige ved Hans bud. Skapelsen og makten tilhører Ham! Velsignelsesrik er Gud, all verdens Herre

[55] Pakall Herren ydmykt i det skjulte. Se, Han liker ikke dem som gar over grensen

[56] Stift ikke ufred pa jorden, nar alt er satt i rett orden. Pakall Ham i frykt og hap. Guds nade er dem nær som handler godt

[57] Han er det som løser vindene, som et godt forvarsel for Sin nade. Nar de er fylt med tunge skyer, sender Vi dem til et dødt land. Sa sender Vi regnet fra dem, og frembringer derved allslags frukter. Pa samme mate vil Vi bringe frem de døde, sa dere ma gi det ettertanke

[58] I den gode jord spirer plantene frem, ved deres Herres ordning. I den darlige jord spirer de bare sparsomt. Slik snur og vender vi pa ordet for folk som viser takknemlighet

[59] Vi sendte Noa til sitt folk, og han sa: «Hør mitt folk! Tjen Gud! Dere har ingen annen Gud enn Ham! Jeg frykter at en svær dags straff vil ramme dere!»

[60] Men radsmennene i hans folk sa: «Vi mener du er i apenbar villfarelse!»

[61] Han svarte: «Mitt folk, det er ingen villfarelse hos meg. Jeg er sendebud fra Herren over all verden

[62] Jeg frembærer Herrens budskap til dere, og rader dere oppriktig. Jeg vet fra Gud det dere ikke vet

[63] Undrer det dere at en paminnelse fra Herren kommer ved en mann fra deres midte? At han skal advare dere, sa dere kan vise fromhet, sa dere ma finne nade?»

[64] Men de holdt ham for løgner. Sa reddet Vi ham og dem som var sammen med ham i arken, og Vi lot dem drukne som holdt Vart ord for løgn. Sannelig, de var forblindede mennesker

[65] Til folket Ad sendte vi deres bror Hod, og han sa: «Hør, mitt folk! Tjen Gud! Dere har ingen annen gud enn Ham! Vil dere ikke vise gudsfrykt?»

[66] De vantro radsmenn i hans folk sa: «Vi anser deg fylt av darskap og mener at du farer med løgn.»

[67] Han svarte: «Det er ingen darskap hos meg. Jeg er sendebud fra Herren over all verden

[68] Jeg frembærer Herrens budskap til dere, og jeg er dere en oppriktig og tro radgiver

[69] Undrer det dere at en paminnelse fra Herren kommer ved en mann fra deres midte? At han skal advare dere. Kom i hu Han har gjort dere til Noas folks arvinger, og at Han har øket deres utbredelse blant skapningene. Kom i hu Guds velgjerninger, sa det ma ga dere godt!»

[70] De sa: «Er du kommet til oss for at vi skal dyrke Gud alene, og oppgi det vare fedre dyrket? Nei, bare bring over oss det du truer oss med, om du taler sant!»

[71] Da svarte han: «Matte Herrens mishag og vrede ramme dere! Vil dere strides med meg om (tomme) navn, som dere og deres fedre har funnet pa og som Gud ikke har sendt noen autorisasjon for? Bare vent dere! Jeg er likeledes avventende.»

[72] Sa reddet Vi i Var nade ham og dem som fulgte ham, og utryddet siste rest av dem som forkastet Vart ord, og som ikke trodde

[73] Til folket Thamod sendte vi deres bror Salih, og han sa: «Hør, mitt folk! Tjen Gud! Dere har ingen annen Gud enn Ham! Na er det kommet klar beskjed til dere fra deres Herre! Dette er Guds kamelhoppe, som et jærtegn for dere! La den beite i fred pa Guds jord, og gjør den intet vondt! I sa fall vil en smertelig straff ramme dere

[74] Kom i hu at Han har gjort dere til folket Ads arvinger, og bosatt dere i landet, og at dere laget slott pa slettene og hus i fjellsidene. Kom i hu Guds velgjerninger, og far ikke frem med ondskap og ufred pa jorden.»

[75] De hovmodige radsmenn i hans folk sa til de svake og undertrykte, til de av dem som var blitt troende: «Er dere sikre pa at Salih er sendt fra Herren?» Og de svarte: «Vi tror pa det budskap han er sendt med.»

[76] Da sa de hovmodige: «Vi fornekter det dere tror pa!»

[77] Sa skar de av hase-senene pa kamelhoppen, og viste forakt for Herrens bud. Og de sa: «Na Salih, bare bring over oss det du truer oss med, hvis det er sa at du er et sendebud!»

[78] Sa tok jordskjelvet dem, og om morgenen la de utstrakte i sine hjem

[79] Han vendte seg bort fra dem, og sa: «Mitt folk, jeg frembar til dere Herrens budskap og radet dere vel. Men dere liker ikke folk som rader dere vel.»

[80] Og Lot, da han sa til sitt folk: «Vil dere bedrive denne skjendighet? Ingen i verden har gjort dette før dere

[81] I begjær gar dere til menn fremfor kvinner. Dere er i sannhet et folk som gar over grensen.»

[82] Hans folk svarte ganske enkelt: «Driv dem ut av byen. Disse folk foregir a være rene!»

[83] Sa reddet Vi ham og hans, unntatt hans hustru. Hun hang etter

[84] Og sa lot Vi det regne ned over dem. Se, hva enden ble for synderne

[85] Og til Midian sendte Vi deres bror Shoaib, og han sa: «Hør, mitt folk! Tjen Gud! Dere har ingen annen Gud enn Ham! Na er det kommet klar beskjed til dere fra deres Herre! Sa gi fullt mal, og full vekt! Snyt ikke folk pa deres eiendeler, og stift ikke ufred pa jorden, etter at alt er satt i god orden. Dette er bedre for dere, om dere er troende

[86] Pass ikke opp folk pa alle landeveier med trusler, og for a legge hindringer pa Guds vei for dem som tror pa Ham, idet dere forsøker a gjøre den kroket. Kom i hu den gang dere var fa, og Han gjorde dere tallrike. Se hvordan det gikk med urostifterne

[87] Hvis det er noen av dere som tror pa det budskap jeg er sendt med, og andre som ikke tror, sa ta det med ro inntil Gud avgjør saken mellom oss. Han er den beste til a avgjøre

[88] De hovmodige radsmenn i hans folk sa: «Sannelig skal vi jage deg bort fra byen, Shoaib, og de som tror sammen med deg, med mindre dere vender tilbake til var lære!» Han svarte: «Selv om vi tar avstand fra den

[89] Vi ville laget en løgn mot Gud om vi vendte tilbake til deres lære, etter at Gud har reddet oss fra den. Vi kan ikke vende tilbake til den, med mindre Gud, var Herre skulle bestemme slik. Gud omfatter alt i sin visdom. Vi forlater oss pa Ham. Herre, apne for samliv mellom oss og vart folk ved sannheten! Du er den beste til a sprenge stengsler.»

[90] De vantro radsmenn i hans folk sa: «Hvis dere følger Shoaib, er dere tapere!»

[91] Sa tok jordskjelvet dem, og om morgenen la de utstrakte i sine hjem

[92] Det var som om de som holdt Shoaib for løgner, aldri hadde bodd i dem. De som holdt Shoaib for løgner, var tapere

[93] Han vendte seg bort fra dem, og sa: «Mitt folk, jeg frembar til dere Herrens budskap, og radet dere vel. Men hvorfor skulle jeg sørge over et folk av vantro?»

[94] Vi sendte aldri en profet til en by uten at Vi hjemsøkte dens innvanere med trengsel og nød – sa de ma vise ydmykhet

[95] Men sa byttet Vi ondt med godt til de visket bort det onde, og sa: «Gode og onde dager rammet ogsa vare forfedre.» Men sa tok Vi dem fatt, plutselig, uten at de ante noe

[96] Hadde disse byers folk vist tro og gudsfrykt, ville Vi øst over dem velsignelse fra himmel og jord. Men de forkastet og fornektet, og sa tok Vi dem fatt for det de hadde fortjent

[97] Føler folk i byene seg sikre mot at Var voldsmakt ikke rammer dem om natten, mens de sover

[98] Føler folk i byene seg sikre mot at Var voldsmakt ikke rammer dem, pa lyse dager, midt i deres lek og spill

[99] Føler de seg sikre mot de trekk Gud gjør? Ingen kan føle seg sikker mot Guds trekk, unntatt et folk av tapere

[100] Er det da ikke en ledetrad for dem som har arvet jorden etter dem som bodde der før, at Vi, om Vi ville, kunne ramme dem for deres synder? Men Vi forsegler deres hjerter sa de intet oppfatter

[101] For disse byer har Vi fortalt deg deres hendelser. Deres sendebud kom til dem med klar beskjed, men de var ikke slik at de ville tro noe de tidligere hadde forkastet. Slik forsegler Gud de vantros hjerter

[102] Hos de fleste av dem fant Vi ikke paktstroskap. De fleste av dem fant Vi ugudelige

[103] Senere, etter disse profeter, sendte Vi Moses med Vare tegn til Farao og hans rad, men de tok ille imot dem. Men se, hva enden ble for dem som skaper urett og ufred

[104] Moses sa: «Hør Farao, jeg er et sendebud for all verdens Herre

[105] Jeg ma ikke tale annet enn sannhet om Gud! Jeg er kommet til dere med klar beskjed fra Herren. Send med meg Israels barn!»

[106] Farao svarte: «Hvis du er kommet med et jærtegn, sa kom med det, om du taler sant.»

[107] Sa kastet Moses sin stav, og plutselig var den en tydelig slange

[108] Sa trakk han frem sin hand, og plutselig, den var hvit for alle tilskuerne

[109] Da sa Faraos rad: «Dette er sannelig en dyktig tryllekunstner

[110] Han vil fordrive dere fra deres land! Hva foreslar dere?»

[111] De sa videre: «La saken med ham og hans bror bero, og send bud til byene

[112] om a bringe deg alle dyktige tryllekunstnere.»

[113] Tryllekunstnerne kom til Farao, og sa: «Vi far vel belønning hvis vi vinner?»

[114] Og han svarte: «Ja, og dere vil høre til min nærmeste krets!»

[115] Sa sa de: «Moses, skal du kaste eller skal vi kaste?»

[116] Han svarte: «Kast dere.» Og da de kastet, forgjorde de folks øyne, og hensatte dem i frykt, og brakte veldige tryllekunster

[117] Sa gav Vi Moses denne inspirasjon: «Kast din stav!» Og se, den slukte deres bedragerier

[118] Saledes kom sannheten til sin rett, og alt det de gjorde ble til intet

[119] Sa her ble de beseiret, og de vendte seg om i ydmykhet

[120] Og tryllekunstnerne ble ført til tilbedelse, og sa

[121] «Vi tror pa all verdens Herre

[122] Moses og Arons Herre.»

[123] Sa sa Farao: «Tror dere pa ham før jeg har gitt tillatelse? Dette er renker dere har funnet pa nede i byen for a jage ut dens innbyggere. Men dere skal fa a vite

[124] Jeg skal la deres hender og føtter avhugge i kryss, og deretter korsfeste dere alle sammen!»

[125] De svarte: «Til var Herre skal vi vende tilbake

[126] Du hevner deg pa oss bare fordi vi tror pa var Herres tegn da de kom til oss. Herre, utøs standhaftighet over oss, og ta oss bort som er Deg hengivne.»

[127] Radsherrene av Faraos folk sa: «Vil du la Moses og hans folk stifte ufred i landet, og forlate deg og dine guder?» Han svarte: «Vi skal drepe deres sønner og la kvinnene leve. Vi har makt over dem!»

[128] Moses sa til sitt folk: «Be Gud om hjelp og vær standhaftige! Jorden tilhører Gud, og Han lar dem Han vil av Sine tjenere arve den. Sluttresultatet blir de gudfryktige til del.»

[129] De svarte: «Vi har lidd før du kom til oss, og etterpa.» Han sa: «Herren vil kanskje tilintetgjøre deres fiender, og la dere overta landet, sa Han kan fa se hvordan dere bærer dere ad.»

[130] Og Vi tok fatt Faraos folk med nødsar og matmangel, sa de matte komme til ettertanke

[131] Nar noe godt ble dem til del, sa de: «Dette tilkommer oss.» Nar noe ondt overgikk dem, sa de et darlig tegn i Moses og dem som var med ham. Men la ikke deres skjebne i Guds hand? Skjønt de fleste vet ikke dette

[132] Og de sa: «Hva du enn bringer av jærtegn for a trollbinde oss, sa vil vi ikke tro deg.»

[133] Sa sendte Vi over dem oversvømmelsen, gresshoppene, lus, froskene, og blod, – klare jærtegn. Men de holdt frem i sitt hovmod, og var et folk av syndere

[134] Da straffedommen rammet dem, sa de: «Pakall din Herre for oss, Moses, ved den pakt Han har gjort med deg! Hvis du avvender straffedommen fra oss, sa vil vi tro deg, og la Israels folk fare med deg!»

[135] Men da Vi tok bort straffedommen til de nadde en fastsatt frist, sa brøt de sitt løfte

[136] Sa tok Vi hevn over dem, og druknet dem i havet. Dette fordi de forkastet Vare jærtegn og viste dem likegyldighet

[137] Og sa lot Vi et folk som hadde levd i undertrykkelse, arve det land Vi hadde velsignet, fra øst til vest. Og Herrens vakreste ord ble fullbyrdet for Israels barn, for deres standhaftighet. Men Vi ødela alt som Farao og hans folk hadde laget og bygget

[138] Vi førte Israels barn gjennom havet. Sa kom de til et folk som holdt seg til avguder de hadde. Og Israels folk sa: «Lag en gud til oss, Moses, slik som disse har.» Han svarte: «Dere er i sannhet uvitende folk

[139] Det disse holder pa med, skal bli knust, og verdiløst er det de har gjort.»

[140] Han sa videre: «Skulle jeg vel ønske en annen gud for dere enn Gud? Han som har utvalgt dere fremfor all verden?»

[141] Da dere ble reddet fra Farao og hans folk, som paførte dere store lidelser, drepte deres sønner og lot deres kvinner leve! I dette var en stor prøvelse fra Herren

[142] Vi avsatte Moses 30 døgn, og Vi la til ti døgn, slik at hans tid med Herren ble 40 døgn. Moses sa til sin bror, Aron: «Overta for meg overfor mitt folk og gjør tingene vel. Følg ikke ufredsstifternes vei!»

[143] Da Moses kom til den fastsatte tid, og Herren talte til ham, sa han: «Min herre, vis Deg for meg, sa jeg kan se Deg!» Men Herren svarte: «Du far ikke se Meg. Men se pa det fjellet! Hvis det forblir pa sin plass, skal du fa se Meg!» Men da Herren viste seg for fjellet, pulverisertes det, og Moses falt om besvimt. Da han kom til seg selv igjen, sa han: «Ære være Deg! Jeg vender meg til Deg som den første troende.»

[144] Han sa: «Moses, Jeg utvelger deg fremfor alle mennesker for Mitt budskap og Mitt ord! Motta det Jeg gir deg, og vis takknemlighet!»

[145] Og Vi skrev alt pa tavlene for ham, til formaning og forklaring pa alt. «Hold fast ved disse, og palegg ditt folk a følge deres uforlignelige anvisninger. Jeg vil vise dere de ugudeliges bosted

[146] Jeg vil vende bort fra Mine jærtegn dem som viser ugrunnet hovmod pa jorden. Om de enn ser alle tegn, sa tror de ikke ved dem, og om de ser den rette vei, sa vil de ikke ta den som vei. Men ser de villfarelsens vei, sa slar de inn pa den. Dette, fordi de forkaster Vart ord, og viser det likegyldighet

[147] De som forkaster Vart ord og møtet i det hinsidige, deres gjerninger er intet verdt. Og kan de vel belønnes for annet enn det de har gjort?»

[148] Mose folk laget seg i hans fravær en kalv av sine smykker, en brekende skapning. Sa de da ikke at den verken kunne tale eller vise dem vei? Men de antok den, og var illgjerningsmenn

[149] Da de ble klar over dette, og erkjente at de var pa villspor, sa de: «Om Herren ikke viser oss barmhjertighet og tilgivelse, er det visselig ute med oss!»

[150] Da Moses kom tilbake, var han sint og bedrøvet, og sa: «Ille har dere varetatt min oppgave mens jeg var borte! Vil dere paskynde Herrens inngripen?» Og han kastet tavlene, grep sin bror i hodet og trakk ham til seg. Aron sa: «Sønn av min mor, folket respekterte meg ikke, og hadde nesten drept meg! La ikke fiendene godte seg over meg! Plasser ikke meg sammen med illgjerningsmennene!»

[151] Og Moses sa: «Herre, tilgi meg og min bror og ta oss inn i Din nade! Du er den Allernadigste.»

[152] De som laget kalven, dem vil Herrens vrede ramme, og fornedrelse i jordelivet! Slik lønner Vi dem som finner pa det som er galt

[153] Men om noen gjør noe ondt, og angrer etterpa, og tror, sa er Herren etter det hele tilgivende, naderik

[154] Da vreden hadde lagt seg hos Moses, tok han opp tavlene, og i deres tekst var ledelse og nade for dem som har fykt for Herren

[155] Og Moses valgte 70 menn av sitt folk for Var fastsatte tid. Da jordskjelvet rammet dem, sa han: «Herre, om Du hadde villet, kunne Du ha ødelagt dem tidligere, og meg ogsa. Vil Du na ødelegge oss for det noen vettløse blant oss har stelt i stand? – Det var bare Din prøvelse, hvorved Du lar noen fare vill og leder andre pa rett vei, slik Du vil. Du tar Deg av var sak. Tilgi oss, og vis oss nade, Du er den beste tilgiver

[156] Bestem for oss det gode i dette liv, og i det hinsidige. Vi er blitt ledet til Deg!» Han svarte: «Jeg hjemsøker hvem Jeg vil med Min straff! Min nade omfatter alt, og Jeg vil gjøre den gjeldende for dem som viser gudsfrykt, som gir det rituelle bidrag og som tror pa Vart ord

[157] for dem som følger Sendebudet, profeten fra folkene, som de finner omtalt hos seg i loven og evangeliet, og som pabyr dem det som er rett og forbyr det urette, tillater gode ting og forbyr de stygge, som tar fra menneskene deres byrder og lenker som de var under. De som tror pa ham, styrker ham og hjelper ham, og følger det lys som er sendt med ham, dem vil det ga godt.»

[158] Si: «Hør folk, jeg er Guds sendebud til dere alle fra Ham, hvis herredømme omfatter himlene og jorden! Det er ingen Gud unntatt Ham! Han gir liv og død. Tro pa Gud og Hans sendebud, profeten fra folkene, som tror pa Gud og Hans ord. Følg ham, at dere ma finne rett vei!»

[159] Blant Mose folk finnes et samfunn som følger sannheten, og øver rettferd i samsvar med den

[160] Vi har delt dem i tolv stammesamfunn. Og Vi inspirerte Moses da hans folk bad ham om vann: «Sla med din stav pa fjellet!» Sa strømmet 12 kilder frem av det, sa alle visste hvor de skulle drikke. Og Vi lot skyer overskygge dem, og sendte dem manna og vaktler: «Spis av de gode haver som Vi har gitt dere til underhold!» De rammet ikke Oss med sin urett. De rammet seg selv

[161] Det ble sagt til dem: «Sla dere ned i denne by, og spis av det dere finner der, hvor dere matte ønske, og si: ’Syndens forsakelse.’ Ga inn gjennom porten ydmykt bøyet! Sa vil Vi tilgi deres overtredelser, og gi dem som handler vel mer til!»

[162] Men de urettferdige byttet det sagte med noe annet enn det som ble sagt dem. Sa sendte Vi over dem en straffedom fra himmelen, fordi de bedrev urett

[163] Spør dem bare om byen ved havet, den gang de krenket sabbaten. Da fisk kom stimende til dem pa sabbatsdagen. Men den dag de ikke holdt sabbaten, kom de ikke til dem. Saledes setter Vi dem pa prøve for deres ugudelighet

[164] Og da et samfunn blant dem sa: «Hvorfor formaner dere et folk, som Gud star i ferd med a ødelegge eller straffe med en streng straffedom?» De svarte: «Som unnskyldning overfor Herren, og at de matte komme til gudsfrykt.»

[165] Sa, da de glemte formaningen, reddet Vi dem som forbød ondskap, og tok fatt dem som gjorde ondt, med en slem straffedom, for deres ugudelighet

[166] Da de satte seg utover det de var forbudt i sabbatsbudet, sa Vi til dem: «Bli til foraktelige aper!»

[167] Og Herren kunngjorde at Han til dommens dag vil sende over dem slike som ville hjemsøke dem med hard straffedom. Herren er snar med straffen, men ogsa tilgivende, naderik

[168] Vi har delt dem opp i samfunn pa jorden, noen rettferdige, andre av annen beskaffenhet. Vi har satt dem pa prøve med godt og ondt, sa de matte vende om

[169] Det fulgte etter dem etterkommere som arvet skriften, som tar det denne verden tilbyr, og sier: «Det blir tilgitt oss.» Og kommer det mer av samme sorten, sa tar de imot. Er da ikke skriftens forpliktelse avkrevet dem, at de ikke skal si annet om Gud enn sannhet? Og de har studert det som star i den? Evighetens hjem er bedre for de gudfryktige, vil dere da ikke forsta –

[170] for dem som har grepet fast i skriften, og forretter bønnen. Sannelig, Vi lar ikke de rettskafnes lønn ga tapt

[171] Og da Vi rystet fjellet over dem som var det en teltduk, og de trodde det ville falle over dem! «Hold fast ved det Vi har gitt dere! Kom i hu det som der star! – sa dere ma bli gudfryktige!»

[172] En gang lot Herren fremsta etterslekten fra Adams barns lender. Han tok dem til vitner overfor seg selv: «Er ikke Jeg deres Herre?» De svarte: «Jo, vi stadfester det!» Dette for at dere ikke pa oppstandelsens dag skal si: «Dette var vi sannelig ikke oppmerksomme pa!»

[173] Eller si: «Vare fedre hadde avguder før, og vi var etterkommere som fulgte etter dem. Vil Du da ødelegge oss for det de gjorde som for med intethet?»

[174] Slik forklarer Vi ordet, at de ma vende om

[175] Fortell dem historien om ham som Vi gav Vart ord, og som sa trakk seg unna. Satan fulgte etter ham, og han kom pa gale veier

[176] Om Vi hadde villet slik, kunne Vi hevet ham opp ved det. Men han var knyttet til jorden, og fulgte sine lyster. Han ligner hunden. Den lar tungen henge ut, enten du gar løs pa den eller lar den være. Slik er det med folk som forkaster Vart ord. Sa fortell historien, sa de ma tenke over det

[177] Det star ille til med det folk som forkastet Vart ord, og gjorde urett som rammet dem selv

[178] Den Gud veileder, er pa rett vei. De Han lar seile sin egen sjø, de er tapere

[179] Vi har skapt mange dsjinner og mennesker som ender i helvete, de har hjerter, men forstar ikke, øyne, men ser ikke, ører, men hører ikke. De er som kveg, ja, enda lenger borte. De er i sannhet likegyldige

[180] Gud har de skjønneste navn. Pakall Ham ved dem. La slike være som misbruker Hans navn. De skal visselig fa belønning for det de gjør

[181] Blant dem Vi har skapt, er et folk som følger sannheten, og ved den øver rettferd

[182] Men de som forkaster Vart ord, vil Vi la sige mer og mer bort

[183] uten at de vet det. Jeg gir dem respitt. Mitt trekk er sikkert

[184] Har de da ikke brukt tankene? Deres bysbarn er ikke besatt! Han er bare en klar advarer

[185] Tenker de da ikke pa himlenes og jordens rike og alt Gud har skapt? Og at deres ende kanskje er nær? Pa hva slags forkynnelse vil de da etter dette tro

[186] De som Gud lar seile sin egen sjø, har ingen veileder. Han lar dem vandre i sin oppsetsighet pa sin blinde ferd

[187] De spør deg om timen, om nar den skal inntreffe. Si: «Kunnskap om dette beror hos Herren alene. Han alene lar den inntreffe i sin tid. Tungt hviler den over himmel og jord. Plutselig vil den komme over dere!» De spør deg som om du skulle være underrettet om den. Si: «Kunnskap om dette beror hos Gud alene, men folk flest vet ikke dette.»

[188] Si: «Jeg kan ikke gjøre verken gagn eller skade for meg selv, alt ligger i Guds hand. Kjente jeg det skjulte, kunne jeg skaffe meg mange goder, og vondt ville ikke kommet meg nær. Men jeg er bare en overbringer av advarsler og et godt budskap til et folk som tror.»

[189] Han er det som har skapt dere av et enkelt individ. Av dette frembrakte Han dets make, at han skulle finne ro hos henne. Da han hadde besvangret henne, bar hun omkring en lett byrde. Da hun ble tyngre, pakalte de begge Gud, deres Herre: «Om Du gir oss et velskapt barn, vil vi virkelig være takknemlige.»

[190] Men da Han hadde gitt dem et velskapt barn, sa gav de Ham medguder for det Han hadde gitt dem. Men Gud er hevet over det de gir Ham som kompaniskap

[191] Gir de Ham som medguder slikt som intet skaper, men selv er skapt

[192] som ikke kan hjelpe, verken dem eller seg selv

[193] Om dere kaller de vantro til ledelsen, sa følger de dere ikke. Det er det samme for dere om dere kaller dem eller tier

[194] Dere vantro, de dere pakaller utenom Gud, er tjenere, likesom dere! Bare pakall dem, og la dem svare dere om dere taler sant

[195] Har de vel føtter de kan ga med, hender de kan gripe med, øyne til a se med, eller ører til a høre med? Si: «Pakall deres medguder! Prøv sa deres renker mot meg, og la meg ikke vente

[196] Min beskytter er Gud, som har apenbart skriften. Han tar seg av de rettferdige

[197] Men de som dere pakaller utenom Ham, de kan ikke hjelpe dere, og heller ikke seg selv.»

[198] Men om dere kaller slike vantro til ledelsen, sa hører de ikke. Du ser dem sta og se pa deg, uten a innse

[199] Vis overbærenhet! Paby det som anses godt! Vend deg bort fra de uvitende

[200] Og hvis en inngivelse fra Satan trenger seg pa deg, sa søk tilflukt hos Gud. Han hører, vet

[201] Om de gudfryktige anfalles av Satans horder, sa la dem tenke etter, og de vil innse

[202] Og de trekker deres brødre med i villfarelsen, sa de gir seg ikke

[203] Nar du ikke har et ord a bringe dem, sier de: «Hvorfor har du ikke funnet pa noe?» Si: «Jeg følger kun det som apenbares meg av Herren.» Dette er innsikt fra Herren, og ledelse og nade for folk som tror

[204] Nar Koranen resiteres, sa lytt dertil i stillhet, sa dere ma finne nade

[205] Kom Herren i hu i ditt indre, i frykt og ydmykhet og uten høye ord, ved morgen og kveld. Vær ikke likegyldige

[206] De som er i Herrens nærhet, er ikke for overmodige til a tjene Ham. De synger Hans pris, og bøyer seg ydmykt ned for Ham

[1] Man spør deg vedrørende hærfangst. Si: «Hærfanget tilhører Gud og Sendebudet! Vis gudsfrykt, hold fred dere imellom, vis lydighet mot Gud og Hans sendebud, om dere er troende.»

[2] Troende er de hvis hjerter skjelver nar Guds navn nevnes, og som tiltar i troen nar Hans ord leses for dem, de som forlater seg pa Herren

[3] som forretter bønnen, og gir av det Vi har gitt dem

[4] Disse er de rette troende. De star høyt i rang hos Herren, med tilgivelse og verdig omsorg

[5] Likeledes førte Herren deg ut fra ditt hjem, ved sannheten, skjønt en del av de troende mislikte dette

[6] og diskuterte med deg om sannheten etter at den stod klart fast, som om de skulle drives i døden med apne øyne

[7] Og den gang da Gud stilte dere i utsikt en av de to hæravdelinger, og dere ønsket at det matte bli den minst slagkraftige! Men Gud ønsket a virkeliggjøre sannheten ved sitt ord, og skjære bort de vantros siste rest

[8] Dette for a virkeliggjøre sannheten og tilintetgjøre falskheten, selv om det var synderne imot

[9] Da dere anropte Herren om hjelp, sa bønnhørte Han dere. «Jeg vil forstrekke dere med tusen engler som følger opp.»

[10] Dette gjorde Gud som en god melding og for a stille deres hjerter til ro. Hjelp kommer bare fra Gud. Gud er mektig, vis

[11] Da Han lot søvn komme over dere, var det for a gjøre dere trygge. Og Han sendte vann fra himmelen for a rense dere med det, fjerne Satans styggedom, gi styrke til deres hjerter og fa deres føtter til a holde stand

[12] Og Herren inspirerte englene: «Jeg er med dere! La de troende holde stand! I de vantros hjerter vil Jeg kaste skrekk! Gi dem et slag over nakken, og sla dem over deres fingre!»

[13] Dette fordi de har brutt med Gud og Hans sendebud. For den som bryter med Gud og Hans sendebud, sannelig, Gud er streng med straffen

[14] Slik er det, sa smak den. Ildens straff venter de vantro

[15] Dere som tror, nar dere møter de vantro pa fremmarsj, sa vend dem ikke ryggen til flukt

[16] Den som denne dag vender dem ryggen til flukt, safremt han ikke vender tilbake til striden, eller slutter seg til en annen avdeling, han har padratt seg Guds vrede, og helvete blir hans herberge. Et sørgelig endelikt

[17] Det var ikke dere som hugget dem ned, men det var Gud som gjorde det! Da du kastet, var det ikke du, men Gud som kastet, for a prøve de troende med velgjerning. Gud hører, vet

[18] Sa er det, Gud gjør de vantros renker virkningsløse

[19] Om dere vantro søker en avgjørelse, sa har dere na fatt den. Om dere holder opp, sa er dette bedre for dere. Om dere setter i gang pa nytt, sa gjør Vi det samme, og deres antall vil ikke hjelpe dere det ringeste, hvor stort det enn er. Gud er med de troende

[20] Dere som tror, adlyd Gud og Hans sendebud! Vend dere ikke bort fra Ham, nar dere dog hører

[21] Vær ikke som de som sier: «Vi hører,» nar de intet oppfatter

[22] De verste krek i Guds øyne er dem som er døve og stumme og intet forstar

[23] Hvis Gud hadde visst om noe godt i dem, ville Han latt dem oppfatte. Men om Han lot dem oppfatte, ville de likevel vendt seg bort og tatt avstand

[24] Dere som tror, hør pa Gud og Sendebudet, nar Han kaller dere til det som gir dere liv. Og vit at Gud er mellom et menneske og dets hjerte. Hos Ham skal dere samles

[25] Pass dere for ufred og trengsel, som aldeles ikke rammer bare dem som gjør urett blant dere! Vit at Gud er hard med straffen

[26] Kom i hu da dere var fa og underlegne i landet, og fryktet for at folk kunne rydde dere av veien. Men Han skjermet dere og støttet dere ved Sin hjelp, og gav dere gode ting til underhold, sa dere matte vise takknemlighet

[27] Dere som tror, vær ikke utro mot Gud og Sendebudet. Vær ikke utro i det som er betrodd dere, nar dere vet bedre

[28] Men vit at eiendom og barn er en prøvestein, og at en stor lønn finnes hos Gud

[29] Dere som tror, om dere frykter Gud, vil Han gi dere innsiktens kriterium, stryke over deres misgjerninger og tilgi dere. Gud har godhet i overmal

[30] En gang smidde de vantro renker mot deg, for a sette deg fast, eller jage deg bort. De la planer, men Gud la ogsa planer! Og Gud er den beste planmaker

[31] Eller da Vart ord ble resitert for dem, og de sa: «Vi hører det du sier. Om vi ville, kunne vi ytret noe lignende! Dette er jo ikke annet enn gamle historier.»

[32] Eller da de sa: «A Gud, om dette her er sannhet fra Deg, sa la steiner regne over oss fra himmelen eller send over oss en smertefull straffedom!»

[33] Men Gud ville nok ikke straffe dem mens du var blant dem. Og Gud ville heller ikke straffe dem nar de bad om tilgivelse

[34] Men hva har de vel na, for at Gud ikke skal straffe dem, nar de skaper hindringer ved den hellige moske, uten at de har noe med den a gjøre? Kun de gudfryktige har med den a gjøre, men de fleste av dem vet ikke dette

[35] Deres bønn ved Huset var bare plystrelyder og klapping i hendene. Smak na straffen for deres vantro

[36] De vantro gir av sin eiendom for a legge hindringer pa Guds vei. Og det vil de fortsette med, sa blir det dem til plage, og sa blir de overvunnet. I helvete vil de vantro bli samlet

[37] Sa Gud kan skille den darlige fra den gode, legge de darlige oppa hverandre, stable dem opp alle sammen, og kaste dem i helvete! Dette er taperne

[38] Si til de vantro at hvis de gir seg, skal det som har vært, være dem tilgitt. Men om de faller tilbake, sa er praksis satt i tidligere slektledd

[39] Kjemp mot dem til det ikke lenger finnes forfølgelse, og all religion tilegnes Gud! Men om de gir seg, sa ser Gud visselig det de gjør

[40] Og om de vender ryggen, sa vit at Gud er beskytter for dere. Hvilken utmerket beskytter! Hvilken utmerket hjelper

[41] Og vit, at om dere tar hærfang, sa tilkommer en femtedel Gud, Sendebudet, de nære slektninger, foreldreløse, fattige og veifarende, safremt dere tror pa Gud og det Vi har apenbart for Var tjener pa avgjørelsens dag, den dag de to hærer møttes. Gud har makt til alle ting

[42] Da dere var pa den nærmeste dalside og de pa den bortre, og rytteriet under dere. Om dere hadde gjort en avtale, ville dere blitt uenige om avtalen. Sa Gud avgjorde saken slik den ble ordnet, slik at den som falt, falt, og den som overlevde, overlevde, ved et klart vitnesbyrd. Gud hører, vet

[43] Den gang viste Gud deg dem i drømme som fa. Hadde Han vist deg dem som mange, ville dere ha mistet motet, og kommet i strid om saken. Men Gud bevarte dere. Han vet hva som bor i hjertene

[44] Og Han lot dem fremsta som fa i deres øyne da dere møttes, og dere som fa i de andres øyne, slik at Gud kunne avgjøre saken slik den ble ordnet. Alle ting føres tilbake til Gud

[45] Dere som tror, nar dere møter en hæravdeling, sa sta fast. Og kom Gud stadig i hu, sa det ma ga dere godt

[46] Adlyd Gud og Hans sendebud! Avsta fra krangel med hverandre, sa dere mister motet, og kampviljen blir borte! Vis standhaftighet! Gud er med de standhaftige

[47] Vær ikke som de som drog av garde fra sine bosteder i overmot, for a vise seg for folk og legge hindringer pa Guds vei. Men Gud har full kontroll over det de gjør

[48] Og da Satan gjorde deres adferd prydelig i deres øyne, og sa: «Ingen skal i dag kunne overvinne dere! Jeg star dere bi!» Men da de to hæravdelingene fikk se hverandre, tok han flukten og sa: «Jeg vil ikke ha noe med dere a gjøre! Jeg ser det dere ikke kan se! Jeg frykter Gud, og Gud er streng med straffen.»

[49] En gang sa hyklerne og de med sykdom i hjertet: «Deres religion har ført dem galt av sted.» Men den som forlater seg pa Gud, se, Gud er mektig, vis

[50] Om du kunne se nar englene tar bort de vantro, slar dem i ansiktet og over ryggen: «Smak Ildens straff

[51] Dette for det dere har sendt i forveien til regnskapet! For Gud gjør ingen urett mot sine tjenere.»

[52] Slik gikk det ogsa med Faraos folk og de før dem som fornektet Guds ord. Gud tok dem fatt for deres synder! Gud er mektig og streng med straffen

[53] Dette fordi Gud ikke vil gjøre forandring i en godhet Han har vist et folk, før de forandrer seg selv. Gud hører, vet

[54] Det gikk slik med Faraos folk og de før dem som forkastet Herrens ord. Vi ødela dem for deres synders skyld. Vi druknet Faraos folk. De var alle urettferdige

[55] De verste krek overfor Gud er de som er vantro, og ikke vil tro

[56] de som du har sluttet pakt med, og som sa bryter sin pakt gang pa gang. Disse viser ingen gudsfrykt

[57] Sa far du befatning med dem i krig, sa innjag ved dem skrekk i deres følge, sa de matte komme til ettertanke

[58] Men frykter du svik fra et folk, sa forkast ogsa du pakten pa samme mate. Sannelig, Gud liker ikke svikefulle

[59] De vantro ma bare ikke tro at de kan komme unna. De kan ikke forpurre noe

[60] Gjør klar mot dem alt dere makter av stridskrefter og rytteri, sa dere kan sette skrekk i Guds og deres fiende og andre i tillegg, som dere ikke vet om. Men Gud kjenner dem. Alt dere legger ut for Guds sak, far dere fullt igjen. Dere skal ikke lide urett

[61] Men ønsker de fred, sa skal du gjøre det samme. Forlat deg pa Gud! Han er den Hørende, den Allvitende

[62] Om de prøver a lure deg, sa er Gud nok for deg. Han har støttet deg ved Sin hjelp, og ved de troende

[63] Han har forenet deres hjerter. Om du hadde gitt bort alt som finnes pa jorden, hadde du ikke kunnet forene deres hjerter. Men Gud har forenet dem! Han er mektig, vis

[64] Hør, profet! Matte Gud være nok for deg og for de troende som følger deg

[65] Hør profet! Anspor de troende til kamp! Finnes det tyve standhaftige blant dere, vil de vinne over to hundre! Er det hundre blant dere, vil de overvinne tusen av de vantro! For de er folk som intet forstar

[66] Men Gud har na gjort det lettere for dere, for Han vet at det er svakhet hos dere. Sa om det finnes hundre standhaftige blant dere, skal de overvinne to hundre, og om det finnes tusen, skal de overvinne to tusen, med Guds bifall. Gud er med de standhaftige

[67] Det passer seg ikke for en profet a ha krigsfanger før han har nedkjempet hele landet. Dere ønsker det jordelivet tilbyr, men Gud tar sikte pa det hinsidige liv. Gud er mektig, vis

[68] Var ikke en forskrift fra Gud kommet tidligere, ville en stor straff rammet dere for det dere har tatt

[69] Sa forbruk det dere har tatt som hærfang, som tillatt og godt. Og vis gudsfrykt! Gud er tilgivende, naderik

[70] Hør, profet! Si til fangene i deres hender: «Hvis Gud vet om noe godt i deres hjerter, vil Han gi dere noe bedre enn det som er tatt fra dere! Og Han vil gi dere tilgivelse!» Gud er tilgivende, naderik

[71] Men om de prøver a lure deg, sa har de jo allerede bedratt Gud. Na har Han gitt deg makt over dem. Gud vet, er vis

[72] De som har antatt troen og har forlatt sine hjem (i Mekka), som har satset liv og eiendom for Guds sak, og de som har gitt dem tilflukt og hjelp (i Medina), disse er hverandres venner! De som har antatt troen, men ikke har forlatt sine hjem, overfor dem har dere intet ansvar før de utvandrer. Men ber de dere om hjelp for troens skyld, da paligger det dere a hjelpe, unntatt mot et folk dere har forbund med. Gud ser det dere gjør

[73] De som er vantro, er ogsa hverandres venner. Om dere ikke opptrer slik, blir det trengsel og stor ufred i landet

[74] De som har antatt troen, og har forlatt sine hjem og kjempet for Guds sak, og de som har gitt dem tilflukt og hjelp, disse er de sanne troende. De far tilgivelse og en verdig omsorg

[75] De som senere antar troen, og forlater sine hjem og kjemper ved deres side, de er av dere. Dog, de som er forenet ved slektsband, er hverandre nærmere ifølge Guds ord. Gud vet om alle ting

[1] Gud og Hans sendebud sier seg fri fra inngatte paktsavtaler med avgudsdyrkerne

[2] «Dra fritt omkring i landet i fire maneder, men vit at dere ikke kan forpurre Guds vilje, og at Gud vil gjøre de vantro til skamme.»

[3] Dette er en erklæring fra Gud og Hans sendebud til folket pa den store valfartens dag: «Gud sier seg fri fra avgudsdyrkerne, likeledes Hans sendebud! Hvis dere omvender dere, sa er det det beste for dere. Hvis dere vender dere bort, sa vit at dere ikke kan forpurre Guds vilje.» Still de vantro i utsikt en smertelig straff

[4] Dog unntatt de av avgudsdyrkerne som dere har gjort avtale med, og som ikke har forbrutt seg pa noen mate, eller ytet andre hjelp mot dere. Overhold avtalen overfor dem til fristen er ute. Gud holder av de gudfryktige

[5] Men nar de fredlyste maneder er til ende, sa drep avgudsdyrkerne hvor dere finner dem, pagrip dem, beleir dem, legg bakhold for dem overalt! Men hvis de omvender seg, forretter bønnen og betaler det rituelle bidrag, sa la dem dra sin vei. Gud er tilgivende, naderik

[6] Hvis noen av avgudsdyrkerne ber deg om beskyttelse, sa gi ham det, sa han kan fa høre Guds ord. Før ham sa et sted hvor han har sikkerhet. Dette fordi de er folk som intet vet

[7] Hvordan skulle vel en paktsavtale besta mellom avgudsdyrkerne og Gud og Hans sendebud, unntatt dem dere sluttet pakt med ved den hellige moske? Sa lenge de er redelige mot dere, sa vær redelige mot dem. Gud holder av de gudfryktige

[8] Men hvordan? Hvis de far overtaket, respekterer de verken band eller avtale! De snakker dere etter munnen, men er avvisende i sine hjerter! De fleste av dem er ugudelige

[9] De har byttet bort Guds ord for en ussel pris, og lagt hindringer pa hans vei! Ondt er sannelig det de gjør

[10] De respekterer verken band eller avtale med en troende. De gar sannelig over grensen

[11] Men hvis de omvender seg, forretter bønnen og betaler det rituelle bidrag, sa er de deres brødre i religionen. Vi klargjør ordet for folk som har kunnskap

[12] Men hvis de bryter sine eder etter avtaleinngaelsen og stikker deres religion i angrep, sa bekjemp vantroens ledere, for dem bestar ingen edsforpliktelser, sa de matte gi seg

[13] Skulle dere ikke bekjempe folk som brøt sine eder, og ønsket a fordrive Sendebudet, og det var de som begynte mot dere første gang? Er dere redde for dem? Gud er mer berettiget til at dere er redde for Ham, om dere er troende

[14] Bekjemp dem! Sa Gud kan straffe dem ved dere, og gjøre dem til skamme! Sa Han kan hjelpe dere mot dem, og gi helbredelse til de troendes bryst

[15] og fjerne all vrede fra deres hjerter. Gud vender seg i nade mot hvem Han vil. Gud vet, er vis

[16] Trodde dere vel at dere skulle bli latt i fred, nar Gud enna ikke vet hvem av dere som har kjempet, og ikke slutter vennskap med noen annen enn Gud, Hans sendebud og de troende

[17] Det passer seg ikke for avgudsdyrkere a ta seg av Guds moskeer sa lenge de personlig fremviser vantro. Disse er det hvis gjerninger er verdiløse. I Ilden skal de være og bli

[18] De alene skal ta seg av Guds moskeer som tror pa Gud og dommens dag, som forretter bønnen, betaler det rituelle bidrag og ikke frykter andre enn Gud. Disse vil kanskje finne rett vei

[19] Vil dere likestille ordning av vann til pilegrimene og betjening av den hellige moske med den som tror pa Gud og dommens dag og kjemper for Guds sak? For Gud er de ikke like! Gud rettleder ikke urettferdige

[20] De som har antatt troen, har utvandret og kjempet for Guds sak med liv og eiendom, de star høyere i rang hos Gud. Det er disse som vinner frem

[21] Herren bebuder dem Sin nade og Sitt velbehag! Dem venter paradisets haver med salighet som varer

[22] Der skal de være og bli. Sannelig, hos Gud finner en stor lønn

[23] Dere som tror, slutt dere ikke i avhengighet til deres fedre og brødre om de foretrekker vantro fremfor tro. De av dere som slutter seg til dem, handler urett

[24] Si: «Om deres fedre, sønner, brødre, hustruer, nærmeste slekt, eiendom dere har ervervet, handel som star pa spill, boliger dere er glad i, om dette er dere kjærere enn Gud og Hans sendebud og a kjempe for Hans sak, sa bare vent til Gud iverksetter sin beslutning! Gud rettleder ikke urettferdige folk.»

[25] Gud har bistatt dere pa mange valplasser. I Hunaynkampen, da dere var selvsikre pa grunn av deres antall, sa hjalp det dere ingenting. Landet i all sin utstrekning snørte seg sammen for dere, og dere vendte om til flukt

[26] Da senket Gud guddommelig nærvær og ro over Sitt sendebud og de troende. Og Han sendte hærskarer dere ikke sa, og refset vantro. Det er de vantros belønning

[27] Senere hen vender Gud seg i nade mot den Han vil. Gud er tilgivende, naderik

[28] Dere som tror, de vantro er en styggedom! De ma ikke komme nær den hellige moske etter dette deres ar! Om dere frykter magre tider, sa vil Gud gi dere det dere trenger av sin overflod, om Han vil det slik. Gud vet, er vis

[29] Bekjemp dem som ikke tror pa Gud og dommens dag, som ikke forbyr det Gud og Hans sendebud har erklært forbudt, og som ikke bekjenner sannhets religion av skriftfolkene, til de punger ut med tributt i ydmykhet

[30] Jødene sier: «Ezra er Guds sønn,» og de kristne sier: «Messias er Guds sønn.» Dette er faktisk det de sier, og de tar etter det som vantro før dem hevdet. Matte Gud ta dem fatt! Hvor de er forvridd

[31] De har tatt sine rabbier og munker til herrer utenom Gud, og Messias, Marias sønn! Men de ble palagt a tjene en Gud! Det er ingen gud unntatt Ham! Priset være Han, hevet over det de setter ved Hans side

[32] De vil blase ut Guds lys, men Gud vil fullbyrde Sitt lys, selv om det er de vantro imot

[33] Han er det som sendte Sitt sendebud med ledelse og sannhets religion, for a la den sta frem overfor all religion, selv om det er avgudsdyrkerne imot

[34] Dere som tror, mange rabbier og munker fortærer folks eiendom til ingenting, og skaper hindringer pa Guds vei. De som samler seg skatter av gull og sølv, og ikke bruker dem for Guds sak, for dem skal du bebude en smertelig straff

[35] den dag da skattene gjøres glødende i helvetes ild, og de brennemerkes med dem pa pannen, sidene og ryggen: «Dette er det dere har samlet til dere selv! Smak na det dere har samlet i lader!»

[36] Gud har satt manedenes antall til tolv i Guds bok den dag Han skapte himlene og jorden: Fire av dem er fredlyste, dette er rett religion, gjør ingen urett mot hverandre i dem. Men kjemp alle mot de vantro, sa som de alle kjemper mot dere, og vit at Gud er med de gudfryktige

[37] Tidsforskyvning ved en ekstra maned er et overmal av vantro, hvorved de vantro føres vill. Ett ar gjør de den ikke fredlyst, et annet ar fredlyst, for a fa samsvar med det antall som Gud har fredlyst, men slik profanerer de det Gud har fredlyst. Deres onde gjerninger synes prydelige for dem. Men Gud rettleder ikke vantro folk

[38] Dere som tror, hva er i veien med dere, nar det sies til dere: «Dra ut for Guds sak,» sa synker dere sammen. Er dere mer tilfreds med jordelivet enn det hinsidige? Men jordelivets gleder er bare smating i det hinsidige

[39] Om dere ikke drar ut, vil Han refse dere med en smertelig straff og bytte dere ut med et annet folk. Dere skader ikke Ham det minste. Gud har makt til alle ting

[40] Om dere ikke yter profeten hjelp, sa har Gud tidligere gitt ham hjelp, da de vantro fordrev ham, en av to, og han sa til sin følgesvenn, da de var i grotten: «Vær ikke bedrøvet! Gud er med oss.» Da senket Gud guddommelig nærvær og ro over ham og styrket ham med hærskarer dere ikke sa, og gjorde de vantros ord underlegent, mens Guds ord ble ovenpa. Gud er mektig, vis

[41] Dra ut, lette eller tunge, og gjør innsats for Guds sak med liv og eiendom! Dette er det beste for dere, om dere bare visste

[42] Hadde det dreiet seg om lettvunnen vinning og en kort ekspedisjon, sa ville de nok fulgt deg. Men avstanden forekom dem stor. Og de vil sverge ved Gud: «Hadde vi kunnet, ville vi dratt ut med dere.» De styrter seg i fortapelsen. Gud vet at de lyver

[43] Matte Gud unnskylde deg! Hvorfor gav du dem fritagelse før det ble klart for deg hvem som snakket sant, og du visste hvem som løy

[44] De som tror pa Gud og pa dommens dag, ber deg ikke om fritagelse for a satse liv og eiendom. Gud kjenner de gudfryktige

[45] Kun de ber om fritagelse som ikke tror pa Gud og pa dommens dag, hvis hjerter er fylt av tvil, sa de i sin tvil vakler hit og dit

[46] Om de hadde villet dra ut, ville de ha gjort forberedelser til det. Men Gud var imot at de skulle dra, sa han inngjød i dem slapphet, og det ble sagt: «Sitt hjemme sammen med hjemmesitterne!»

[47] Hadde de dratt ut med dere, ville de bare øket deres vanskeligheter, og drevet pa for a undergrave disiplinen. Blant dere er de som ville vært lutter øre overfor dem, men Gud kjenner illgjerningsmennene

[48] De har tidligere søkt a skape uro og har snudd om tingene for deg, inntil sannheten inntraff og Guds anordning ble klar, hvor meget det enn var dem imot

[49] Noen av dem sier: «Hold meg unnskyldt! Utsett meg ikke for fristelse.» Har de ikke allerede falt i fristelse? Sannelig, helvete vil omslutte de vantro

[50] Hvis noe godt overgar deg, plager det dem. Hvis ulykke rammer deg, sier de: «Vi har for lengst tatt vare forholdsregler.» Og de vender seg bort i skadefryd

[51] Si: «Intet overgar oss unntatt det Gud har bestemt for oss. Han er var beskytter, og pa Gud skal de troende forlate seg.»

[52] Si: «Forventer dere annet for oss enn en av de to gode ting (seier eller paradiset)? Vi derimot forventer for dere at Gud vil ramme dere med en refselse, direkte fra Ham eller gjennom oss. Sa bare vent! Vi venter sammen med dere.»

[53] Si: «Gi deres gave, villig eller motvillig, det vil ikke bli akseptert! Dere er ugudelige mennesker.»

[54] Det er kun dette som hindrer at deres gave blir mottatt, at de ikke tror pa Gud og Hans sendebud, viser latskap i bønnen, og gir sin gave med motvilje

[55] La deg ikke imponere av deres eiendom og barn! Gud ønsker bare a gi dem en prøvelse derved i det jordiske liv, sa de tar avskjed mens de er vantro

[56] De sverger ved Gud at de er av dere, men de er ikke av dere. De er fryktsomme folk

[57] Om de fant et tilfluktssted eller huler eller krypinn, sa ville de begi seg dit i hast

[58] Noen av dem kritiserer deg vedrørende almissegavene. Blir de tildelt noe av dem, er de vel fornøyd, hvis de intet far, blir de sinte

[59] Hadde de bare sagt seg fornøyde med det Gud og Hans sendebud gav dem, og sagt: «Gud er nok for oss! Gud vil gi oss av Sin godhet, likeledes Hans sendebud. Til Gud star var hu!»

[60] Almissegavene er for de fattige og trengende, for dem som arbeider med dem, for dem hvis hjerter skal forsones, til frikjøping av slaver og skyldnere, til fremme av Guds sak og til veifarende. Dette er Guds forskrift. Gud vet, er vis

[61] Noen av dem gjør profeten ondt ved a si: «Han er lutter øre for alt!» Si: «Han har øre for alt som er godt for dere. Han tror pa Gud og han har tro pa de troende. Han er en velsignelse for dem av dere som tror.» De som forulemper Guds sendebud, vil møte en smertelig straff

[62] De sverger fremfor dere ved Guds navn for a gjøre dere tilfredse, men Gud og Hans sendebud ser det rettere at de vil gjøre Ham tilfreds, om de er troende

[63] Vet de da ikke at den som trosser Gud og Hans sendebud, har helvetes ild i vente? Der skal han være og bli. Dette er den store fornedrelse

[64] Hyklerne frykter at en apenbaring om dem skal komme, som forteller dem det som bor i deres hjerter. Si: «Bare driv ap! Gud vil bringe frem det dere frykter!»

[65] Men om du spør dem, sa vil de si: «Det var bare tomt prat og spøk.» Si: «Var det Gud, Hans ord og Hans sendebud dere drev ap med?»

[66] Unnskyld dere ikke! Dere falt fra etter at dere antok troen. Om Vi unnskylder noen av dere, sa vil Vi straffe andre fordi de var syndere

[67] Hyklerne, menn og kvinner, er samme sort. De forordner det urette og forbyr det rette, og deres hender er lukkede. De har glemt Gud, og Han har glemt dem. Hyklerne er ugudelige mennesker

[68] Gud har lovet hyklerne, menn og kvinner, og de vantro, helvetes ild. Der skal de være og bli. Dette er passende for dem. Guds forbannelse hviler over dem, og de har en varig straff i vente

[69] Som de som var før dere. De var mektigere enn dere, hadde større eiendom og flere barn, og de nøt sin lodd. Dere nyter ogsa deres lodd, som de som var før dere nøt sin. Dere pludrer i tomt prat som de gjorde. Deres gjerninger er verdiløse i denne verden og den hinsidige. Disse er taperne

[70] Hadde de ikke fatt beretningen om dem som var før dem? Om Noas folk, og om Ad og Thamod, om Abrahams folk, folket i Midian og de sammenstyrtede byer? Deres sendebud kom til dem med klar beskjed, for Gud ville ikke gjøre dem urett. Men deres urett rammet dem selv

[71] De troende, menn og kvinner, har venners ansvar for hverandre. De forordner det rette og forbyr det urette. De forretter bønnen og betaler det rituelle bidrag. De adlyder Gud og Hans sendebud. Disse vil Gud vise nade! Gud er mektig, vis

[72] Gud har lovet de troende, menn og kvinner, paradisets haver, hvor bekker sildrer, og der skal de være og bli, herlige boliger i Edens haver. Og Guds velbehag, større enn alt. Dette er den store seier

[73] Hør, profet! Strid mot de vantro og hyklerne! Vær hard mot dem! Helvete blir deres herberge. Et sørgelig endelikt

[74] De sverger ved Gud at de intet har sagt, men sannelig har de sagt vantroens ord, og vist vantro, etter at de antok islam. De tok sikte pa noe de ikke kunne oppna, og mislikte det at Gud og Hans sendebud beriket dem av sin overflod. Hvis de omvender seg, vil det være til beste for dem. Hvis de vender seg bort, vil Gud ramme dem med en smertelig straff i denne verden og den hinsidige, og de vil ikke ha en venn eller hjelper pa jorden

[75] Det finnes de som lover Gud: «Hvis Han gir oss av Sin overflod, skal vi sannelig gi gode gaver og være rettskafne!»

[76] Men nar Han sa gir dem noe av Sin overflod, er de gjerrige med det og vender seg bort i avstandtagen

[77] Sa la Han hykleriet i deres hjerter frem til den dag de skal møte Ham. Dette fordi de sviktet Gud i det de hadde lovet Ham, og fordi de løy

[78] Visste de ikke at Gud kjenner deres hemmeligheter og overlegninger, at Gud kjenner vel til det skjulte

[79] De kritiserer de troende, som er villige nar det gjelder almissegavene, og de som kun har sin innsats a tilby, haner de. Matte Gud hane dem! De har en smertelig straff i vente

[80] Be om tilgivelse for dem eller la det være. Om du sa ber sytti ganger, Gud vil aldri tilgi dem. Dette fordi de fornekter Gud og Hans sendebud. Gud leder ikke ugudelige folk

[81] De som ble latt tilbake, gledet seg over a sitte igjen bak Guds sendebud. De hadde motvilje mot a satse liv og eiendom for Guds sak. De sa: «Dra ikke ut i heten!» Si: «Helvetes ild er hetere!» Om de bare kunne forsta

[82] La dem le lite og grate meget for det de har padratt seg

[83] Om Gud lar deg vende hjem til en flokk av dem, og de sa ber deg om a fa dra ut, sa si: «Dere skal aldri dra ut med meg, og aldri kjempe mot en fiende ved min side! Det passet dere a sitte hjemme første gang, sa bli bare sittende med dem som blir tilbake!»

[84] Forrett aldri bønn over noen av disse som er døde, og sta ikke ved hans grav. De fornektet Gud og Hans sendebud, og døde som ugudelige

[85] La deg ikke imponere av deres eiendom og barn. Gud vil bare gi dem prøvelse derved i denne verden, sa de tar avskjed mens de er vantro

[86] Og nar en apenbaring kommer: «Tro pa Gud, og strid ved Hans sendebuds side,» da ber de velstaende om fritagelse, og sier: «La oss bli hos hjemmesitterne.»

[87] De er fornøyde med a bli hos dem som blir tilbake. Deres hjerter er forseglet, sa de ingenting forstar

[88] Men Sendebudet, og de som tror sammen med ham, satser liv og eiendom. Disse har alt godt i vente. Disse vil det ga godt

[89] Gud har beredt for dem paradisets haver, hvor bekker sildrer. Her skal de være og bli. Dette er den store seier

[90] Ørkenaraberne kom med unnskyldninger og bad om fritagelse, og de som løy for Gud og Hans sendebud, ble sittende hjemme. En smertelig straff vil ramme de vantro blant dem

[91] Man kan intet bebreide svake og syke, og slike som intet har a bidra med, safremt de er lojale mot Gud og Hans sendebud. Man kan ikke kritisere dem som opptrer rett. Gud er tilgivende, naderik

[92] Og heller ikke de som kommer til deg for at du skal utruste dem, nar du ma si: «Jeg har ingenting a utruste dem,» – og som snur med tarer i øynene av sorg over at de intet kan satse

[93] Kritikk rammer bare dem som ber seg fritatt, skjønt de er rike. De er fornøyde med a være blant dem som blir tilbake. Gud har forseglet deres hjerter sa de intet forstar

[94] De vil komme med unnskyldninger nar dere kommer tilbake til dem. Si: «Kom ikke med unnskyldninger, vi tror dere ikke! Gud har latt oss fa vite hvordan det har seg med dere. Gud vil se hva dere gjør, og Hans sendebud likeledes. Sa vil dere bli sendt tilbake til Ham som kjenner det skjulte og det apenbare. Han vil la dere fa vite hva dere har gjort.»

[95] De vil besverge dere ved Gud nar dere vender tilbake til dem, at dere skal la dem være i fred. Sa la dem være i fred. De er en vederstyggelighet, og helvete vil bli deres herberge, for det de har padratt seg

[96] De vil besverge dere, at dere ma akseptere dem. Men om dere aksepterer dem, sa vil Gud aldri akseptere ugudelige folk

[97] Ørkenaraberne er de verste i vantro og hykleri, og de mest troendes til ikke a kjenne de lover som Gud har apenbart for Sitt sendebud. Gud vet, er vis

[98] Noen av ørkenaraberne anser det de yter for religionen som bøter, og venter bare pa at lykken skal snu seg for dere. For dem selv skal det bli en darlig vending! Gud hører, vet

[99] Men blant ørkenaraberne finnes ogsa slike som tror pa Gud og pa dommens dag, og som anser det de yter som en offerhandling for Guds asyn, som Sendebudets bønner. Ja, det er en offerhandling for dem, og Gud vil føre dem inn i Sin nade. Gud er tilgivende, naderik

[100] Foregangsmennene, de første av utvandrerne og hjelperne, og de som fulgte dem pa beste mate, med dem er Gud tilfreds, og de er tilfredse med Ham. Han har beredt for dem paradisets haver, hvor bekker sildrer. Der skal de være og bli. Det er den store seier

[101] Noen av ørkenaraberne omkring dere er hyklere, og noen av Medina-folket, helt hengitt i hykleri. Du kjenner dem ikke, men Vi vet om dem. Vi vil refse dem dobbelt opp, og sa vil de bli overgitt til den store straffen

[102] Det er andre som erkjenner sine synder. De har blandet sammen gode gjerninger og slette. Kanskje Gud vil vende seg mot dem i nade. Gud er tilgivende, naderik

[103] Palegg dem en gave, hvorved du kan rense dem og lutre dem. Fremsi bønn for dem. Dine bønner gir dem ro. Gud hører, vet

[104] Vet de da ikke at Gud mottar anger og omvendelse fra sine tjenere, og tar imot deres gaver, at Gud er den Tilgivende, den Naderike

[105] Si: «Virk! Og Gud vil se dere virke, og Hans sendebud, og de troende. Dere vil bli brakt tilbake til Ham som kjenner det skjulte og det apenbare, og Han vil la dere fa vite hva dere har gjort.»

[106] Og det er andre som er henvist til Guds avgjørelse, om Han vil straffe dem, eller vende seg mot dem i nade. Gud vet, er vis

[107] Og sa var det de som laget seg en egen moske, for skade, vantro og splittelse blant de troende, og som tilholdssted for dem som førte krig mot Gud og Hans sendebud. De vil sverge: «Vi hadde bare godt i sinne!» Men Gud bevitner at de i sannhet er løgnere

[108] Sta aldri frem i den. En moske som er grunnlagt pa gudsfrykt fra første dag, er det rettere at du star frem i. I den finnes folk som ønsker a rense deg. Gud liker dem som renser seg

[109] Hvem er vel best! Den som har grunnet sin bygning pa frykt for Gud og pa Hans velbehag, eller den som har satt sin bygning pa kanten av en undergravet sandbakke, som styrter ned med ham i helvetes ild? Gud leder ikke illgjerningsmenn

[110] Den bygningen de har bygget, vil ikke opphøre a skape tvil i deres hjerter før deres hjerter slites i stykker. Gud vet, er vis

[111] Gud har kjøpt de troendes liv og eiendom mot paradisets have. De kjemper for Guds sak, de feller eller felles. Dette er et bindende løfte for Ham, i loven, evangeliet og Koranen. Og hvem holder sin forpliktelse bedre enn Gud? Føl glede ved den handel dere har gjort! Det er den store seier

[112] De som omvender seg, som tjener og lovpriser, viser matehold, som bøyer seg og kaster seg ned i bønn, som forordner det rette og forbyr det urette, som overholder de grenser Gud har satt, forkynn for de troende et gledelig budskap

[113] Det passer seg ikke for profeten og de troende a be om tilgivelse for avgudsdyrkere, selv om det er nær slekt, etter at det er blitt klart for dem at de blir helvetes beboere

[114] Abraham bad kun om tilgivelse for sin far pa grunn av et løfte som han hadde gitt ham. Men da det ble klart for ham at han var Guds fiende, sa han seg løs fra ham. Abraham var medlidende, mild

[115] Gud sender ikke folk pa villstra etter a ha gitt dem ledelse, før Han har gjort det klart for dem hva de skal passe seg for. Gud vet om alle ting

[116] Gud tilhører herredømmet over himlene og jorden. Han gir liv og død. Dere har utenom Gud ingen venn eller hjelper

[117] Gud har vendt Seg i nade mot profeten, og mot utvandrerne og hjelperne som fulgte ham i trengselens time, etter at hjertene hos noen av dem var nær ved a svikte. Sa tilgav Han dem. Han er i sannhet mild og naderik mot dem

[118] Sa ogsa mot de tre som ble latt tilbake. Da landet i all sin utstrekning syntes dem trangt, og deres hjerter snørte seg sammen, og de mente at det var ingen redning fra Gud unntatt hos Gud, sa tilgav Han dem for at de skulle omvende seg. Gud er den Tilgivende, den Naderike

[119] Dere som tror! Vis gudsfrykt, og hold dere til de sannferdige

[120] Det passer seg ikke for Medinafolket eller ørkenaraberne omkring dem a bli tilbake nar Guds sendebud drar ut, og heller ikke a sette hensynet til seg selv fremfor ham. Dette fordi verken tørst, strabaser eller sult vil ramme dem for Guds sak, og heller ikke skal de ta skritt som opphisser de vantro, eller skades av en fiende uten at dette godskrives dem som fortjenstfull sak. Gud lar ikke deres lønn ga tapt som handler vel

[121] De far ingen utlegg, stort eller lite, ingen daler a krysse, uten at det godskrives dem, sa Gud kan belønne dem for deres beste handlinger

[122] De troende skal ikke dra av garde alle sammen. Men om en gruppe av hver avdeling drog av garde for a instrueres i religionen, sa de kan advare sitt folk nar de vender tilbake, sa de kan være pa vakt

[123] Dere som tror, bekjemp de vantro som bor i nærheten! La dem finne hardhet i dere! Vit at Gud er med de gudfryktige

[124] Nar en apenbaring kommer, er det noen som sier: «Hvem av dere har fatt sin tro øket av dette?» De som tror, har fatt sin tro øket, og de gleder seg

[125] Men de som har sykdom i sine hjerter, dem har den gitt øket styggedom i tillegg til deres styggedom, og de dør som vantro

[126] Ser de da ikke at de hvert ar blir satt pa prøve en gang eller to? Men de omvender seg ikke, og lar seg ikke formane

[127] Nar en apenbaring kommer, ser de pa hverandre: «Er det noen som ser oss?» Sa snur de seg bort. Gud har vendt deres hjerter bort, for de er folk som intet begriper

[128] Det er na kommet til dere et Sendebud fra deres egen krets. Det gjør ham ondt nar det gar galt med dere, han har omsorg for dere. Mot de troende viser han godhet og barmhjertighet

[129] Men vender de seg bort, sa si: «Gud er nok for meg. Det er ingen gud unntatt Ham! Pa Ham forlater jeg meg! Han er Herren over den store trone!»

[1] Dette er den vise skrifts ord

[2] Er det da en merkverdighet for folk at Vi har inspirert en mann fra deres krets: «Advar menneskene, og bebud for dem som tror at de har et sant fotfeste hos sin Herre.» De vantro sier: «Dette er tydeligvis en trollmann.»

[3] Deres Herre er Gud, Han som skapte himlene og jorden pa seks dager. Sa tok Han plass pa tronen for a ordne styringen. Ingen kan legge inn ord hos Ham, uten etter Hans godkjenning. Dette er Gud, deres Herre, sa tjen Ham! Vil dere da ikke la dere formane

[4] Til Ham skal dere alle vende tilbake. Dette er Guds sanne løfte. Han frembringer skapningen, sa gjør Han det pa ny, for a belønne rettferdig dem som tror og handler rettskaffent. De vantro har i vente kokende vann som drikke og en smertelig straff, fordi de var vantro

[5] Han er det som har latt solen skinne og manen lyse, og bestemt dens posisjoner for at dere skulle kjenne arenes antall og tidsregningen. Gud har skapt dette med alvor og hensikt for a klargjøre tegnene for folk som har kunnskap

[6] I nattens og dagens veksling, og i alt som Gud har skapt i himlene og pa jord, i dette er jærtegn for folk med gudsfrykt

[7] De som ikke ser frem til a møte Oss, og er fornøyd med jordelivet og finner seg til rette med det, og som ikke gir akt pa Vart ord

[8] de havner i Ilden for det de har padratt seg

[9] Men de som tror og handler rettskaffent, dem vil Herren lede for deres tros skyld. Fremfor dem vil bekker sildre i lykksalighetens haver

[10] Der vil de rope ut: «Ære være Deg, O Gud!» Og det er deres hilsen: «Fred!» Og til slutt: «Lovet være Gud, all verdens Herre!»

[11] Om Gud skulle paskynde ulykker for menneskene som de ber paskyndet goder, sa ville det være ute med dem. Men Vi lar dem som ikke ser frem til a møte Oss, rave blindt videre i sin oppsetsighet

[12] Nar ulykken rammer et menneske, sa pakaller han Oss, liggende, sittende, staende. Men tar Vi bort hans ulykke, sa gar han sin vei, som om han aldri hadde pakalt Oss for ulykken som rammet ham. Slik fortoner deres adferd seg prydelig for de lettsindige

[13] Vi har utslettet generasjoner før dere, da de handlet urett. Deres sendebud kom til dem med klar beskjed, men de ville ikke tro. Slik belønner vi syndige folk

[14] Sa gjorde Vi dere til deres etterfølgere i landet, slik at Vi kunne fa se hvordan dere ville handle

[15] Men nar Vart ord tydelig og klart oppleses for dem, sa sier de som ikke ser frem til a møte Oss: «Kom med en annen Koran enn denne, eller gjør forandring i den!» Si: «Det star ikke til meg a gjøre forandringer i den pa egen hand! Jeg retter meg bare etter det som er apenbart meg. Sannelig, jeg frykter en svær dags straff, om jeg skulle vise ulydighet mot Herren.»

[16] Si: «Om Gud hadde villet det slik, hadde jeg ikke forkynt den for dere, og Han ville ikke gjort dere kjent med den. Jeg har jo bodd en mannsalder blant dere før den kom. Skjønner dere da ingenting?»

[17] Hvem gjør større urett enn den som dikter opp løgn om Gud? Eller erklærer hans ord for løgn? Synderne vil det ikke ga godt

[18] Utenom Gud dyrker de slikt som verken skader eller gagner dem, og erklærer: «Disse taler var sak hos Gud!» Si: «Vil dere fortelle Gud noe Han ikke vet i himlene og pa jord?» Ære være Ham! Han er opphøyet over det de setter ved Hans side

[19] Menneskeheten utgjorde en gang ett (tros)samfunn. Sa ble de uenige. Hadde det ikke foreligget et ord fra Herren, sa ville deres uenighet vært opp- og avgjort

[20] De sier ogsa: «Hvorfor er ikke et jærtegn sendt ham fra hans Herre?» Si: «Det skjulte er Guds sak. Sa bare vent. Jeg venter sammen med dere!»

[21] Lar Vi menneskene smake barmhjertighet etter at trengsel har rammet dem, sa har de for seg renker mot Vart ord. Si: «Gud er raskere nar det gjelder renker! Vare utsendinger skriver ned det dere smir i hop.»

[22] Han er det som lar dere ferdes pa land og hav. Men nar dere er om bord pa skip som seiler av garde med folk i god vind, og de føler glede ved det, sa kommer storm, og bølgene reiser seg pa alle kanter sa de føler seg maktesløse. Da pakaller de Gud i religiøs oppriktighet overfor Ham! «Om Du redder oss fra dette, sa vil vi i sannhet vise takknemlighet!»

[23] Men nar Han sa har frelst dem, sa begynner de igjen sin voldsferd pa jorden pa urettmessig vis. «Dere mennesker, deres voldsferd slar tilbake pa dere selv! En kort nytelse i jordelivet, og sa vender dere tilbake til Oss. Og Vi skal fortelle dere hva dere bedrev.»

[24] Jordelivet kan sammenlignes med regn vi sender ned fra himmelen. Det gjennomtrenger jordens vekster som folk og fe lever av. Nar sa jorden har tatt pa sin fineste stas og er pyntet, og dens beboere tror de har alt i sin makt, sa utgar Vart bud over den, natt eller dag, og Vi gjør den til en stubbmark, som om den ikke var i trivsel dagen før. Slik forklarer Vi ordet for folk som tenker etter

[25] Gud kaller til fredens bolig, og det er i Hans hand a lede til den rette vei

[26] De som handler godt, har det beste i vente, og mer til. Verken støv eller fornedrelse skal formørke deres asyn. De er paradisets folk, og der skal de være og bli

[27] Men for dem som har padratt seg onde gjerninger, er belønningen et tilsvarende onde. Fornedrelse vil være over dem. De har ingen som kan beskytte dem mot Gud, det er som om deres asyn var dekket med stykker av nattmørket. Dette er Ildens folk, og der skal de være og bli

[28] Den dag Vi samler alle, vil Vi si til avgudsdyrkerne: «Kom pa plass, dere og deres medguder!» Sa skiller vi dem. Medgudene sier: «Det var ikke oss dere dyrket

[29] Gud rekker til som vitne mellom dere og oss. Vi var ikke klar over deres tilbedelse.»

[30] Der skal enhver fa erfare hva han har bak seg. De bringes tilbake til Gud, deres Herre, sannheten, og alt de diktet opp, forlater dem

[31] Si: «Hvem gir dere underhold fra himmel og jord? Hvem rader over hørsel og syn? Hvem frembringer liv av det døde, og dødt av liv? Hvem styrer alt?» De vil svare: «Gud!» Si: «Vil dere ikke da vise gudsfrykt

[32] Dette er Gud, deres Herre, sannheten! Hva er hinsides sannheten annet enn villfarelse? Hvordan kan dere være sa bortvendte?»

[33] Saledes fullbyrdes Herrens ord mot de ugudelige, fordi de ikke tror

[34] Si: «Finnes det blant deres medguder noen som først frembringer skapningen, og sa gjør det pa nytt?» Si: «Gud frembringer skapningen, og sa gjenskaper Han den! Hvordan kan dere være sa forvridde

[35] Si: «Finnes det blant deres medguder noen som leder til sannheten?» Si: «Gud leder til sannheten!» Er ikke den som leder til sannheten mer verdig til a følges enn den som ikke finner vei, med mindre han ledes? Hva er i veien med dere? Hvordan er det dere vurderer

[36] Folk flest følger bare formodninger, men formodninger er intet verdt overfor sannheten! Gud vet godt hva de gjør

[37] Denne Koran er ikke oppdiktet utenom Gud, men er en stadfestelse av det som forela før den, og en forklaring av skriften, herom hersker ingen tvil, fra all verdens Herre

[38] De kan si: «Han har oppdiktet den.» Si: «Sa bring en sure, som den, og bare pakall hva dere kan, utenom Gud, om dere taler sant!»

[39] Nei, de forkaster det hvis visdom de ikke har fatt tak i, og hvis utlegning enna ikke har nadd dem. Slik forkastet ogsa de som levde før dem. Men se hva enden ble for dem som handler ondt

[40] Noen av dem tror pa den, og noen tror ikke. Herren kjenner best ufredsstifterne

[41] Om de kaller deg for løgner, sa si: «Min gjerning er min, og deres gjerning deres! Dere har intet med hva jeg gjør, og jeg har intet med hva dere gjør.»

[42] Noen av dem lytter til deg. Men vil du fa døve til a høre, skjønt de intet oppfatter

[43] Og noen blant dem ser hen til deg. Men vil du vise en blind veien, skjønt han intet innser

[44] Gud gjør ikke menneskene den minste urett, men menneskene gjør urett som slar tilbake pa dem selv

[45] Den dag Han samler dem, er det som de bare har ventet en times tid, og de gjenkjenner hverandre. De har tapt som fornektet møtet med Gud, og ikke var pa rett vei

[46] Være seg at Vi lar deg se noe av det Vi har stilt dem i utsikt, eller at Vi kaller deg hjem, til Oss vender de tilbake. Gud er sa vitne for det de bedriver

[47] Hvert folk har sitt sendebud. Nar sa deres sendebud ankommer, blir alt avgjort i rettferdighet blant dem, og de lider ingen urett

[48] De sier: «Nar inntreffer dette som er lovet, om dere snakker sant?»

[49] Si: «Jeg kan ikke skade eller gagne meg selv, alt star i Guds hand. Hvert folk har sin tid. Nar deres tid kommer, kan de ikke utsette den en time, og heller ikke fremskynde den.»

[50] Si: «Hva mener dere om Hans straffedom kommer over dere natt eller dag? Hva vil vel synderne be paskyndet av slikt

[51] Nar den sa har inntruffet, er det da dere vil tro pa den?» – «Na: Dere vil jo ha den paskyndet?»

[52] Sa vil det bli sagt til dem som handlet ondt: «Smak straffen som varer! Kan dere vel lønnes for annet enn det dere har fortjent?»

[53] De forhører seg hos deg: «Er dette sant?» Si: «Ja, ved Herren, dette er sannhet? Og dere kan intet forpurre.»

[54] Om en urettferdig sjel eide alt pa jorden, ville han prøve a løskjøpe seg med det. De skjuler i seg angeren nar de ser straffen. Og det vil bli dømt blant dem med rettferd. De vil ikke lide urett

[55] Tilhører ikke alt i himlene og pa jord Gud? Er ikke Guds løfte sannhet? Men folk flest vet ingenting

[56] Han gir liv og død, og til Ham blir dere brakt tilbake

[57] Hør, dere mennesker! Det er kommet til dere en formaning fra Herren. Helbredelse for det som er i hjertene, og ledelse og nade for de troende

[58] Si: «Over Guds godhet og nade skal de glede seg. Det er bedre enn alt de samler i hop!»

[59] Si: «Hva mener dere om det Gud gir dere til underhold, noe gjør dere forbudt, noe tillatt?» Si: «Er det med Guds tillatelse, eller er det noe dere har padiktet Ham?»

[60] Og hva vil de som padikter Gud løgn, tenke pa oppstandelsens dag? Gud er full av godhet mot menneskene, men folk flest viser ikke takknemlighet

[61] Du befinner deg ikke i en situasjon, og fremfører ingen Koran, og dere gjør ingen forhandlinger, uten at Vi er vitner nar dere innlater dere pa det. Intet av et støvkorns vekt pa jorden eller i himmelen unngar Herren. Det er intet mindre eller større enn dette som ikke star i en klar Bok

[62] Sannelig, Guds venner, over dem skal ingen frykt hvile, ei heller sorg

[63] De som tror og viser gudsfrykt

[64] de far et godt budskap i jordelivet og det hinsidige. For Guds ord finnes ingen forandring. Dette er den store seier

[65] La ikke deres tale bedrøve deg. Makten tilhører Gud fullt ut, Han den Hørende, den Allvitende

[66] Er det ikke slik at alle i himlene og pa jord tilhører Gud? Hva følger vel de som pakaller medguder utenom Gud? De følger bare formodninger, og gjør bare antagelser

[67] Han er det som har skapt natten til hvile for dere, og dagen for a se. Sannelig, i dette er jærtegn for folk som hører

[68] De sier: «Gud har lagt seg til barn.» Ære være Ham, Han er selvtilstrekkelig, Ham tilhører alt i himlene og pa jord! Dere har ingen autorisasjon for dette! Vil dere pasta om Gud noe dere ikke vet

[69] Si: «De som padikter Gud løgn, dem vil det ikke ga godt.»

[70] En kort nytelse i jordelivet, sa gar ferden hjem til Oss. Og sa lar Vi dem smake den strenge straffen, fordi de var vantro

[71] Les opp for dem beretningen om Noa, da han sa til sitt folk: «Mitt folk, om mitt nærvær og min paminning om Guds tegn er tungt for dere, sa forlater jeg meg pa Gud. Ta en bestemmelse om dere og deres medguder, sa blir ikke lenger deres sak en plage for dere. La meg fa vite hva det blir til, og la meg ikke vente

[72] Om dere vender ryggen, sa har jeg ikke bedt om lønn. Min lønn er Guds sak. Jeg er palagt a være av dem som gir seg Gud i vold.»

[73] Men de kalte ham løgner. Sa reddet Vi ham og dem som var med ham i Arken, og lot dem overta (pa jorden). Og Vi druknet dem som forkastet Vart ord. Se, hva enden ble for dem som ble advart

[74] Senere, etter ham, sendte Vi sendebud til deres folk, og de kom til dem med klar beskjed. Men de kunne umulig tro pa det de tidligere hadde forkastet. Slik forsegler Vi deres hjerter som gar over grensen

[75] Sa, etter dem, sendte Vi Moses og Aron til Farao og hans rad med Vare tegn. Men de viste hovmod og var syndige folk

[76] Da sannheten fra Oss kom til dem, sa de: «Dette er apenbar trolldom!»

[77] Moses spurte: «Sier dere om sannheten nar den er kommet til dere: ’Er dette trolldom?’ Trollmenn gar det aldri godt.»

[78] De svarte: «Er du kommet for a vende oss bort fra vare fedres tradisjoner, sa dere kan overta makten i landet? Vi har ingen tiltro til dere.»

[79] Sa sa Farao: «Bring meg alle dyktige trollmenn!»

[80] Da trollmennene var kommet, sa Moses til dem: «Kast det dere har tenkt a kaste.»

[81] Da de hadde kastet, sa Moses: «Det dere er kommet med, er trolldom. Gud vil gjøre det til intet. Gud fremmer ikke nedbryteres arbeid

[82] Gud realiserer sannheten ved Sitt ord, selv om det er synderne imot

[83] Men ingen trodde Moses, unntatt hans folks barn, av frykt for Farao og hans rad, sa de skulle forfølge dem. Farao var pa toppen i landet og disponerte fritt

[84] Moses sa: «Mitt folk, om dere tror pa Gud, sa forlat dere pa Ham hvis dere har gitt dere Ham i vold.»

[85] De svarte: «Vi forlater oss pa Gud. Herre, gjør oss ikke til anstøt for dette urettferdige folk

[86] Redd oss ved Din nade fra de vantro.»

[87] Og Vi inspirerte Moses og hans bror: «Skaff deres folk hus i Egypten, og gjør deres bosetning til bønneretning, og forrett bønnen! Forkynn et godt budskap for de troende.»

[88] Moses sa: «Herre, Du har gitt Farao og hans rad prakt og rikdom i jordelivet, sa de fører folk bort fra Din vei. Herre, utvisk deres rikdom og forherd deres hjerter, sa de ikke tror før de star overfor den smertelige straffen!»

[89] Han sa: «Deres bønn er hørt. Hold rett kurs, og følg ikke deres vei som intet vet.»

[90] Vi drog med Israels barn gjennom havet. Farao og hans hær fulgte dem med vold og fiendskap i sinne, inntil han var i ferd med a drukne, og sa: «Jeg tror at det er ingen annen gud enn Ham, som Israels barn tror pa, og jeg gir meg Ham i vold.»

[91] «Na; men du viste ulydighet tidligere, og var av nedbryterne

[92] I dag skal Vi redde deg og din kropp, sa du kan være et jærtegn for dem som kommer etter deg. Dog, folk flest bryr seg ikke om Vare tegn!»

[93] Vi bosatte Israels barn i en god bosetning, og Vi forsynte dem med gode ting. Det var ingen uenighet blant dem før kunnskapen kom til dem. Men Herren vil treffe avgjørelse mellom dem pa oppstandelsens dag, i det de var uenige om

[94] Om du er i tvil om det som Vi har apenbart for deg, sa spør en som leser skriften fra før din tid. Sannheten er kommet til deg fra Herren, sa vær ikke tviler

[95] ei heller av dem som forkaster Guds ord, sa du blir en av taperne

[96] De, mot hvem Herrens ord realiseres, vil ikke tro

[97] selv om de mottok alle mulige jærtegn, før de star overfor den smertelige straff

[98] Hvorfor var det ingen by som antok troen og fikk nytte av sin tro, unntatt folket til Jonas? Da de antok troen, tok Vi bort fra dem den skammelige straffedom i jordelivet, og Vi lot dem nyte livet for en tid

[99] Om Herren hadde bestemt det slik, ville alle som en pa jorden vært troende. Vil da du tvinge menneskene, sa de blir troende

[100] Det er intet menneske gitt a tro, unntatt med Guds hjelp! Han rammer med avsky dem som ikke har forstaelse

[101] Si: «Se det som er i himlene og pa jorden!» Men verken jærtegn eller advarsler nytter for folk som ikke tror

[102] Kan de da vente annet enn slike dager som rammet de henfarne før dem

[103] Sa vil Vi redde Vare sendebud og de troende, idet det er en plikt for Oss a redde de troende

[104] Si: «Hør, folk: Om dere er i tvil om min religion: Jeg tilber ikke dem dere tilber utenom Gud! Men jeg tilber Gud, som vil ta dere til seg, og jeg er palagt a være troende

[105] Og: ’Vend ditt ansikt mot religionen som Gud-søker! Vær ikke avgudsdyrker

[106] Pakall ikke utenom Gud slik som verken nytter eller skader deg. Om du gjorde det, ville du visselig være av dem som handler ondt.’»

[107] Om Gud hjemsøker deg med trengsel, sa kan ingen fjerne den, unntatt Han. Om Han ønsker godt for deg, sa kan ingen stanse Hans godhet. Han lar den overga den Han vil av Sine tjenere. Han er den Ettergivende, den Naderike

[108] Si: «Hør, folk! Sannheten er kommet til dere fra Herren. Den som finner rett vei, finner rett vei til egen fordel. Den som farer vill, farer vill til egen skade. Jeg er ingen ombudsmann for dere!»

[109] Følg det som er apenbart deg, og vær standhaftig til Gud treffer avgjørelse. Han er den beste dommer

[1] En skrift, hvis ord er fastlagt og sa forklart, fra en som er vis, vel underrettet

[2] «Tjen ingen annen enn Gud!» Jeg bringer advarsler og et gledelig budskap til dere fra Ham

[3] at dere ma be Herren om tilgivelse og omvende dere til Ham. Sa vil Han gi dere deres behov i rikelig monn til den tid som er bestemt, enhver etter sin fortjeneste. Om dere vender dere bort, sa frykter jeg en svær dags straff for dere

[4] Tilbake til Gud gar ferden. Han makter alle ting

[5] De hyller inn sine bryst for a skjule seg for Ham. Men om de dekker seg med sine klær, vet Han vel om det de hemmeligholder, og det de bærer apent frem. Han vet hva som bor i hjertene

[6] Det er intet krek pa jorden unntatt at dets underhold paligger Gud. Han vet hvor det er og hvor det bor. Alt er klart foreskrevet

[7] Han er det som skapte himlene og jorden pa seks dager, mens Hans trone var over vannet, for at Han kunne prøve dere, hvem av dere som er best i gjerninger. Om du sier: «Dere vil bli gjenoppvekket etter døden,» sa vil nok de vantro si: «Dette er skjær magi!»

[8] Om Vi utsetter straffen for dem til en viss tid, sa sier de: «Hva holder den tilbake?» Sannelig, den dag den kommer, kan den ikke holdes borte fra dem, og det de drev ap med, vil ringe dem inn

[9] Om Vi viser mennesket en gunstbevisning og sa trekker den tilbake, sa er han fortvilet, utakknemlig

[10] Og gir Vi ham velstand etter at trengsel rammet ham, sa sier han: «Det onde har veket bort fra meg!» – glad og pralende

[11] Unntatt er de som viser standhaftighet og handler rettskaffent. De har i vente tilgivelse og stor lønn

[12] Kanskje lar du noe av det som er apenbart for deg ligge, og føler deg av den grunn beklemt i hjertet, fordi de sier: «Hvorfor er det ikke sendt ned til ham en skatt? Hvorfor er det ikke kommet en engel sammen med ham?» Men du er bare en advarer. Gud har hand om alle ting

[13] Eller de sier: «Han har diktet det opp!» Si: «Sa bring da ti likeverdige surer, oppdiktede, og pakall hva dere kan utenom Gud, om dere taler sant.»

[14] Hvis de ikke etterkommer dette overfor dere, sa vit at det som er apenbart, er med Guds visdom, og at det er ingen Gud uten Ham. Vil dere da ikke gi dere inn under Ham

[15] Dem, som begjærer jordelivet og dets prakt, vil Vi gi fullt mal for deres gjerninger her, og de vil ikke bli snytt pa vekten

[16] Disse er det som ikke har annet i vente i det hinsidige enn Ilden. Det de har prestert her er intet verdt, alt de har gjort er fafengt

[17] Hva med dem som holder seg til en klar beskjed fra Herren fremført av et vitne fra Ham, og før ham av Moseboken, som rettesnor og nade? Disse tror pa det! Og de av særgruppene som fornekter det, de vil ha Ilden som møtested. Vær ikke i tvil om dette! Det er sannheten fra Herren. Men folk flest er ikke troende

[18] Hvem er større i urett enn dem som dikter opp løgn om Gud? Disse vil bli fremstilt for Herren, og vitnene vil si: «Disse er det som løy mot Herren.» Guds forbannelse vil hvile over de urettferdige

[19] som legger hindringer pa Guds vei og prøver a gjøre den kroket, og som fornekter det hinsidige liv

[20] De kunne ikke forpurre noe pa jorden, og de har ingen som tar seg av deres sak, utenom Gud. Dobbelt straff kan de vente! Ikke kunne de høre, og ikke kunne de se

[21] Disse har kastet seg selv bort. Det de diktet opp har sveket dem

[22] Disse er uten tvil de største tapere i det hinsidige

[23] Men de som tror og handler rett, og er ydmyke overfor Herren, disse er paradisets folk. Der skal de være og bli

[24] Det er med de to grupper som med en blind og døv, og en som ser og hører. Kan de vel settes likt? Vil dere da ikke tenke etter

[25] Vi sendte Noa til sitt folk: «Jeg er en klar advarer for dere

[26] sa dere ikke skal tilbe noen annen enn Gud! Jeg frykter en smertelig dags straff for dere!»

[27] Radet i hans folk, som var vantro, sa: «Vi ser ikke annet enn at du er et vanlig menneske som oss. Vi ser ikke annet enn at bare folk fra vart laveste sjikt følger deg, uten ettertanke. Vi kan ikke se at dere har noe fortrinn fremfor oss. Nei, vi anser dere for a fare med løgn!»

[28] Noa svarte: «Hør, mitt folk! Hva mener dere? Hvis jeg holder meg til klar beskjed fra min Herre, og Han har sendt meg en nadegave som unngar deres blikk, skulle vi da patvinge dere dette mot deres vilje

[29] Mitt folk, jeg ber ikke om penger for dette. Min lønn er Guds sak. Men jeg viser ikke bort dem som tror! De vil møte sin Herre! Jeg anser dere sannelig for uvitende folk

[30] Mitt folk, hvem kan vel hjelpe meg overfor Gud, om jeg viste dem bort? Vil dere da ikke tenke etter

[31] Jeg sier ikke til dere at jeg disponerer Guds skatter, eller at jeg kjenner det skjulte. Og jeg sier ikke at jeg er en engel. Heller ikke sier jeg til dem som dere ser ned pa, at Gud vil aldri gi dem noe godt! Gud kjenner best det som bor i deres hjerter. Om jeg sa noe slikt, ville jeg handle urett!»

[32] De sa: «Noa, du krangler med oss i det vide og brede. Sa kom da med det du truer oss med, om du taler sant.»

[33] Han svarte: «Gud alene kan bringe dere det, om Han vil. Og dere kan ikke forpurre det

[34] Mine gode rad, om jeg prøvde a rade dere, ville ikke gagne dere, hvis Gud vil la dere fare vill. Han er deres Herre, og til Ham bringes dere tilbake.»

[35] Eller de kan si: «Han har oppdiktet det.» Si: «Om jeg har oppdiktet det, sa rammer synden meg selv. Men jeg er uskyldig i det dere beskylder meg for!»

[36] Noa ble inspirert dette: «Ingen av ditt folk vil komme til troen, unntatt de som allerede tror. Bli ikke fortvilet over det de gjør

[37] Lag Arken for Vare øyne, og etter Var inspirasjon, og snakk ikke til Meg om dem som gjør urett. De skal druknes!»

[38] Og han laget Arken. Hver gang folkets ledere gikk forbi, hanet de ham, og han svarte: «Om dere haner oss na, sa vil vi hane dere pa samme mate

[39] og dere vil fa vite hvem som rammes av en straff som gjør ham til skamme, og hvem som hjemsøkes av en varig straff.»

[40] Nar sa var beslutning ble iverksatt og vannet fløt over, sa Vi: «Ta om bord et par av alt, og din familie, unntatt den mot hvem ordet er utgatt, og dem som tror.» Men det var fa som trodde sammen med ham

[41] Noa sa: «Stig om bord! I Guds navn er ferd og landkjenning! Herren er tilgivende, naderik.»

[42] Og den drev rundt med dem i fjellhøye bølger, og Noa ropte til sin sønn som stod avsides: «Min sønn, kom om bord til oss! Bli ikke hos de vantro!»

[43] Men han svarte: «Jeg tar tilflukt til et fjell som kan beskytte meg mot vannet.» Da sa Noa: «Det er i dag intet som kan beskytte mot Guds bestemmelse, unntatt for dem Han viser nade.» Sa skilte en bølge mellom de to, og han ble blant dem som druknet

[44] Det lød: «Jord, oppsluk ditt vann! Himmel, hold inne!» Og vannet sank. Beslutningen var fullført, og Arken kom til ro pa fjellet al-Dsjudi. Og det lød: «Bort med de urettferdige!»

[45] Noa pakalte Herren, og sa: «Herre, min sønn er jo av min familie, og Ditt løfte er sannhet? Du er den viseste dommer.»

[46] Han sa: «Noa, han hører ikke til dine. Han star for en urett handling. Snakk ikke til meg om noe du ikke har greie pa. Jeg formaner deg, at du ikke ma bli en dare.»

[47] Sa sa Noa: «Herre, bevar meg fra a snakke til Deg om noe jeg ikke har greie pa! Om Du ikke tilgir meg og viser meg nade, er jeg blant taperne.»

[48] Det lød: «Noa, ga fra borde med Var fred og velsignelse over deg, og over de folk som hvis opphav er med deg. Det vil være folk som Vi lar utfolde seg, men sa vil en smertelig straff fra Oss gripe dem.»

[49] Dette er av fortellingene fra det skjulte som Vi apenbarer for deg. Verken du eller ditt folk kjente dem før dette. Sa vis standhaftighet. Det endelige utfall er til de gudfryktiges fordel

[50] Til folket Ad sendte Vi deres bror Hod, og han sa: «Hør, mitt folk, tjen Gud! Dere har ingen annen gud enn Ham! Dere bare dikter opp

[51] Mitt folk, jeg krever ingen lønn av dere for dette. Min lønn er Hans sak, som har skapt meg. Vil dere da ikke forsta

[52] Mitt folk, be Herren om tilgivelse og omvend dere til Ham, sa vil Han sende over dere rikelig regn fra oven, og legge styrke til deres styrke! Vend dere ikke bort som syndere!»

[53] De svarte: «Hør Hod, du har ikke brakt oss noe klart bevis, og vi kan ikke oppgi vare guder pa ditt ord. Vi tror deg ikke

[54] Vi har ikke annet a si enn at en av vare guder ma ha slatt deg med noe ondt.» Da svarte han: «Jeg tar Gud til vitne, og vær dere vitner at jeg intet har a gjøre med deres medguder utenom Ham

[55] Smi deres renker mot meg, alle sammen, og la meg ikke vente

[56] Jeg forlater meg pa Gud, min Herre og deres Herre! Det finnes ingen skapning som ikke Han holder i luggen. Herren holder rett kurs

[57] Om dere vender ryggen, sa har jeg overbrakt dere det jeg ble utsendt med. Herren kan sette et annet folk i deres sted. Dere kan ikke skade Ham det ringeste. Herren passer pa alt!»

[58] Da Var beslutning ble iverksatt, reddet Vi Hod og dem som trodde med ham ved Var nade. Vi reddet dem fra en slem straff

[59] Dette var folket Ad. De bestred Herrens ord, og adlød ikke Hans sendebud, men fulgte hver egenradig tyranns anvisninger

[60] De ble forfulgt av forbannelse i denne verden. Og pa oppstandelsens dag: «Ad har fornektet sin Herre! Bort med Ad, Hods folk!»

[61] Til folket Thamod sendte Vi deres bror Salih, og han sa: «Hør, mitt folk, tjen Gud! Dere har ingen annen gud enn Ham! Han har frembrakt dere av jorden og bosatt dere der! Be Ham om tilgivelse og omvend dere til Ham! Herren er nær, og hører bønn.»

[62] De svarte: «Hør, Salih, vi stilte forhapninger til deg før dette. Skal du na forby oss a tilbe det vare fedre tilbad? Vi huser sannelig stor tvil om det du kaller oss til!»

[63] Han sa: «Mitt folk, hva mener dere? Hvis jeg holder meg til en klar beskjed fra min Herre, og Han har sendt meg en nadegave, hvem kan vel gi meg hjelp mot Gud, om jeg viser Ham ulydighet? Dere kan bare gjøre vondt verre

[64] Mitt folk, dette er en kamelhoppe som tilhører Gud, som et tegn for dere. La den fritt beite pa Guds jord og gjør den intet ondt, ellers vil en overhengende straff ramme dere.»

[65] Men de lemlestet denne. Da sa Salih: «Nyt livet i deres hus i tre dager! Dette er ikke en uvederheftig trussel.»

[66] Da Var beslutning ble iverksatt, reddet Vi Salih og dem som trodde med ham ved en nade fra Oss fra ydmykelsen pa hin dag. Herren, Han er den Sterke, den Mektige

[67] Sa tok skrallet de urettferdige, og om morgenen la de utstrakte i sine hjem

[68] som om de aldri hadde levd der i beste velgaende. Thamod fornektet sin Herre: «Bort med Thamod!»

[69] Vare utsendinger kom til Abraham med et gledelig budskap, og de hilste: «Fred.» Han svarte: «Fred,» og var ikke sen med a bringe en stekt kalv

[70] Da han sa at de ikke forsynte seg, fikk han en fremmedfølelse og fryktfølelse overfor dem. Men de sa: «Frykt ikke, vi er sendt til Lots folk.»

[71] Hans hustru stod ogsa der, og hun lo. Sa bebudet vi henne Isak, og deretter Jakob

[72] Da sa hun: «Trøste meg, skal jeg føde barn nar jeg er en gammel kone, og denne mannen min er en olding? Dette var sannelig en merkelig ting.»

[73] De svarte: «Finner du Guds beslutning merkelig? Guds nade og Hans velsignelse er over dere, folk i dette hus! Ham tilkommer pris og ære.»

[74] Da skrekken forlot Abraham, og han fikk del i det gledelige budskap, begynte han a diskutere med oss om Lots folk

[75] Abraham var mild, medfølende og botferdig

[76] «Abraham, bry deg ikke med dette! Herrens beslutning foreligger, og det vil overga dem en straff som ikke kan avvendes.»

[77] Da Vare utsendinger kom til Lot, følte han seg bekymret og hjelpeløs pa deres vegne, og sa: «Dette er en hard dag.»

[78] Folket kom strømmende til, og de hadde tidligere forøvet ondt. Han sa: «Mitt folk, se her er mine døtre! De er mer passende for dere! Vis gudsfrykt, bring ikke skam over meg nar det gjelder mine gjester! Finnes det da ikke en rettsindig mann blant dere?»

[79] De svarte: «Du vet godt at vi ikke har noen rett til dine døtre. Du vet godt hva vi er ute etter!»

[80] Da sa han: «Om jeg bare hadde hatt makt a sette opp mot dere, eller kunne ta tilflukt til et fast støttepunkt.»

[81] Utsendingene sa: «Hør, Lot, vi er Herrens utsendinger. De vil aldri fa tak i deg, sa dra du og dine i en nattestund. Ingen av dere ma snu seg tilbake, unntatt din hustru! Hun vil bli rammet av det som overgar de andre. Tiden for dem er morgenstunden. Er ikke morgenstunden nær?»

[82] Da Var beslutning ble iverksatt, snudde Vi opp ned pa byen, og lot teglstein med Herrens merke

[83] regne over dem, lag etter lag. – Dette er ikke fjernt fra de urettferdige

[84] Til folket i Midian sendte Vi deres bror Shoaib, og han sa: «Hør, mitt folk, tjen Gud! Dere har ingen annen gud enn Ham! Snyt ikke pa mal og vekt! Jeg ser dere lever i velferd og velstand, men jeg frykter at en altomfattende dags straff vil komme over dere

[85] Mitt folk, gi mal og vekt pa rett mate! Snyt ikke folk pa det de har! Gjør ikke urett i landet, som ufredsstiftere

[86] Det som beror hos Gud er bedre for dere, om dere er troende! Men jeg er ingen vokter for dere.»

[87] De svarte: «Hør, Shoaib, krever din bønn av deg at vi skal oppgi det vare fedre har tilbedt, eller slutte a gjøre hva vi vil med var eiendom? Du er da visselig mild og rettsindig!»

[88] Da sa han: «Hør, mitt folk! Hva mener dere? Hvis jeg holder meg til klar beskjed fra min Herre, og Han har gitt meg alt jeg trenger? Jeg vil ikke skape strid ved det jeg har forbudt dere! Jeg vil bare sette tingene pa plass, sa langt jeg kan. Om jeg lykkes, star i Guds hand. Pa Ham forlater jeg meg, og til Ham vender jeg meg i bot

[89] Hør, mitt folk! Matte ikke bruddet med meg føre dere i synd, sa noe tilsvarende vil ramme dere som rammet Noas folk, Hods folk, eller Salihs folk, og Lots folk er ikke fjernt fra dere

[90] Be Herren om tilgivelse, og omvend dere til Ham! Herren er naderik, fylt av kjærlighet.»

[91] De svarte: «Hør, Shoaib, vi skjønner ikke meget av det du sier. Men vi mener na at du er maktesløs blant oss. Hadde det ikke vært for din slekt, ville vi sannelig steinjage deg. Du har ingen maktstilling overfor oss.»

[92] Han sa: «Hør, mitt folk! Har vel min slekt en større maktstilling overfor dere enn Gud, at dere apent kan vende Ham ryggen? Herren har alt dere gjør under kontroll

[93] Mitt folk, gjør som dere kan. Jeg gjør likeledes. Dere vil snart fa vite hvem straffen overgar som gjør ham til skamme, og hvem som farer med løgn. Vær pa utkikk: Jeg er ogsa pa utkikk.»

[94] Da Var beslutning ble iverksatt, reddet Vi Shoaib og dem som trodde med ham ved Var nade, og skrallet tok de urettferdige. Om morgenen la de utstrakt i sine hjem

[95] som om de aldri hadde levd der i beste velgaende. «Bort med Midian!» som det før ble sagt «Bort med Thamod!»

[96] Og Vi sendte Moses med Vare tegn og en klar fullmakt

[97] til Farao og hans rad. De fulgte Faraos bud. Men Faraos bud var ikke rettsindig

[98] Han vil ga foran sitt folk pa oppstandelsens dag og føre dem ned i Ilden. Hvilket sørgelig rastested a bli ført til

[99] De ble fulgt av en forbannelse her i verden, sa ogsa pa oppstandelsens dag. Hvilken sørgelig gave a fa

[100] Dette er historiene om byene, som vi forteller deg. Noen star, noen er som stubbmark

[101] Vi har ikke gjort dem urett, men deres egen urett har slatt tilbake pa dem selv. Deres guder som de pakalte utenom Gud, kunne intet gjøre for dem da Herrens beslutning ble iverksatt, men øket bare ødeleggelsen for dem

[102] Slik er Herrens grep nar Han tar fatt byen som handler urett. Hans grep er smertelig, hardt

[103] Heri er et tegn for dem som frykter straffen i det hinsidige. Det er den dag hvortil menneskene samles. Det er den dag som ma overværes

[104] Vi utsetter den bare til fastsatt tid

[105] Den dag dette kommer, kan ingen tale uten Hans tillatelse. Noen er ulykkelige, andre lykkelige

[106] De ulykkelige havner i Ilden. I den er sukk og stønn deres lodd

[107] og her skal de være og bli, sa lenge himlene og jorden bestar, dog slik Herren vil. Herren gjør hva Han vil

[108] De som er lykkelige, gar til paradiset, og her skal de være og bli, sa lenge himlene og jorden bestar, dog slik Herren vil, som en gave uten ende

[109] Sa vær ikke i tvil om det disse mennesker tilber. De tilber bare slik deres fedre tilbad før dem. Vi vil gi dem den andel de tilkommer fullt ut, uten avkortning

[110] Vi gav jo Moses skriften, men sa ble de uenige om den. Hadde det ikke vært for et ord fra Herren som forela, sa ville det blitt opp og avgjort mellom dem. De er i stor tvil om den

[111] Sannelig, alle vil Herren gi full lønn for deres gjerninger. Han er vel kjent med det de gjør

[112] Sa hold rett kurs, slik du er palagt, og de som har omvendt seg sammen med deg. Vær ikke oppsetsige! Han ser vel det dere gjør

[113] Støtt dere ikke pa dem som handler urett, slik at Ilden tar dere. Dere har ingen venner unntatt Gud, og dere finner ingen hjelp

[114] Forrett bønnen ved dagens ytterpunkter og i de nære nattetimer. De gode gjerninger fordriver de onde. Dette er en paminnelse for dem som viser omtanke

[115] Vis standhaftighet! Gud lar ikke deres lønn ga tapt som handler vel

[116] Hvorfor var det ikke blant slektene før dere en liten rest av dem som satte seg imot forfall og ufred pa jorden, unntatt noen fa av dem, og de var av dem Vi reddet, mens de urettferdige pleiet det vellevnet som var blitt dem til del, og var syndere

[117] Herren vil nok ikke ødelegge byene pa urett vis, mens folket handler rett

[118] Om Herren hadde villet, kunne Han gjort menneskeheten til ett (tros)samfunn. Men de fortsetter a strides

[119] unntatt de som Herren viser nade. Til dette har Han skapt dem, og Herrens ord fullbyrdes: «Jeg vil visselig fylle helvete med dsjinner og mennesker hulter til bulter.»

[120] Alt Vi forteller deg fra sendebudenes historie er for a styrke ditt hjerte. Heri kommer sannheten til deg, og oppbyggelse og formaning til de troende

[121] Si til dem som ikke tror: «Gjør som dere kan, vi gjør likeledes

[122] Bare vent! Vi venter ogsa!»

[123] Guds er himlenes og jordens mysterium. Til Ham føres alt tilbake. Tjen Ham, og forlat deg pa Ham! Herren er ikke likegyldig med det dere gjør

[1] Dette er den klare skriftens ord

[2] Vi har apenbart den som en arabisk Koran, sa dere ma forsta

[3] Vi forteller deg den vakreste fortelling nar Vi na apenbarer denne del av Koranen, selv om du tidligere var likegyldig

[4] En gang sa Josef til sin far: «Far, jeg sa elleve stjerner samt solen og manen, jeg sa dem kaste seg ned foran meg.»

[5] Han svarte: «Hør, min sønn, fortell ikke ditt drømmesyn til dine brødre, ellers smir de renker mot deg. Satan er menneskets klare fiende

[6] Slik vil Herren utvelge deg og lære deg a tyde hendingene, og fullbyrde Sin nade mot deg og Jakobs slekt, som Han tidligere fullbyrdet den mot dine fedre, Abraham og Isak. Herren vet, er vis!»

[7] Josef og hans brødre var jærtegn for dem som stiller spørsmal

[8] De sa: «Josef og hans bror er sannelig kjærere for var far enn vi, enda vi er mange. Var far er klart pa villspor

[9] Drep Josef, eller forjag ham til fremmed land. Sa vil dere fa all plass alene for deres fars asyn og kan leve som rettskafne folk nar han er borte.»

[10] En av dem sa: «Ikke drep Josef, men kast ham i brønnens dyp. Sa vil en eller annen karavane plukke ham opp, om dere gjør slik.»

[11] Sa sa de: «Hva er det med deg, far, at du ikke stoler pa oss nar det gjelder Josef? Vi ønsker ham bare godt

[12] Send ham med oss i morgen, sa han kan more seg og leke. Vi skal passe pa ham!»

[13] Han svarte: «Det bekymrer meg at dere skal dra av garde med ham, jeg er redd for at sjakalen kan spise ham mens dere er uoppmerksomme.»

[14] De sa: «Om sjakalen spiser ham nar vi er sa mange, da er vi sannelig tapere!»

[15] Da de sa hadde tatt ham med og var blitt enige om a kaste ham i brønnens dyp, apenbarte Vi ham: «Du vil minne dem om denne deres dad nar de ingenting aner.»

[16] Om kvelden kom de gratende til sin far og sa

[17] «Far, vi gikk bort for a løpe om kapp og lot Josef bli igjen ved tingene vare. Og sa spiste sjakalen ham. Men du tror oss vel ikke selv om vi snakker sant.»

[18] De brakte falskt blod pa hans skjorte. Han sa: «Nei, dette er noe dere selv har funnet pa. Na trengs talmod og standhaftighet! Gud alene kan pakalles om hjelp mot det dere forteller.»

[19] Sa kom en karavane, og de sendte ut en mann, en vannhenter. Han kastet ned bøtten og ropte: «Dette var hell! Her er en ung gutt!» Og de skjulte ham som handelsvare. Men Gud visste hva de gjorde

[20] De solgte ham for en ussel pris, noen fa dinarer, sa her viste de matehold

[21] Mannen som kjøpte ham var fra Egypt, og sa til sin hustru: «Ta vel imot ham! Kanskje han kan være oss til nytte, eller at vi kan adoptere ham.» Slik gav Vi Josef fotfeste i landet, sa Vi kunne lære ham a tyde hendingene. Gud mestret sin sak. Men folk flest forstar ingenting

[22] Da han nadde moden alder, gav Vi ham innsikt og visdom. Slik lønner Vi dem som gjør godt

[23] Na ville hun, som han var i huset hos, forføre ham, stengte dørene og sa: «Kom igjen!» Han svarte: «Gud være min tilflukt! Han er min Herre, og Han har gitt meg et godt sted a være. Urettferdige gar det ikke godt!»

[24] Hun hadde lyst pa ham, og han hadde lyst pa henne. Sa hvis han na ikke hadde sett et avgjørende tegn fra Herren! Dette, sa Vi kunne vende bort fra ham ondskap og skjensel. Han var av Vare oppriktige tjenere

[25] De løp om kapp til døren, og hun rev i stykker skjorten hans bak. I døren møtte de husets herre, og hun sa: «Hvilken lønn fortjener vel den som har onde hensikter overfor din kone, annet enn at han fengsles eller far en smertefull straff?»

[26] Josef sa: «Det var hun som ville forføre meg.» En i hennes husholdning uttalte seg: «Hvis skjorten hans er revet foran, sa taler hun sant, og han lyver

[27] Hvis skjorten hans er revet bak, sa lyver hun, og han er sannferdig.»

[28] Da han na sa at skjorten var revet bak, sa han: «Dette hører til deres kvinnerenker. Sannelig, deres renker er uhyrlige

[29] Josef, snu deg vekk fra dette! Og du, be om tilgivelse for din synd! Du har begatt et feiltrinn.»

[30] Kvinnene i byen sa: «Stormannens hustru prøver a forføre sin unge tjener. Han har gjennomtrengt henne med kjærlighet. Vi anser henne klart a være pa gale veier.»

[31] Da hun fikk høre om deres sladder, sendte hun invitasjon til dem og satte frem appelsiner med en kniv til hver. Sa ropte hun: «Kom ut til dem!» Da de fikk se ham, ropte de ende over seg og skar seg i fingrene: «Bevare oss vel, dette er da ikke et menneske, men en herlig engel!»

[32] Da sa hun: «Her ser dere ham som dere lastet meg for! Ja, jeg prøvde a forføre ham, men han stod imot. Men hvis han ikke gjør det jeg beordrer ham til, sa skal han sannelig i fengsel og være blant de elendige.»

[33] Men Josef sa: «Herre, fengselet er meg kjærere enn det de kaller meg til. Men hvis Du ikke vender deres renker bort fra meg, kan jeg fa lyst til a innlate meg med dem, og bli en dare.»

[34] Og Herren bønnhørte ham og vendte deres renker bort fra ham, Han den Hørende, den Allmektige

[35] Derpa fant de for godt, etter at de hadde sett jærtegnene, a fengsle ham inntil videre

[36] Sammen med ham kom to unge menn i fengselet. En av dem sa: «Jeg drømte at jeg presset vindruer,» og den andre sa: «Jeg drømte at jeg bar brød pa hodet som fuglene spiste av. Fortell oss hva det betyr. Vi ser at du er en snill mann.»

[37] Han svarte: «Før dere far et maltid mat a spise, skal jeg ha fortalt dere betydningen, før dette skjer. Dette er av det som Herren har lært meg. Jeg har forlatt deres religion som ikke tror pa Gud, og som fornekter det hinsidige

[38] Jeg følger mine fedres tro. Abrahams, Isaks og Jakobs. Vi er ikke slik at vi gir Gud medguder. Dette er en Guds velgjerning mot oss og mot menneskeheten, men folk flest viser ikke takknemlighet

[39] Hør, mine fengselsfeller, er flere adskilte guder mer verdt enn Gud, den Ene, den Allmektige

[40] Det dere tilber utenom Ham er bare navn, som dere og deres fedre har oppfunnet. Gud har ikke gitt noen autorisasjon for dem. Avgjørelsen tilligger Gud alene. Han har bestemt at dere skal tilbe Ham alene. Dette er religionen som star fast. Men folk flest vet ikke

[41] Mine fengselsfeller, hva angar den ene av dere, sa skal han fa skjenke vin for sin herre. Men hva den annen angar, sa skal han bli korsfestet, og fuglene vil spise av hans hode. Den saken dere ber om beskjed om er avgjort.»

[42] Og han sa til den av de to som han mente skulle berge seg: «Nevn meg for din herre.» Men Satan fikk ham til a glemme a paminne sin herre, sa han forble i fengselet i arevis

[43] Kongen sa: «Jeg sa i drømme syv fete kyr som syv magre at opp, og syv grønne aks og syv tørre. Dere radsmedlemmer, gi meg beskjed om mitt syn, om dere kan forklare drømmer.»

[44] «Et virvar av drømmer,» sa de. «Vi kjenner ikke til drømmetydning.»

[45] Den av de to som hadde kommet fri, sa han etter a ha tenkt seg om en stund: «Jeg skal fortelle dere dets betydning. Send meg av garde!»

[46] «Josef, du sannferdige mann, gi oss beskjed om syv fete kyr som syv magre at opp, og syv grønne aks og syv tørre, sa jeg kan vende tilbake til folkene slik at de forstar.»

[47] Josef svarte: «Dere skal sa i syv ar som vanlig. Det dere høster skal dere la bli i aksene, unntatt litt som dere spiser

[48] Sa vil det komme syv harde ar som vil sluke alt dere har lagt til side for dem, unntatt litt som dere har pa lager

[49] Men sa, etter dette, kommer et ar hvor menneskene unnsettes med regn, og i dette skal de presse vindruer.»

[50] Kongen sa: «Før ham til meg.» Da sa budbringeren kom til Josef, sa han: «Ga tilbake til din herre og spør ham hvordan det hadde seg med kvinnene som skar seg i fingrene! Min Herre kjenner deres renker.»

[51] Og kongen spurte: «Hvordan var det med dere den gangen dere ville forføre Josef?» De svarte: «Bevare oss vel! Vi vet ikke noe galt om ham.» Stormannens hustru sa: «Sannheten er kommet for dagen. Jeg ville forføre ham. Han snakket sant.»

[52] «Dette, sa han skal vite at jeg ikke øver svik i det skjulte, og at Gud ikke lar de svikefulles renker føre frem

[53] Men jeg frikjenner ikke meg selv. Naturen tilskynder til det som ondt er, med mindre Herren forbarmer seg. Herren er tilgivende, naderik.»

[54] Kongen sa: «Før ham til meg! Jeg vil knytte ham til meg personlig.» Da han hadde snakket med ham, sa han: «I dag er du en mektig og betrodd mann hos oss.»

[55] Josef svarte: «Sett meg over landets lagere. Jeg er papasselig og forstandig.»

[56] Slik gav Vi Josef fotfeste i landet, sa han kunne sla seg ned hvor han ville. Vi lar Var nade overga hvem Vi vil, og Vi lar ikke deres lønn ga tapt som handler vel

[57] Men lønnen i det hinsidige liv er visselig bedre for dem som tror og viser gudsfrykt

[58] Sa kom Josefs brødre, og tradte inn til ham. Han kjente dem, mens han var fremmed for dem

[59] Da han hadde rustet dem ut med deres forsyninger, sa han: «Ta med til meg deres bror fra deres far. Ser dere ikke at jeg gir fullt mal og er den beste vert

[60] Men om dere ikke tar ham med til meg, blir dere ikke tilmalt mer hos meg, og dere far ikke komme i min nærhet.»

[61] De svarte: «Vi skal forsøke a overtale hans far, og vi skal nok greie det.»

[62] Josef sa til sine tjenere: «Legg deres byttevarer tilbake i deres oppakning, sa de ma kjenne dem igjen nar de kommer hjem til sine, og kanskje komme igjen.»

[63] Da de kom hjem til sin far, sa de: «De nekter a male ut mer til oss. Men send med oss var bror, sa far vi tilmalt korn. Vi skal passe pa ham!»

[64] Han svarte: «Kan jeg betro dere ham annerledes enn jeg betrodde dere hans bror før dette? Men Gud er den beste vokter, og den barmhjertigste av alle.»

[65] Da de apnet oppakningen, fant de sine byttevarer som var gitt dem tilbake. Og de sa: «Far, hva mer kan vi ønske! Vi har fatt igjen byttevarene vare! Vi skal skaffe forsyninger til vare folk og passe pa var bror og fa en kamellast i tillegg! Det er et lettjent kornmal!»

[66] Faren svarte: «Jeg sender ham ikke med dere før dere lover meg ved Gud a bringe ham tilbake til meg, med mindre dere ikke har noen utvei!» Da de hadde avgitt sitt løfte, fortsatte han: «Gud innestar for det vi har uttalt.»

[67] Og videre: «Mine sønner, dra ikke inn gjennom en port, men benytt forskjellige porter. Men jeg kan ikke hjelpe dere mot Gud. Avgjørelsen tilligger Gud alene, og jeg forlater meg pa Ham. Matte alle fortrøstningssøkende forlate seg pa Ham!»

[68] Da de na hadde dratt inn slik som deres far hadde palagt dem, skjønt dette kunne ikke hjelpe dem mot Gud, men det var et dyptfølt ønske hos Jakob som han oppfylte. Han var fylt av visdom, ut fra det vi hadde lært ham. Men folk flest vet ingenting

[69] Da de tradte inn foran Josef, tok han sin bror til seg og sa: «Jeg er din bror! Vær ikke fortvilet over det de har gjort!»

[70] Da han hadde gitt dem deres forsyninger, la han et drikkebeger i sin brors bagasje. Derpa ropte en herold: «Dere i karavanen, dere er tyver!»

[71] De vendte seg om mot dem og sa: «Hva er det dere savner?»

[72] Og de svarte: «Vi savner kongens beger! Den som fremskaffer det, far en kamellast! Det garanterer jeg.»

[73] Brødrene sa: «Ved Gud, dere vet godt at vi ikke kom for a lage ufred i landet. Vi er ikke tyver!»

[74] De spurte: «Og hva blir straffen, om dere lyver?»

[75] Brødrene sa: «Straffen bør være, at den i hvis bagasje begeret finnes, med sin person dekker straffen. Slik lønner vi illgjerningsmenn.»

[76] Han lot søkingen begynne i deres sekker før sin yngste brors sekk. Og han trakk det frem fra brorens sekk. Slik ordnet Vi det til for Josef. Men ifølge kongens religion kunne han ikke ta sin bror til eie, med mindre Gud hadde villet det slik. Vi hever hvem Vi vil i rang. Og over alle vitende star den Allvitende

[77] Da sa brødrene: «Har han stjalet, sa har hans bror stjalet før.» Josef gjemte ordene i sitt hjerte, men han viste ingenting overfor dem. Han sa: «Dere er ille stilt! Gud kjenner godt det dere sikter til.»

[78] Sa sa brødrene: «Mektige herre, han har en far som er gammel og gra. Ta en av oss istedenfor ham. Vi ser at du er en snill mann

[79] Josef svarte: «Gud bevare, at vi skulle ta en annen enn den vi har funnet var gjenstand hos! I sa fall ville vi være illgjerningsmenn.»

[80] Da de gav opp Josef, trakk de seg tilbake for a radsla, og den eldste sa: «Vet dere ikke at var far avkrevet dere et løfte ved Gud, og tidligere sviktet dere nar det gjaldt Josef. Jeg drar ikke fra dette land før min far gir meg tillatelse, eller Gud avgjør saken for meg. Han er den beste til a avgjøre

[81] Dra dere tilbake til far, og si: ’Far, din sønn har stjalet! Vi pastar bare det vi vet. Vi kunne ikke overvake det skjulte

[82] Forespør i byen hvor vi bodde, og i karavanen som vi kom med, vi snakker sant!’»

[83] Jakob svarte: «Nei, dette er noe dere selv har funnet pa! Her trengs talmod og standhaftighet. Kanskje Gud vil bringe dem til meg, alle sammen. Han er den Allvitende, den Vise.»

[84] Sa snudde han seg bort fra dem og utbrøt: «A, hvor jeg sørger over Josef!» Og sorgens tarer blindet hans øyne. Han var helt overveldet

[85] Da sa brødrene: «Ved Gud, du slutter ikke a snakke om Josef, før du tæres bort eller gar til grunne.»

[86] Han svarte: «Jeg klager bare min sorg og bedrøvelse for Gud. Og jeg vet fra Gud hva dere ikke vet

[87] Mine sønner, dra ut og ettersøk Josef og hans bror. Fortvil ikke nar det gjelder Guds trøst! Fortvile nar det gjelder Guds trøst gjør bare vantro.»

[88] Da de sa tradte inn til Josef, sa de: «Mektige herre, vi og var slekt er slatt av nød! Vi kommer med byttevarer av mindre verdi, men gi oss fullt mal og vis godgjørenhet. Gud belønner dem som viser godgjørenhet.»

[89] Da sa han: «Er dere klar over hva dere gjorde mot Josef og hans bror da dere levde i darskap?»

[90] De utbrøt: «Er du virkelig Josef?» «Jeg er Josef,» svarte han: «Og dette er min bror. Gud har vært oss nadig! Den som viser gudsfrykt og standhaftighet, sannelig, Gud lar ikke deres lønn ga tapt, som handler vel.»

[91] De sa: «Ved Gud, Gud har sannelig utmerket deg fremfor oss! Vi var i sannhet syndere.»

[92] Han svarte: «Ingen bebreidelser over dere i dag! Gud vil tilgi dere. Han er den største i barmhjertighet

[93] Ga na, og ta med denne skjorten min. Kast den over min fars ansikt, sa blir han seende. Bring sa til meg hele deres familie

[94] Den gang da karavanen drog av garde, sa faren: «Jeg synes faktisk jeg kjenner kroppslukten til Josef, selv om dere holder meg for alderdomssløv.»

[95] Og de svarte: «Ved Gud! Du er fortsatt i din gamle villfarelse.»

[96] Men da na budet med de gode nyheter kom, og la Josefs skjorte over hans ansikt, ble han igjen seende. Og han utbrøt: «Sa jeg ikke til dere at jeg vet fra Gud ting dere ikke kjenner til!»

[97] De svarte: «Far, be om tilgivelse for vare synder! Vi har i sannhet syndet.»

[98] Faren sa: «Jeg vil be om tilgivelse for dere hos Herren. Han er den Ettergivende, den Naderike.»

[99] Da de sa kom til Josef, tok han sine foreldre til seg, og sa: «Kom inn i Egypt i trygghet, om dette er Guds vilje.»

[100] Han tok foreldrene opp til seg pa tronen. Alle kastet seg ned for ham i ærefrykt. Han sa: «Far, dette er betydningen av mitt drømmesyn for lenge siden. Herren har gjort det til sannhet! Han viste meg godhet da Han befridde meg fra fengselet, og pa nytt da Han førte dere hit fra ørkenen etter at Satan hadde sadd uvennskap mellom meg og mine brødre. Herren finner utvei for det Han vil! Han er den Allvitende, den Vise

[101] Herre, Du har gitt meg herredømme, og Du har lært meg a tyde hendingene. Himlenes og jordens skaper, Du er min venn og beskytter, i denne verden og den hinsidige. Ta imot meg som Deg hengiven, og foren meg med de rettferdige!»

[102] Dette hører til beretningen fra det skjulte, som Vi apenbarer deg. Du var ikke hos brødrene da de enedes om sin plan og la opp rad

[103] Men folk flest tror ikke, hvor meget du enn ønsker det

[104] Du ber dem ikke om lønn for det du gjør. Det er bare tale om en paminnelse til all verden

[105] Hvor mange jærtegn er det ikke i himlene og pa jord som de gar forbi, og vender seg bort fra

[106] De fleste tror ikke pa Gud, uten samtidig a gi Ham medguder

[107] Føler de seg sikre mot en Guds straffedom som overdekker? Eller at timen plutselig inntreffer? Mens de intet aner

[108] Si: «Dette er min vei. Jeg kaller til Gud, og bygger pa klarsyn og innsikt, jeg og de som følger meg. Gud være lovet. Jeg er ingen avgudsdyrker!»

[109] Før din tid sendte Vi bare menn fra byene som Vi gav apenbaringer. Har de ikke dratt omkring pa jorden, og sett hva enden ble for folk som levde før dem. Sannelig, evighetens hjem er bedre for de gudfryktige. Forstar dere da ikke

[110] Men da sendebudene ble grepet av mismot, og tenkte at de kanskje hadde blitt forledet, da kom Var hjelp til dem! Og alle ble reddet som Vi bestemte. Var voldsmakt mot syndige mennesker kan ikke stanses

[111] I beretningen om dem er visselig noe a lære for dem som har hjertets forstand. Dette er ingen oppdiktet historie, men en stadfestelse av det som foreligger fra før, og en utlegging av det hele, som ledelse og nadesbevisning for folk som tror

[1] Dette er skriftens ord! Det som er apenbart deg av Herren er sannhet. Men folk flest tror ikke

[2] Gud er det som plasserte himlene der oppe, uten synlige støttepilarer. Derpa tok Han plass pa tronen. Han satte sol og mane i tjeneste. Enhver av dem løper med fastsatt tid. Han ordner med alle ting. Han klargjør ordet, sa dere ma fa visshet om møtet med Herrren

[3] Han er det som har utbredt jorden, og laget faste fjell og elver pa den. Alle frukter har Han skapt to og to i par. Og Han lar natten dekke over dagen. Sannelig, i dette er jærtegn for folk som tenker etter

[4] Og her finnes jordstykker ved siden av hverandre, vingarder, kornakrer, palmetrær parvis og enkeltvis, alt vannet med samme vann. Noe foretrekker vi fremfor annet som frukt. Sannelig, i dette er jærtegn for folk som forstar

[5] Om du undrer deg, sa er virkelig deres tale verdt undring. «Nar vi er blitt støv, skal vi da gjenreises i ny skapning?» Disse er det som fornekter Herren. Disse er det som far lenker om halsen. Disse er det som blir Ildens folk, og der skal de være og bli

[6] De maser pa deg om a paskynde det onde fremfor det gode. Det har dog inntruffet, før deres tid, eksempler pa timelig straffedom. Herren har visselig tilgivelse for menneskene tross all deres urett, men Herren er streng i straff

[7] De vantro sier: «Hvorfor er det ikke sendt ham et tegn fra hans Herre?» Du er bare en advarer. Ethvert folk har sin rettleder

[8] Gud vet om det enhver kvinne bærer i sitt liv, om det livmoren vil kaste, og om det den vil utvikle. Hos Ham har alle ting sitt mal

[9] Han kjenner det skjulte og det synlige, Han, den Store, den Opphøyde

[10] Det er det samme om noen hemmeligholder det han sier, eller taler apent, om han skjuler seg i natten eller star frem om dagen

[11] Enhver har et følge engler foran seg og bak seg, som passer pa ham pa Guds bud. Gud forandrer ikke et folks vilkar, før de forandrer seg selv! Om Gud tilsikter en refselse for et folk, kan det ikke avverges, og de har ingen unntatt Ham som tar seg av deres sak

[12] Han er det som lar dere se lynet med frykt og forventning, og Han lar de tunge skyer trekke opp

[13] Tordenen forkynner Hans pris, og englene, av ærefrykt for Ham. Han sender lynstralen og rammer med den hvem Han vil. Allikevel strides de om Gud. Han er sterk i voldsomhet

[14] Ham tilkommer den sanne bønn. De som de ber til utenom Ham, kan ikke bønnhøre dem det ringeste. Det er som a strekke ut hendene mot vannet for a fa det til munnen, det nar den ikke. De vantros bønn er helt forfeilet

[15] For Gud bøyer alle seg i himlene og pa jord, med eller mot sin vilje. Sa ogsa deres skygger om morgenen og om kvelden

[16] Si: «Hvem er himlenes og jordens Herre?» Si: «Det er Gud!» Si: «Har dere sa tatt andre hjelpere utenom Ham som ikke makter a gjøre seg selv verken gagn eller skade!» Si: «Er vel den blinde og den seende like? Er vel lys og mørke likt? Eller har de gitt Gud medguder, som har skapt som hans skaping, sa resultatet synes likt for dem?» Si: «Gud er alle tings Skaper! Han er den Ene, den Uovervinnelige.»

[17] Han sender vann fra oven, og dalene gjennomstrømmes etter sitt mal. Strømmen bærer skum pa overflaten, lignende skummet av det som legges i ilden nar man ønsker a lage smykker eller husgerad. Slik beskriver Gud det reelle og det verdiløse. Skummet forsvinner som bobler, mens det som gagner menneskene forblir pa jorden. Slik lager Gud lignelser

[18] De som hører pa sin Herre, har det beste i vente. Men de som ikke hører pa Ham, om de eide alt pa jorden dobbelt opp, ville de tilby det for a kjøpe seg fri. Disse far en slem avregning, og helvete blir deres herberge. Et sørgelig hvilested

[19] Er vel den som innser at det som er apenbart for deg av Herren er sannhet, lik den som er blind? Bare de som har hjertets forstand tenker etter

[20] de som oppfyller pakten med Gud, og ikke bryter inngatt forpliktelse

[21] som knytter det sammen som Gud har bestemt skal høre sammen, og frykter Herren og en hard avregning

[22] som viser standhaftighet og søker Herrens velbehag, som forretter bønnen og gir av det Vi har gitt dem, i det skjulte og apent, som møter ondt med godt, disse har i vente det endelige hjem, Edens haver

[23] Der vil de tre inn, og de rettskafne av deres fedre, og deres hustruer og barn. Englene kommer inn til dem gjennom alle dører

[24] «Fred være med dere for den standhaftighet dere viste!» Hvor herlig er det endelige hjem

[25] Men de som bryter pakten med Gud etter forpliktelsens inngaelse, som skjærer av det som Gud har bestemt skal høre sammen og stifter ufred pa jorden, de har forbannelsen i vente, og et sørgelig husly

[26] Gud skjenker rikelig underhold eller begrenser det til dem Han vil. De gleder seg over jordelivet, men jordelivet er i forhold til det hinsidige liv bare en kortvarig glede

[27] De vantro sier: «Hvorfor er det ikke sendt ham et tegn fra hans Herre?» Si: «Gud lar dem Han vil seile sin egen sjø, og leder til Seg de botferdige

[28] dem som tror, og hvis hjerter finner ro ved a komme Gud i hu.» Ja, ved a komme Gud i hu finner hjertet ro

[29] De som tror og lever rettskaffent, dem venter lykksalighet og et godt hjem

[30] Sa har Vi da sendt deg til et folk, mens folk før dem er gatt bort, for a forkynne for dem det Vi har apenbart for deg. Men de fornekter den Barmhjertige. Si: «Han er min Herre. Det er ingen gud unntatt Ham. Jeg forlater meg pa Ham. Til Ham gar min omvendelse.»

[31] Om det fantes lesbare ord (Koran) som kunne flytte fjell eller kløve jorden eller na de døde? Nei, heller ikke det ville nytte! Saken er i sin helhet i Guds hand. Vet da ikke de troende, at om Gud ville, kunne Han gi alle mennesker ledelsen? De vantro vil ikke opphøre a bli slatt av ulykken for det de har bedrevet, eller den vil sla til nær deres bosteder, slik at Guds løfte innfris. Gud bryter ikke sitt løfte

[32] Sendebud før deg er ogsa blitt spottet. Jeg gav de vantro en frist, men sa tok Jeg dem fatt. Og hvordan var Min straff

[33] Hva med Ham som vaker over alle for det de padrar seg? Allikevel setter de guder ved Hans side. Si: «Nevn deres navn! Eller vil dere fortelle Ham noe Han ikke vet pa jorden, eller nevnes med klare ord?» Nei, de vantros renker synes prydelige for dem, og de blir holdt borte fra veien. Den Gud lar seile sin egen sjø har ingen rettleder

[34] Dem venter refselse i jordelivet. Men det hinsidiges straff er visselig verre, og de har ingen som kan verge dem mot Gud

[35] Slik er paradiset som er lovet de gudfryktige: Bekker sildrer, frukt og skygge er a finne bestandig. Det er deres belønning som viste gudsfrykt. De vantros belønning er Ilden

[36] De som Vi har gitt skriften, gleder seg over det som er apenbart for deg. Noen særgrupper forkaster en del av det. Si: «Jeg er kun palagt a tjene Gud, og ikke gi Ham medguder! Til Ham kaller jeg menneskene, og til Ham vender jeg tilbake!»

[37] Sa har Vi da ogsa sendt dem apenbaringen som en rettesnor pa arabisk. Sannelig, om du følger deres innfall etter det som er blitt deg til del av visdom, sa har du ingen som tar seg av din sak eller verger deg mot Gud

[38] Vi har sendt sendebud før deg, og gitt dem hustruer og barn. Men intet sendebud kunne bringe et jærtegn uten Guds bifall! Hver tidsepoke har sin skrift

[39] Gud utvisker eller fastholder det Han vil. Hos Ham finnes skriftens opphav

[40] Og om Vi lar deg se noe av det Vi har stilt de vantro i utsikt, eller Vi tar deg hjem til Oss, deg paligger bare forkynnelsen. Vi tar oss av regnskapet

[41] Har de ikke merket at Vi er pa ferde i landet, og innskrenker det fra alle ender? Gud avgjør. Ingen kan omstøte Hans avgjørelse. Han er rask i avregningen

[42] De som levde før dem, smidde sine renker. Men Gud behersker alle renker. Han vet hva enhver fortjener, og de vantro vil snart fa vite hvem det endelige hjem tilkommer

[43] De vantro sier: «Du er ikke utsending!» Si: «Gud rekker til som vitne mellom oss, og hertil de som har skriftens kunnskap.»

[1] En skrift har Vi apenbart deg, sa du ma føre menneskene fra mørket til lyset med Herrens velvilje, til den Mektiges, den Lovpristes vei

[2] til Guds vei, Han, som alt i himlene og pa jorden tilhører. Ve de vantro for en hard straff

[3] dem som foretrekker jordelivet fremfor det hinsidige, som legger hindringer pa Guds vei og vil gjøre den kroket. Disse er kommet langt i villfarelse

[4] Vi har ikke sendt et sendebud uten i sitt folks sprak, sa han kan gjøre alt klart for dem. Sa lar Gud seile sin egen sjø dem Han vil, og gir dem Han vil ledelse. Han er den Mektige, den Vise

[5] Vi sendte Moses med Vare tegn: «Før ditt folk fra mørket til lyset, og paminn dem om Herrens dager.» I dette er sannelig jærtegn for den som er standhaftig og takknemlig

[6] Den gang Moses sa til sitt folk: «Kom i hu Guds godhet mot dere, da Han frelste dere fra Faraos folk, som hjemsøkte dere med onde plager, og drepte deres sønner, men lot kvinnene leve.» I dette la en stor prøvelse fra Herren

[7] Da Herren forkynte: «Om dere viser takknemlighet, vil Jeg gi dere mer! Men om dere viser utakknemlighet, sannelig, Min straff blir hard!»

[8] Og Moses sa: «Om dere er utakknemlige, dere, og alle som pa jorden er, sa er visselig Gud uavhengig og selvtilstrekkelig, verdig all pris.»

[9] Dere har vel hørt fortellingen om dem som levde før dere, Noas folk, Ad og Thamod, og dem som kom etter dem som bare Gud kjenner? Deres sendebud kom til dem med klar beskjed, men de satte hendene for munnen og ropte: «Vi fornekter det budskap dere er sendt med! Vi har foruroligende tvil om det dere kaller oss til!»

[10] Deres sendebud svarte: «Er det noen tvil om Gud, himmelens og jordens Skaper? Han kaller dere for a tilgi deres synder og gi dere en viss frist.» Og de sa: «Dere er bare vanlige mennesker som oss som prøver a holde oss borte fra det vare fedre dyrket. Legg frem en klar fullmakt!»

[11] Sendebudene svarte: «Vi er bare vanlige mennesker som dere, men Gud gir Sin nade til hvem Han vil av Sine tjenere. Det er ikke var sak a bringe dere en fullmakt, med mindre Gud samtykker. Pa Gud ma de troende forlate seg

[12] Skulle ikke vi forlate oss pa Gud, som har ledet oss pa vare veier? Vi skal bære det dere plager oss med! Pa Gud ma de fortrøstningssøkende fortrøste seg!»

[13] De vantro sa da til sine sendebud: «Vi skal fordrive dere fra vart land, eller dere far ga tilbake til var tro!» Sa apenbarte Herren for dem: «Vi skal visselig tilintetgjøre illgjerningsmennene

[14] og bosette dere i landet etter dem! Dette, for dem som frykter Min maktstilling og Min advarsel.»

[15] De bad om en avgjørelse, og enhver sta voldshersker ble gjort til skamme

[16] Foran ham er helvete, med sarveske a drikke, i sma slurker

[17] nesten uten a greie a svelge det. Døden er over ham fra alle kanter, men han kan ikke dø. Foran ham ligger en hard straff

[18] Slik forholder det seg med dem som fornekter Herren. Deres gjerninger er som aske for vinden en stormfull dag. De oppnar intet ved det de har prestert. Dette er villfarelse, langt fremskreden

[19] Innser du ikke at Gud har skapt himlene og jorden pa alvor? Om Han vil, kan Han la dere forga og frembringe en ny skapning

[20] Dette er ingen stor sak for Gud

[21] Alle vil tre frem for Gud! Da vil de svake si til de sterke og hovmodige: «Vi var deres følgesvenner, kan ikke dere na hjelpe oss av med litt av Guds straff?» Men de svarer: «Om Gud hadde veiledet oss, ville vi veiledet dere. Det spiller ingen rolle for oss om vi gir oss over eller bærer med talmod, vi har ingen tilflukt.»

[22] Satan sier nar saken er avgjort: «Gud gav dere et sant løfte. Jeg gav dere ogsa et løfte, men jeg svek dere. Jeg hadde ingen makt over dere. Jeg kunne bare kalle pa dere, og sa hørte dere pa meg. Skyld ikke pa meg, men skyld pa dere selv. Jeg kan ikke hjelpe dere, og dere kan ikke hjelpe meg. Jeg trodde ikke at dere tidligere satte meg pa linje med Gud.» De urettferdige gar en smertelig straff i møte

[23] Men de som tror og lever rettskaffent, vil bli ført inn i paradisets haver, hvor bekker sildrer. Her skal de være og bli med Herrens samtykke. Der lyder deres hilsen: «Fred!»

[24] Du har vel bemerket at Gud bruker lignelse for et godt ord? Det er som et godt tre, med fast rot og grenene inn i himmelen

[25] som gir sine frukter i sin tid med Herrens velvilje. Gud bruker lignelser for menneskene, sa de ma komme til ettertanke

[26] Et darlig ord er som et darlig tre, som slites opp av jorden, uten hold

[27] Gud befester dem som tror med det faste ord, i denne verden og det hinsidige. Gud lar de urettferdige seile sin egen sjø. Gud gjør det Han vil

[28] Du har vel lagt merke til dem som setter vantro istedenfor Guds nade, og bringer sitt folk i fortapelsens hus

[29] i helvete, hvor de møter Ilden? Et sørgelig sted a være

[30] Og de har gitt Gud likemenn for a lede bort fra Hans vei. Si: «Ha det sa bra! Deres endelikt er Ilden!»

[31] Si til Mine tjenere som tror at de skal forrette bønnen og gi av det som Vi har gitt dem, i det skjulte eller apent, før den dag opprinner hvor det ikke finnes kjøpmannskap eller vennskap

[32] Gud er det, som har skapt himlene og jorden. Han sender regn fra oven, og frembringer derved frukter som dere kan leve av. Han har stilt skipene til deres tjeneste, for a seile pa havet pa Hans bud. Han har stilt elvene til deres tjeneste

[33] og solen og manen som gar trutt i sine baner, og natten og dagen

[34] Han har gitt dere alt dere har bedt Ham om. Om dere ville telle Guds velgjerninger, kunne dere ikke regne dem opp! Men sannelig, mennesket er urettferdig og utakknemlig

[35] En gang sa Abraham: «Herre, gjør denne by til et trygt sted, og hold meg og mine barn borte fra a dyrke avguder

[36] Herre, de har ført mange mennesker pa villspor. Den som følger meg, tilhører meg. Om noen er ulydige mot meg, sa er Du tilgivende, naderik

[37] Herre, jeg har bosatt noe av mitt avkom i en dal hvor intet gror, ved Ditt hellige hus. Herre, matte de forrette bønnen, og la menneskenes hjerter føle velvilje mot dem. La dem fa frukt a spise, sa de ma vise takknemlighet

[38] Herre, Du kjenner til det vi skjuler og det vi bærer apent frem. Intet er skjult for Gud pa jorden eller i himmelen

[39] Gud være lovet som gav meg tross min alder Ismael og Isak. Sannelig, Herren hører min bønn

[40] Herre, la meg og mine etterkommere forrette bønnen. Herre, ta imot var bønn

[41] Herre, tilgi meg og mine foreldre og de troende pa regnskapets dag.»

[42] Regn ikke med at Gud overser det de urettferdige bedriver. Han gir dem bare utsettelse, til den dag de blir stive i blikket

[43] med halsen strukket og hodet reist, de blunker ikke med øynene, deres hjerter er tomme

[44] Advar menneskene mot den dag nar straffen kommer over dem! De som handlet ondt, vil si: «Herre, gi oss en liten utsettelse, sa vi kan høre etter Ditt kall, og følge sendebudene.» Har dere ikke svoret tidligere at det blir ingen slutt for dere

[45] Dere har bodd pa boplassene til dem hvis urett slo tilbake pa dem selv, og det ble klart for dere hva Vi gjorde med dem, Vi har laget eksempler for dere

[46] og de smidde sine renker, men Gud har hand om deres renker, selv om det var renker som kunne flytte fjell

[47] Tro ikke at Gud sviker Sitt løfte til Sine sendebud. Gud er mektig og innehar hevnen

[48] Den dag forvandles jorden til en annen jord, og ogsa himlene, og alle trer frem for Gud den Ene, den Uovervinnelige

[49] Pa denne dag vil du se synderne bundet sammen i lenker

[50] i kjortler av tjære, med ansiktene dekket av ild

[51] slik at Gud kan belønne enhver etter fortjeneste. Sannelig, Gud er rask i avregningen

[52] Dette er en meddelelse til menneskeheten, at de ma ta advarsel derved, og vite at Han er en Gud, sa alle med hjertets forstand ma tenke over det

[1] Alif Lam Ra. Dette er skriftens og den klare Korans ord

[2] Det kan vel være at de vantro ønsker at de hadde gitt seg over til Gud

[3] La dem spise og fornøye seg og leve i hapet, de far snart a vite

[4] Vi har aldri utslettet en by uten at den hadde sin skrevne bestemmelse

[5] Og intet folk kan foregripe sin frist eller utsette den

[6] Men de sier: «Du som har fatt formaningen sendt ned til deg, du er sannelig besatt

[7] Hvorfor har du ikke med englene til oss, om du snakker sant?»

[8] Men Vi sender ikke englene uten alvors grunn, og da far de ingen henstand

[9] Vi har apenbart formaningen, og Vi passer pa den

[10] Vi har sendt sendebud før deg, til henfarne folkegrupper

[11] Men ikke et eneste sendebud kom til dem uten at de holdt ham for narr

[12] Slik lar Vi den tilflyte syndernes hjerter

[13] De trodde ikke pa den, selv om de henfarnes vanlige skjebne forela

[14] Om Vi hadde apnet en port i himmelen for dem, sa de nar som helst kunne stige opp gjennom den

[15] sa ville de si: «Øynene bedrar oss! Vi er forhekset!»

[16] Vi har satt stjernebildene pa himmelen, og prydet den for dem som beskuer den

[17] Og Vi har befestet den mot enhver forkastet Satan

[18] unntatt den som stjeler seg til a lytte, og han blir forfulgt av en lysende flamme

[19] Vi har bredt ut jorden, og satt faste fjell pa den. Og Vi har latt alt mulig i rett balanse vokse frem pa den

[20] og gitt dere, og dem dere ikke trenger a forsørge, en levemate der

[21] Det finnes intet som ikke har sitt forradskammer hos Oss, men Vi sender det bare ned i bestemte mal

[22] Vi sender de skydrektige vinder og lar det regne fra oven. Sa gir Vi dere det a drikke. Det er ikke dere som har det i forvaring

[23] Vi er det som gir liv og lar dø, og Vi alene tiltrer arven

[24] Vi kjenner til dem av dere som kommer først, og dem som kommer sist

[25] Herren vil samle dem. Han er vis, Han vet

[26] Vi skapte mennesket av fuktig leire

[27] Dsjinnene hadde Vi tidligere skapt av flammende ild

[28] En gang sa Herren til englene: «Jeg vil skape mennesket av fuktig leire

[29] Nar Jeg har formet ham ferdig og innblast Min and i ham, sa fall til fote for ham.»

[30] Og englene falt ham til fote

[31] Unntatt Iblis (Satan). Han nektet a falle til fote sammen med de andre

[32] Gud sa: «Hva er det med deg Iblis, at du ikke faller ned som de andre?»

[33] Han svarte: «Jeg vil ikke falle et menneskevesen til fote som Du har skapt av fuktig leire.»

[34] Gud sa: «Ut med deg herfra! Du er forkastet

[35] Forbannelsen skal hvile over deg til dommens dag!»

[36] Han svarte: «Herre, gi meg frist til den dag de oppvekkes!»

[37] Gud sa: «Du far frist

[38] til en viss tids dag.»

[39] Han svarte: «Herre, fordi Du har latt meg komme galt av sted, sa vil jeg la alt fremtre prydelig for dem pa jorden, og jeg skal sannelig føre dem galt av sted alle sammen

[40] unntatt de av dem som er Dine oppriktige tjenere.»

[41] Gud sa: «Dette er en grei ordning for Meg

[42] men du skal ikke ha makt over Mine tjenere, unntatt de av dem som følger deg, som gar galt av sted!»

[43] Helvete skal bli møtested for dem alle

[44] Det har syv porter, og hver port er tildelt en del av dem

[45] Men de gudfryktige skal være blant haver og kilder

[46] «Tred inn med ’Fred’, og i sikkerhet.»

[47] Og Vi vil ta bort alt nag som finnes i deres bryst, som brødre skal de sitte overfor hverandre pa myke benker

[48] Ingen tretthet vil røre dem, og de vil aldri bli sendt bort derfra

[49] Fortell Mine tjenere at Jeg er den Ettergivende, den Naderike

[50] men at Min straff er den smertelige straff

[51] Og fortell dem om Abrahams gjester

[52] Da de tradte inn til ham, hilste de: «Fred!» Men han svarte: «Vi er redde for dere!»

[53] De sa: «Vær ikke redd! Vi har godt nytt til deg om en forstandig gutt.»

[54] Da svarte han: «Bringer dere meg godt nytt, skjønt høy alder har nadd meg? Hvilket godt nytt bringer dere?»

[55] De sa: «Vi bringer deg sannhets nytt. Gi ikke opp hapet!»

[56] Han svarte: «Hvem gir vel opp hapet om Herrens nade, unntatt de som farer vill?»

[57] Han fortsatte: «Og hva er sa deres anliggende, dere utsendinger?»

[58] De sa: «Vi er sendt til et folk av syndere

[59] unntatt Lots familie. Dem skal vi redde alle sammen

[60] unntatt hans kone. Vi har bestemt det slik. Hun vil bli av dem som blir tilbake.»

[61] Da utsendingene kom til Lots hus, sa han

[62] «Dere er fremmedfolk?»

[63] Og de svarte: «Nei, vi kommer til deg med det som de alltid tvilte pa

[64] Vi kommer til deg med sannheten, og vi er sannferdige

[65] Dra av garde, du og dine, i en nattetime, og følg du etter bak dem. Ingen av dere ma snu seg tilbake. Ga dit dere befales.»

[66] Og Vi meddelte ham denne beslutning, sa de vil være tilintetgjort før morgenen kommer, til siste mann

[67] Byens innvanere innfant seg med tegn pa glede, og han sa

[68] «Dette er mine gjester, gjør meg ikke vanære

[69] Frykt Gud, og bring ikke skam over meg!»

[70] De svarte: «Har vi ikke forbudt deg a ta imot alskens folk?»

[71] Han sa: «Her har dere mine døtre, om dere ma gjøre noe galt mot noen.»

[72] Sa sant du lever, de var helt blinde i sin rus

[73] Men skrallet tok dem ved soloppgang

[74] Vi snudde opp ned pa byen, og lot teglstein regne over dem

[75] Sannelig, i dette er jærtegn for de observante

[76] Den ligger ved en større vei

[77] Sannelig, i dette er tegn for de troende

[78] Folket i skogen var ogsa illgjerningsmenn

[79] Vi rammet dem med Var hevn. I begge er klar rettledning

[80] Folket i al-Hidsjer kalte sendebudene for løgnere

[81] Vi brakte dem Vart ord, men de vendte seg bort fra det

[82] De hugget seg boliger i fjellene for a være sikre

[83] Men skrallet tok dem ved morgengry

[84] Alt de hadde skaffet seg hjalp ikke

[85] Vi har skapt himlene og jorden og alt som mellom dem er pa alvor. Og timen vil inntreffe. Sa bær over, med en vakker overbærenhet

[86] Herren er Skaperen, den Allvitende

[87] Vi har gitt deg de syv vers i apningsbønnen som ofte gjentas, og den storslagne Koran

[88] La ikke ditt blikk strekke seg mot det Vi har gitt enkelte av dem til nytte og glede. Føl deg ikke trist pa grunn av dem. Senk din vinge overfor de troende

[89] Si: «Jeg er en klar advarer.»

[90] Sa som Vi har apenbart om dem som deler opp og gjør

[91] Koranen til et lappverk

[92] Ved din Herre! Vi skal trekke dem til regnskap alle

[93] sammen for det de har gjort

[94] Forkynn det du er palagt, og vend deg bort fra avgudsdyrkerne

[95] For Vi er tilstrekkelig for deg mot dem som driver ap

[96] som setter en annen gud ved Guds side. De skal fa a vite

[97] Vi vet at ditt bryst føles beklemt over det de sier

[98] Men utrop din Herres pris! Kast deg ned for Ham

[99] Tjen Herren til den sikre døden nar deg

[1] Guds ordning realiseres. Prøv ikke a paskynde det. Ære være Ham! Opphøyet er Han over alt de setter ved Hans side

[2] Han sender englene ned med Anden av Sin ordning over hvem Han vil av Sine tjenere: «Advar, at det er ingen Gud utenom Meg! Sa frykt Meg!»

[3] Han skapte himlene og jorden pa alvor. Opphøyet er Han over det de setter ved Hans side

[4] Mennesket har Han frembrakt av en sæddrape, og straks er han klart kranglevoren

[5] Husdyrene har Han frembrakt for dere. I dem er varme klær, nyttige ting, og dere spiser dem

[6] De er et vakkert syn for dere nar dere driver dem hjem om kvelden, og drar ut med dem om morgenen pa beite

[7] De bærer deres oppakning til steder dere bare med stor møye kunne na. Sannelig. Herren er velvillig, naderik

[8] Og hesten, muldyret og eslet for at dere kan ri, og som pryd. Han skaper mer enn dere vet

[9] Gud paligger omsorg for veien, men noen gar til siden. Om Han hadde villet, kunne Han vist dere alle til veien

[10] Han er det som sender vann fra oven, som drikke for dere. Ved dette vokser trær og kratt, hvor dere kan beite buskapen

[11] Og derved lar Han korn vokse, og oliven, palmetrær, druer og alskens frukt. Heri er sannelig jærtegn for folk som tenker

[12] Han har stilt i deres tjeneste natt og dag, sol og mane, og ogsa stjernene, til tjeneste ved Hans ordning. Heri er sannelig jærtegn for folk som bruker forstanden

[13] I det som Han har latt vokse frem for dere pa jorden av forskjellig sort, er det visselig jærtegn for folk som tenker etter

[14] Og Han har stilt havet i deres tjeneste, sa dere kan spise fersk føde, og hente ut av det prydsaker, som dere kan bære. Og du ser skipene plaske seg frem for at dere kan søke lykken ved Hans gunst, sa dere matte vise takknemlighet

[15] Han har satt faste fjell pa jorden, sa den ikke skal svaie med dere. Og elver og fremkomstveier, sa dere ma finne frem

[16] og landemerker. Og ved stjernene finner man rett vei

[17] Er vel Han som skaper som den som intet skaper? Vil dere ikke tenke etter

[18] Om dere vil telle Guds velgjerninger, kan dere ikke regne dem opp! Gud er tilgivende, naderik

[19] Gud vet om det dere skjuler, og det dere bærer apent frem

[20] De guder som menneskene pakaller utenom Gud, har intet skapt

[21] De er selv laget, døde er de, ikke levende, intet aner de nar alle gjenoppvekkes

[22] Deres Gud er en Gud! De som ikke tror pa det hinsidige liv, deres hjerter avviser, og de viser hovmod

[23] Gud vet uten tvil om det de skjuler, og det de bærer apent frem. Gud holder ikke av de hovmodige

[24] Om de blir spurt: «Hva har Herren apenbart?» Sa svarer de: «Fabler fra henfarne generasjoner!»

[25] Matte de pa oppstandelsens dag fa bære sin fulle byrde, og en del av deres som de har ført vill i sin uvitenhet! Ille er det de bærer

[26] De som levde før dem, smidde sine renker, men Gud angrep deres byggverk fra grunnen av. Taket falt ned over dem, og straffedommen kom over dem fra et hold de ikke tenkte seg

[27] Sa vil Han pa dommens dag gjøre dem til skamme, idet Han sier: «Hvor er mine medguder, som dere laget strid om?» De som har fatt innsikt, sier: «I dag overgar skam og ulykke de vantro

[28] som englene henter, mens de gjør urett som slar tilbake pa dem selv.» Og de foreslar fred: «Vi gjorde ikke noe galt!» «Jo, Gud vet godt om det dere bedrev

[29] Sa ga inn gjennom helvetes porter, og der skal dere være og bli.» De hovmodiges herberge er et bedrøvelig sted

[30] Til de gudfryktige sies det: «Hva har Herren apenbart?» – og sa svarer de: «Det som godt er!» De som gjør det gode har godt i vente i denne verden. Men det hinsidiges bolig er bedre! De gudfryktiges bolig er visselig herlig

[31] I Edens haver gar de inn, hvor bekker sildrer. Her far de alt de ønsker. Slik lønner Gud de gudfryktige

[32] dem som englene henter som gode mennesker, idet de sier: «Fred være med dere! Tred inn i paradiset for det dere utrettet.»

[33] Forventer de vantro at englene skal komme til dem, eller at Herrens ordning skal realiseres? Slik opptradte de som levde før dem. Gud gjorde dem ikke urett, men deres egen urett slo tilbake pa dem selv

[34] Det onde de gjorde rammet dem, og det de drev ap med innringet dem

[35] De som gav Gud medguder, vil si: «Om Gud hadde villet det slik, ville verken vi eller vare fedre dyrket noe annet enn Ham, og ikke erklært hellig noe utenfor Ham.» Slik gjorde ogsa de som levde før dem. Men paligger det vel sendebudene annet enn den klare forkynnelse

[36] Vi har sendt et sendebud til hvert folk: «Tjen Gud og hold dere unna avguder!» Og det var noen som Gud gav ledelse, og andre som villfarelsen tok. Bare reis omkring pa jorden og se hva enden ble for dem som holdt sannhet for løgn

[37] Om du har sterkt ønske om a rettlede dem, sa leder ikke Gud dem Han lar seile sin egen sjø, og de har ingen til a hjelpe seg

[38] De sverger sine dyreste eder ved Gud, at Gud ikke oppvekker den som dør. Jo, Han har gitt et bindende løfte! Men folk flest vet ikke

[39] Dette for a klargjøre det de var uenige om, og for at de vantro skal erkjenne at de for med løgn

[40] Nar Vi ønsker en ting, er Vart ord til den ganske enkelt: «Bli!» Og den blir

[41] De som utvandret for Guds sak, etter at de hadde lidd urett, vil Vi visselig gi et godt sted a være i denne verden. Men lønnen i den hinsidige er større, om de bare visste

[42] de som viser standhaftighet og forlater seg pa Herren

[43] Før deg har Vi sendt menn som Vi inspirerte, spør bare formaningens folk, om dere ikke vet

[44] med klar beskjed og med bøkene. For deg har Vi apenbart formaningen, slik at du kan gjøre klart for menneskene hva som er blitt dem apenbart, sa de matte tenke over det

[45] Kan vel de som smir onde renker, være sikre pa at Gud ikke lar jorden oppsluke dem, eller at straffedommen ikke kommer over dem fra et hold de ikke venter

[46] Eller at Han ikke tar dem fatt der de farter omkring uten at de kan forpurre det